ICOMs Generalkonferanse i Kyoto 2019

Fra 1. til 7. september 2019 arrangeres ICOMs generalkonferanse i Kyoto, Japan. Konferansen er en ypperlig anledning til å bli kjent med ICOM-systemet, oppleve japanske museer, få faglig påfyll og etablere nettverk med museumskolleger over hele verden.

Les mer om generalkonferansen.

Siden Japan er langt borte og Norsk ICOM oppfordrer til stor norsk deltagelse på generalkonferansen, økes satsene for reisestøtte for denne konferansen. Den ordinære reisestøtten økes til kr. 10.000, med tillegg for de som har styreverv i ICOMs komiteer. Husk å søke innen 1. april, i år er det bare denne søknadsfristen som gjelder.

Les mer om reisestøtte. 

Foto: Pedro Szekely

Publikasjon: Mot nye relasjoner mellom museum og samfunn

ICOMs etiske regelverk er skrevet som et sett med grunnregler for museer og museumsansatte. Reglene er anerkjent og akseptert blant museer over hele verden og står som et referanseverk i bransjen. Mange land henviser til ICOMs etiske regelverk i sine museumspolitiske retningslinjer. Men museer er forskjellige, og de arbeider med svært ulike temaer. Et sett med regler som skal være gyldige for museer i hele verden, kan ikke gi utdypende rettledning for alle de problemstillinger musene arbeider med. Dette åpner for et behov for utdyping.

Museenes samfunnsrolle er i utvikling, og dette reiser nye etiske problemstillinger. I Norsk ICOM har vi sett at dette kan gi nye utfordringer i forhold til samtidsdokumentasjon av kontroversielle temaer, spesielt når man presenterer enkeltpersoners historie. Derfor har vi invitert en gruppe forfattere til å utdype dette temaet. Vi har også spurt ansatte ved norske museer om hvordan de arbeider med slike problemstillinger og hvilke erfaringer de har gjort seg. Resultatet er denne publikasjonen. Redaksjonskomiteen har bestått av to av Norsk ICOMs styremedlemmer, Kathrin Pabst og Eva D. Johansen, samt Executive Councils representant i ICOMs etiske komité, Merete Ipsen.

I boka finner man syv artikler som både oppsummerer status quo i Norge i dag og gir innblikk i arbeidet bak kulissene i fire utvalgte museer; Perspektivet Museum, Ryfylkemuseum, Gjenreisningsmuseet og Glomsdalsmuseet. En egen artikkel oppsummerer resultatene fra en spørreundersøkelse blant museumsansatte i Norge i slutten av 2015: Hvor utbredt er arbeidet som aktiv samfunnsaktør? Hvor viktig er personlige fortellinger i denne sammenhengen? Hvilke utfordringer opplever de ansatte som mest krevende å forholde seg til – og er resultatene verdt strevet?

Konkret finner du følgende artikler:

  1. Innledning: Museer som aktive samfunnsaktører av Kathrin Pabst, Eva D. Johansen og Merete Ipsen
  2. Givende, utfordrende og på vei til å bli innarbeidet. Resultater fra en spørreundersøkelse av Kathrin Pabst
  3. “Æ bruke ikkje å snakke så høgt om de her tingan” av Marianne A. Olsen
  4. Islam i bedehusland av Roy Høibo
  5. “Gråsoner” og “vrengte hjerter?” Tidsvitner og arkivmateriale som kilder til historieforskning på museum av Heidi Stenvold og Nina Planting Mølmann
  6. “Latjo drom” – den gode reisen? Glomdalsmuseets formidling av romanifolkets/taterens kultur og historie av Mari Østhaug Møystad
  7. Fra ICOMs etiske regelverk mot en ny museumsetikk? av Kathrin Pabst

Norsk ICOM inviterer museumsansatte til å bruke denne publikasjonen i sitt arbeid – og til å fortsette diskusjonen rundt etiske utfordringer. Vi i Norsk ICOM har tatt for oss ett tema. Samfunnet er i stadig endring, og dette reiser nye problemstillinger i museene. Dette gir grunnlag for nye diskusjoner – og kanskje behov for andre utdypinger av det etiske regelverket.

