Per B. Rekdal, æresmedlem i ICOM

For mange år siden ble jeg spurt på et seminar her i Norge om hva en skulle gjøre hvis den internasjonale ICOM-komiteen en var medlem av, ikke var noe å skryte av. Min anbefaling var å overta hele komiteen. Et kjepphøyt svar, men ikke urealistisk. ICOM er stedet der en kan nå frem hvis en vil og handler deretter. Der en kan bygge opp et globalt nettverk og prøve ut hvordan det er å arrangere en konferanse i et fremmed land, av og til på andre siden av kloden, i samarbeid med nye og uvante miljøer og kolleger.

Fortsett å lese Om internasjonale komiteer generelt og den internasjonale komiteen om etiske dilemmaer spesielt →

25th ICOM General Conference/ICR Annual Conference: «Regional museums encouraging sustainable use of cultural and natural heritage».

Roy Høibo, Ryfylkemuseet

ICR hadde lagt sitt «Off-site meeting» til Osaka på den femte dagen til generalkonferansen. Det blei eit møte med ein museumside som hadde si blømingstid her i landet for 40 år sidan, men som det seinare er blitt stillare omkring. I Osaka, derimot, levde ideen i beste velgåande. Presentasjonen av museet passa godt inn i det overordna temaet for generalkonferansen: «Museums as Cultural Hubs: The Future of Tradition».

Dei kalla det Hirano «Machigurumi» Museum eller Hirano Community-wide Museum etter bydelen Hirano som vi forsto er gamlebyen, «oldest township» i Osaka. Kanskje kan ein oversetta det til eit nabolagsmuseum, men dei snakka og om «Town Museum» sjølv om det er vanskeleg å assosiere det med eit ordinært bymuseum. Sentrum i museet var Dainenbutsu-ji, eit tempelkompleks midt i bydelen med bygg for kulturhusfunksjonar, og det var øvste presten ved eit anna tempel, Ryonin Kawaguchi ved Senkoji tempel som representerte og presenterte museet som «koordinator». Og templa var sjølvsagt nokså synlege element i bydelen, og viktige arenaer for mange aktivitetar, men det var ikkje det som var det viktigaste. Det sentrale i museumsideen var dei mange verkstadane, forretningane, privathusa og andre stasjonar som fall inn under museumsparaplyen.

Fortsett å lese ØKOMUSEET LEVER I JAPAN →

REISERAPPORT
fra en førstereis-deltaker i ICOM og ICME sammenheng

Káren Elle Gaup, Norsk Folkemuseum, Oslo

En verden av kontraster, perspektiver og kontakter

Når ICOMs mål er å “Through sessions, excursions, workshops, and more, participants will be able to engage with other museum professionals and enthusiasts to broaden their experience and understanding of museums around the world.”, så høres det veldig spennende ut og ikke minst nyttig faglig sett. Bli kjent med hvordan andre museumsansatte jobber, ulike prosjekt og få innsikt, kunnskap og inspirasjon til kanskje noe lignende i sitt eget land, på sitt eget museum.

Og etter konferansen, postulerer ICOM med at “ICOM Kyoto 2019, the 25th ICOM General Conference was a great success! More than 4500 participants from 120 countries and regions gathered in Kyoto to discuss and exchange ideas and experiences.“ Og det kan underskrives på at det faktisk var til å kjenne og føle på at det var mer enn 4500 museumsmennesker på konferansebygget. Kanskje litt i meste laget enkelte ganger slik at ting gikk litt sakte – spesielt matkøene. Men det var gledelig å se at det japanske vertskapet stilte med store mannskaper for å passe på at vi kom oss dit vi skulle og fikk det vi ønsket oss. De sto på metroen, på bussholdeplasser, gangveier og bygninger og viste oss vei til ICOM møtene og ekskursjonene. Fantastisk. Fortsett å lese Museums as Cultural Hubs: The Future of Tradition →

Leif Pareli, Norsk Folkemuseum

Min deltakelse på ICOM 2019 i Kyoto hadde tre formål: For det første er det både faglig og menneskelig givende å delta i slike konferanser, der man kan lytte til foredrag, diskutere med kolleger og ikke minst treffe gamle kjente og gjøre nye bekjentskaper. Slik var det også denne gangen. For det andre ønsket jeg, sammen med min kollega Káren Elle Gaup, å orientere, særlig i vår fagkomite ICME, om den siste utviklingen i det samiske tilbakeførings­prosjektet, Bååstede, noe som føyer seg inn i meget aktuelle konferansetemaer som dekolonisering og restitusjon. Dette fikk vi gjort, selv om vi ikke sto på det oppsatte programmet, fordi det ble avbud og dermed ledig tid på sesjonen om repatriering, der jeg var oppført som moderator. Vi kunne derfor snakke, litt improvisert, om selve prosjektet, og dessuten om de mange faktorer som truer samisk kultur utenfra, så som inngrep i tradisjonelle bruksområder fra gruvedrift, vindmøller og fiskeoppdrett. Alt i alt var dette for oss en meget vellykket sesjon.

Fortsett å lese Samer og aino, to urfolk i den moderne verden →