Last ned publikasjonen her: NyeRelasjoner

Download English Version NewRelations

Bli med i fellesskapet

Alle museer og personer med museumstilknytning som fyller ICOMs kriterier, kan søke medlemskap i ICOM. Man blir da medlem av ICOM internasjonalt samt av den nasjonale komitéen.Individuelle medlemmer kan (og bør) i tillegg også tilslutte seg en av de internasjonale fagkomitéene, ut fra eget interessefelt.

Personlig medlemskap kan innvilges personer som enten:

  1. er heltids- eller deltidstilsatt i et museum,
  2. er pensjonert fra slik stilling, eller
  3. har arbeid med museumstilknyttede oppgaver (begrenset tilgang til medlemskap).

Institusjonsmedlemskap kan innvilges museer som arbeider i samsvar med ICOMs definisjon av et museum.

Søknad om medlemskap: Ta utskrift av søknadsskjemaet, fyll ut og send til

Norsk ICOM
Universitetsgt 14
0164 Oslo.

Skjemaet må fylles ut på engelsk, fordi det skal videresendes til sekretariatet i Paris. Merk at av hensyn til styrebehandlingen i Norge skal stillingsbetegnelsen (position) også angis på norsk.

Oppgi også hvilken fagkomité du ønsker å tilhøre. Mer informasjon om komitéene finner du på ICOMs hjemmeside.

Der kan du også lese mer om fordelene ved medlemskap. Vi nevner kort: Deltakelse i internasjonale fagmiljøer, gratis eller billigere adgang til museer verden over, reisestøtte til ICOM-konferanser, ICOM-News og ICOM Study Series, rabatt på diverse publikasjoner, m.m.

Etiske problemstillinger

Alle museer som ønsker å være en del av ICOM, må følge ICOMs museumsetiske regelverk. Dette forplikter museet i måten som museet forsker på, forvalter og formidler sine samlinger.

Norsk ICOM ønsker også å være et sted for å diskutere museumsetiske spørsmål, og dette er et av de viktiste arbeidsområdene for Norsk ICOM.

Meld deg på ICOM Exhibitions 2026 Annual Conference i Québec

Meld deg på ICOM Exhibitions konferanse MOMENTUM – Museums, Exhibitions and Disruptions. Konferansen finner sted på Musée de la civilisation i Québec, Canada 4–8. oktober 2026.

Om konferansen:
The 2026 annual conference of ICOM Exhibitions will create a space for reflection, dialogue, and collaboration around the current and future challenges shaping exhibitions. The event aims to support innovation, encourage adaptation to change, and advance the work of the international museum community.

Program og påmelding finner du her.

On Human Behaviour – ICOM Nord Spring Conference in Reykjavík

20260514_083725

Tekst og foto av Eero Ehanti, styreleder for ICOM Nord regional alliance

Björk, the brilliant Icelandic musician, was sitting in the cafe of the Nordic house, where we were having our ICOM Nord spring conference. Such a small place, Reykjavík, I thought. She was lunching there while we talked about museum matters in our new larger regional alliance composition, now including the Baltic countries too. 

This is ICOM Nord, the Northern European element, voice and ear within the worldwide network of the International Council of Museums. 

‘I just saw Björk a few days ago in Venice, DJ’ing’, said Uula Neitola of ICOM Finland. Yes, it was the opening week of the Venice Biennale and we had all read and heard about the boycotts, resignations and disputes related to the presence of Russia and Israel.

It’s a world of fast movement of people, goods and ideas, but also of much distress and political turmoil. This was reflected in the Venice Biennale and the Eurovision Song Contest too, another significant event coinciding with our conference. Not to compare our event to either one of those, but we too, museum people, are in the politics and tensions spreading in the world, we cannot opt to stay out.

ICOM has reacted for instance with statements, the most recent of which is the very significant Call for the Protection and Respect of Human Lives and Cultural Heritage During Conflict.

It was a different time in 2019 when we met last time in Iceland. I remember a very good keynote about Arken Museum of Contemporary Art in Denmark, about their work with communities for instance. I looked into my notes from that day and found that I’d written down their vision: ‘the art museum shall support and strengthen the ethical dimension, humanism, and democracy in future Danish and international society”.

That vision definitely resonates still, seven years later. But something is different, the mood has changed and discussion has shifted. There’s way more risk preparedness, even readying for military conflict situations. Which some of our colleagues very nearby are facing very concretely. 

Decolonization is another important stream in today’s museum talk and that too was reflected in our conference in the beautiful Nordic House, drawn by the Finnish architect Alvar Aalto. 

Very homey for us Finns, being inside such architecture with its organic shapes and tones of warm wood and glazed deep blue tiles. Rows of handgrenade lamps, bronze door handles. We were fortunate to be welcomed there by Sabina Westerholm, Director of the Nordic House, who started our conference by presenting their many activities. Such a beautiful place to gather and a very apt one, for us ICOM Nord folks.

‘I always wanted to organize an event here’, Hólmar Hólm, ICOM Iceland Chair and ICOM Nord Secretary, who together with the ICOM Iceland team put this all together and even made beautiful, thoughtful graphics for it, a detail I much appreciate. Visuals matter, aesthetics too.

Antonio Rodriguez, the President of ICOM, greeted us through a video, reminding us all of the importance of the Nordic voice within the network, before we got to the keynotes, first of whom was Guðrún Nordal, Director of the Árni Magnússon Institute for Icelandic Studies, who told us about the living legacy that is the manuscripts which returned to Iceland from Denmark in a lengthy process. 

‘This is a world in words’, she said, of the Eddic poetry, sagas and scholarly texts written in Icelandic, from the 13th century onwards, a hugely significant body of human understanding, which is now kept in the institute just a stone-throw away from the Nordic House, in a spot of great historical significance. 

It used to be a football pitch. Spirit of place manifests in so many forms, and so does the significance of physical items. It was touching to see images of huge crowds of Icelanders welcoming those manuscripts back home in the port of Reykjavík. The very same manuscripts we saw later on in the Árni Magnússon Institute’s exhibition where they lay in the darkened display cases, in constantly rotating order to facilitate their preservation and continued accessibility.

Only old books? No, it’s identity and history too. 

When I later on walked in the breathtaking gorges of Þingvellir, where the North American and Eurasian tectonic plates meet – or actually drift apart, a few centimeters every year – I couldn’t help thinking of those manuscripts and the world in words they contain. The stories and also laws, which were set right here at Þingvellir, the very spot of the world’s oldest Parliament. 

Yes, places do matter and it makes a huge difference where items are located, who owns them and how they are made accessible and used. The way items live their life is what matters. We have a living legacy in our care.

Yes, in our care. We museum professionals do not own them, it’s just our turn to take care of them, it’s our watch. 

This is how I feel and it’s also how the ethics code for museums puts it, the code which is renewing right now.  

I read the draft text of the new code one morning in Reykjavík when the time difference once again woke me up way too early, all of it, really carefully. I liked it. There’s digitalisation, climate crisis and decolonizing points of view all throughout the text. It understands that museums are diverse and not all can easily comply with all of what’s stated in the code. I also like how it starts with society to point out that it is for the people we do museum work. One thing I particularly like is that science, traditions and belief systems of indigenous people and others are all equal in the code. This is not forcing Western museological thinking as the one true way.

And the code doesn’t call for truth or true information but reliable, credible, well-founded information, which is a good way to acknowledge that there seldom is a clear truth and museums should not claim to be those who hold and present it.

One thing the code states very clearly, and has always done so, is that museum professionals should not participate in any way in violations of human rights. This is so against anything museums stand for, as proponents of peace.

Yet, throughout history destruction of cultural heritage has been used as a means for military actions. Deliberate destruction and looting of sites and places of great societal importance is a strong weapon to weaken a people’s coherence and sense of belonging. It is still happening, right now.

ICOM Nord board member Søren la Cour Jensen gave a talk where he drew parallels between what’s happening in Ukraine right now and how the Greenland issue has been developing. He has first-hand experiences of both and it was chilling to understand how geopolitics affect people, communities and nations, museums too, eventually. This goes very deep to the core of humanity and sense of belonging and safety. From our point of view it steps very much on the grounds of international law and conventions and our very own code of ethics too.

What happens when ICOM members provenly break the code, the only document we all swear to respect when given the ICOM membership?

Nothing. So far, that is how we at ICOM Nord see it, and this issue took the largest part of our board meetings in Iceland. Now that the ethics code is being renewed – we truly hope that it is voted to power in the upcoming annual meetings in Paris – it is a momentum to turn gazes on how our organization acts when individual members breach it. What are the consequences, what is the process? No matter where, in which nodule of this huge museum network of ours, there should be a process to handle it.

This is a discussion ICOM Nord now sets to initiate, with the Executive Board of ICOM, in good cooperation with other regional alliances and committees

It’s a discussion that needs to be continued. We need to fight for our code and keep on the track of peace-work which is essentially what ICOM exists for, I believe. Because it’s under threat, the cultural heritage in our care, both physical and digital. 

‘Our museums’ databases have been cyber-attacked and it’s caused financial loss of hundreds of thousands of Euros and corruption of data’, said Katrīna Kūkoja of ICOM Latvia and ICOM Nord board member. Yes, it’s a chilling, worrying moment right now.

IMG-20260514-WA0006 (1)

On my last morning in Reykjavík I ran by the ocean towards a distant lighthouse I found on the map, keeping an eye on possible whales. I thought that I might climb up to the lighthouse and yell my worries to the roaring ocean, here at the very Northern tip of Europe, just like the man in Wong Kar Wai’s beautiful movie Happy Together sets to do, in a lighthouse in the very Southern tip of America.

As I ran towards the lighthouse, I listened to Björk’s Human Behaviour, the hypnotic rhythmic song I remember loving on MTV back in the 90s.

“If you ever get close to a human

And human behaviour

Be ready, be ready to get confused

There’s definitely, definitely, definitely no logic…”

She got it, there seems to be no logic in some human behaviour on this planet right now.

Eventually, I couldn’t climb the lighthouse, it was closed. And the ocean, it didn’t roar. Almost dead calm. No whales.

 

Museums Uniting a Divided World – Den internasjonale museumsdagen 2026

18. mai markeres den internasjonale museumsdagen over hele verden.  Dagen ble etablert av the International Council of Museums (ICOM) i 1977 med formål om å øke offentlighetens bevissthet om museenes rolle i samfunnet.

Årets tema er Museums Uniting a Divided World og fremmer museenes potensiale som brobyggere mellom kulturelle, sosiale og geopolitiske grenser gjennom dialog, forståelse, inkludering og fred i og mellom felleskap verden over. Målet er ikke å hviske ut forskjellene, men å skape rommene hvor ulike grupper kan komme sammen og møte forståelse og respekt.

Temaene for den internasjonale museumsdagen tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål. Årets bærekraftsmål er:

  • Bærekraftsmål 10: Mindre ulikhet – Redusere ulikhet i og mellom land
  • Bærekraftsmål 16: Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner – Fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle, og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer
  • Bærekraftsmål 17: Samarbeid for å nå målene – Styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling

Les mer om den internasjonale museumsdagen her: Museums Uniting a Divided World – International Council of Museums – International Council of Museums

Planlegger ditt museum aktiviteter i anledning den internasjonale museumsdagen? ICOM har et interaktivt kart som samler de ulike aktivitetene som finner sted denne dagen. Delta her: IMD 2026 – Museums Uniting a Divided World

Dagen markeres også på sosiale medier. Bli med og følg den internasjonale markeringen på sosiale medier med #IMD2026

 

IMD_World_EN

Innkalling til årsmøte 2026 i Kirkenes

Velkommen til årsmøte for Norsk ICOM 2026!
Årsmøtet avholdes tirsdag 14. april 16:45—17:45 på Thon Hotel Kirkenes, i forbindelse med Det nasjonale museumsmøtet i Kirkenes. 

Vi gjør oppmerksom på at det er fullt mulig å delta på årsmøtet i Norsk ICOM uten å melde seg på Norges museumsforbunds øvrige program.

Stemmefullmakt:
I henhold til vedtektene §14 kan hver stemmeberettiget møte med stemmefullmakt for inntil to fraværende medlemmer. Fullmakten må inneholde opplysningene nedenfor og sendes senest 09.04.26 på
e-post til maja.musum@randsfjordmuseet.no
– Undertegnede medlem (oppgi ICOM medlem nr.) gir med dette (navn)  fullmakt til å stemme for meg på årsmøtet i Norsk ICOM 14.04.2026

Agenda for årsmøtet

Agenda for Årsmøte Norsk ICOM, 2026
Last ned agenda her

Stad: Kirkenes
Dato: 14.04.2026
Tid: 16:45 – 17:45

Sak 1-2026: Val av dirigent og protokollkomité

Godkjenning av innkalling, dagsorden og eventuelle

fullmakter

Sak 2-2026: Årsmelding 2025
Se årsmeldingen her

Sak 3-2026: Rekneskap 2025
Se rekneskap her

Sak 4-2026: Budsjett 2026, inkl. arbeidsmål og kontingent

Sak 5-2026: Orientering om prosjekt

  • Etisk regelverk
  • Samisk kulturarv/filmprosjekt
  • ICOM-CC Triennalen 14.-18. september 2026 ved Nasjonalmuseet

 

Sak 6-2026: Museumsdefinisjonen, høyringsresultat. Endring av omsetjinga i tråd med resultat frå høyringa.

Sak 7-2026: Eventuelle forslag og saker fremja av medlemene eller styret

Frå styret:

Sak 7.1 Det er ønskjeleg at årsmøtet godkjenner ei endring av namnet Norsk ICOM til ICOM Norge.

Sak 8-2026: Val av styre, revisor og valkomité
Se valkomiteens innstilling

Sak 9-2026: Val av årsmøtestad 2025

Bådåddjo/Buvvda musea og museumsetisk samarbeid

Under kulturhovedstadsåret 2024 valgte Bymuseet i Bodø (Nordlandsmuseet) i samarbeid med Árran å være et samisk museum Bådåddjo/Buvvda musea 2024. 9 pitesamiske gjenstander fra Árrans Bååstede-samling ble utstilt. Prosjektet var inspirert av «There Is No Sámi Dáiddamusea» i Tromsø i 2017, og samtidig en konkret oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som ble publisert i 2023. Samarbeidet mellom Bymuseet og Árran synliggjorde en rekke etiske problemstillinger knyttet til møte med kritikk og konflikt i lokalsamfunnet.

Å formidle urfolks kulturarv i en by der det samiske ellers ikke er så synlig krevde høy faglig integritet og mot av museet, samtidig som det krevde tid til å høyne kompetansen. Museene valgte å være en stemme og kunnskapskilde for den mer usynlige historien på tross av hatske kommentarfelt. Mye av innholdet i utstillingene dette året ble gjort med bidrag fra samiske tradisjonsbærere, som sjeldent opplever egen kulturarv på museer. Det bidro til at muset ble mer relevant for flere.

En annen etisk problemstilling som ble synliggjort var hvorvidt et museum er i stand til å forvalte samisk eller nasjonale minoriteters kulturarv med begrensende ressurser. Internasjonale konvensjoner er derimot tydelige på at det skal legges til rette for at disse gruppene kan forvalte egen kulturarv. Det er viktig at de små museene får rammer og mulighet til å bygge opp egen kompetanse og kapasitet, gjerne i samarbeid med andre større institusjoner.

Etikk spiller en sentral rolle i museumsarbeid. Museumsetikk er et krevende felt fylt av gråsoner og vurderinger. Ofte brukes ICOMs etiske regelverk som en yttergrense: disse etiske grensene må vi som museumsansatte holde oss innenfor. I virkeligheten er det etiske arbeidet i den praktiske museumsverdagen fylt av usikkerhet, nye problemstillinger og ukjente etiske grenseoppganger. I museumspraksisen er det ikke alltid åpenbart hva som er etisk riktig.  ICOM Norge ønsker å styrke den etiske refleksjonen i det daglige arbeidet, og gjøre museumsetisk arbeid til noe mer enn yttergrenser. Gjennom filmer som tar utgangspunkt i konkrete problemstillinger og konkrete prosjekter ønsker vi å bidra til en levende diskusjon blant alle våre museumskolleger. ICOM Norges filmer kan brukes som utgangspunkt til interne møter, debatter, fagdager eller andre museumsfaglige sammenhenger.

Filmen er produsert av HACIENDA for ICOM Norge.

Den 21ste ICOM-CC Triennalen avholdes i Oslo – Early bird-pris frem til 15.mai

14.–18. september holdes ICOM-CC (International Council of Museums – Committee for Conservation) sin 21. triennale i Oslo. Frem til 15.mai kan du bestille billetter til Early bird pris. Detaljert program annonseres snarlig. Følg med her.

Om konferansen

ICOM-CC (International council of museum – committee for conservation) er med sine over 5000 medlemmer den største av komiteene i ICOM. ICOM-CC’s Triennaler har historisk samlet mellom 550-1300 deltagere fra alle verdensdeler, for å dele ny forskning og både bygge eller styrke sine internasjonale nettverk. Norske museer og forskningsinstitusjoner har sammen arbeidet for å arrangere konferansen som avholdes 14-18. september 2026. Vi bruker anledningen til å løfte frem de mange store satsningene som har vært de siste årene innen kunst- og kulturminnefeltet både i Oslo, hvor konferansen skal holdes, men også nasjonalt. I helgene før og etter konferansen vil deltagerne ha mulighet til å delta på 22 faglige ekskursjoner fra Kristiansand i sør til Alta i nord. Vi håper og planlegger for 1000 deltagere fra alle verdensdeler.

Konferansen ønsker å sette fokus på hvorfor og for hvem vi bevarer kulturarven vår – samt hvordan. Den nasjonale organisasjonskomiteen, som koordineres av Nasjonalmuseet, samarbeider tett med styret i ICOM-CC. Det er de 21 arbeidsgruppene i ICOM-CC som er ansvarlige for å gjennomføre fagfellevurdering av det faglige programmet, og det produseres et open access preprint volume, som deles kort tid etter konferansen. Den nasjonale organisasjonskomiteen har i samarbeid med styret jobbet frem et halvdagsprogram med keynotes og en panelsamtale hvor inviterte konservatorer og museumslederes fokus på bruk av urfolksperspektiver og samhandling med lokalbefolkningen står i sentrum.

Les mer på www.icom-cc2026.org

Logobilde ICOM-CC Triennale 2026

Flere ICOM-komiteer søker nye medlemmer – frist 1. mars!

Flere av ICOMs faste komiteer søker nye komitémedlemmer:

Komiteene spiller en avgjørende rolle i å støtte ICOMs styring og fremme profesjonelle standarder innenfor det globale museumsmiljøet. Medlemmer av komiteen har en unik mulighet til å bidra med sin ekspertise, samarbeide med kollegaer og bidra med å forme ICOMs retningslinjer og arbeid.

Alle individuelle ICOM-medlemmer kan søke om å bli komitémedlem. Søknadsfrist er 1. mars 2026.

Søknadskjema sendes inn via ICOMs Member space.

 

Høring om oversettelse av museumsdefinisjonen

Norsk ICOM inviterer til høyring om den norske omsetjinga av museumsdefinisjonen vedteken av International Council of Museums (ICOM) i 2022. Høyringssvara vil danne grunnlag for forslag til revidert norsk omsetjing av museumsdefinisjonen vedteken av International Council of Museums (ICOM) i 2022. Forslaget vil bli lagt fram for handsaming på Årsmøtet i Norsk ICOM i april.

Bakgrunn og formål

Museumsdefinisjonen er eit sentralt normativt og fagleg grunnlag for museum, både nasjonalt og internasjonalt. Den norske omsetjinga må vere presis, fagleg forankra og språkleg tydeleg, samstundes som ho reflekterer intensjonane i originalteksten. Det er særleg tydinga av ordet «heritage» som er omsett med «kulturarv» som er problematisk. «Kulturarv» femnar ikkje «naturarv» slik som «heritage» som dekkar begge.  

Høyringsspørsmål

Vi ber særleg om innspel til følgjande punkt:

1. Er den norske omsetjinga fagleg presis i høve til originalteksten med omsyn til kultur- og naturarv?

  1. Eventuelle alternative forslag til formuleringar. 

Frist og innsending

Høyringsinnspel blir sende skriftleg per e-post.

Frist for innsending: 1. mars 2026
Kontaktperson: Sigrid Stenerud Steien
E-post: sekr@icom-norway.org

 

Museumsdefinisjonen – språkversjonar

  1. Norsk versjon

Et museum er en permanent, ikke-profittbasert institusjon i samfunnets tjeneste, som forsker på, samler inn, bevarer, fortolker og stiller ut materiell og immateriell kulturarv. Museer er åpne for publikum, tilgjengelige og inkluderende, og fremmer mangfold og bærekraft. De opererer og kommuniserer etisk, profesjonelt og med deltakelse fra lokalsamfunnene, og tilbyr varierte opplevelser for utdanning, glede, refleksjon og kunnskapsdeling.

 

  1. Svensk version

Ett museum är en permanent, icke-vinstdrivande institution i samhällets tjänst som forskar om, samlar in, bevarar, tolkar och ställer ut materiellt och immateriellt kulturarv. Museer är öppna för allmänheten, tillgängliga och inkluderande, och främjar mångfald och hållbarhet. De verkar och kommunicerar etiskt, professionellt och med delaktighet från samhällena, och erbjuder varierade upplevelser för utbildning, nöje, eftertanke och kunskapsdelning.

Ny svensk versjon vedtatt av styret i ICOM Sverige 2025:
Ett museum är en permanent institution utan vinstintresse som bidrar till samhället, som forskar, samlar in, bevarar, uttolkar och ställer ut materiellt och immateriellt natur- och kulturarv. Museer är öppna för allmänheten, tillgängliga och inkluderande och främjar mångfald och hållbarhet. De verkar och kommunicerar etiskt, professionellt och med bred delaktighet, samt erbjuder allsidiga upplevelser för utbildning, nöje, reflektion och delning av kunskap

 

  1. Version française (original)

Un musée est une institution permanente, à but non lucratif, au service de la société, qui mène des recherches, collecte, conserve, interprète et expose le patrimoine matériel et immatériel. Les musées sont ouverts au public, accessibles et inclusifs, et favorisent la diversité et la durabilité. Ils fonctionnent et communiquent de manière éthique et professionnelle, avec la participation des communautés, et offrent des expériences variées à des fins d’éducation, de plaisir, de réflexion et de partage des connaissances.

Reisebrev frå 27th ICOM General Conference

Atle Ove Martinussen, styreleder ICOM Norge
Dubai (12.–14. november 2025)

Rapport Dubai 1

Den 27. generalkonferansen til ICOM (International Council of Museums) blei arrangert i Dubai 12.–14. november 2025. Hovudtemaet var “The Future of Museums in Rapidly Changing Communities”, med tre faglege pilarar: Preserve, Adapt og Catalyse. Konferansen samla museumstilsette, forskarar, kulturarbeidarar og internasjonale fagmiljø frå heile verda. Heile 4 500 delegatar var tilstades på generalforsamlinga.

Her kjem eit samandrag frå ICOM Norge si deltaking på den 27. generalkonferansen til International Council of Museums (ICOM) i Dubai — eit inspirerande og tankevekkande opphald. Eg har også inkludert litt frå vår nordiske samling på “Nordic Mingle” i The Irish Village Dubai.

Om konferansen
Konferansen vart halden på Dubai World Trade Centre i perioden 12.–14. november 2025, med tillegg av internasjonale komité- og nettverksdager 15.-17. november. ICOM 2025+2ICOM 2025+2 Tema for konferansen var “The Future of Museums in Rapidly Changing Communities” (Musea si framtid i raskt endrande samfunn). ICOM 2025+2ICOM 2025+2

Tre undertema var knytt til hovedtema:

Tre hovuddagar for vitskaplege program hadde følgjande overskrifter:

  • Dag 1 (12. november): Preserve – korleis museum tar vare på historiar, autentisitet og samfunnsendringar. ICOM 2025+1
  • Dag 2 (13. november): Adapt – korleis museum tilpasser seg endra samfunnsverdiar, demografi og publikum. ICOM 2025+1
  • Dag 3 (14. november): Catalyse – korleis museum kan katalysera mogelegheitar og håndtera sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringar. International Council of Museums+1

Høgdepunkt frå sesjonane
Her er nokre utvalgte moment som var særleg interessante for vår praksis og prosjektsamarbeid:

  • Dag 1 / Preserve: Fokus på kva for historiar og kulturuttrykk musea prioriterer – særlig relevant for vårt arbeid med kulturarv, lokalhistorie og handverkstradisjonar. Papers om immateriell kulturarv og migrasjon var fremtredande.
  • Dag 2 / Adapt: Mange døme på museum som reposisjonerar seg i møte med generasjonsskifte og digitalisering — spesielt ungdommen si deltakiing og publikumsarbeid fekk mykje merksemd.
  • Dag 3 / Catalyse: Diskusjonar om korleis museum kan bidra til samfunnsutvikling, berekraft og teknologisk innovasjon; utfordringa var å bevara «autentisitet» samstundes som man omfamna nye formidlingsmåtar.
  • Ein sesjon om etikk og teknologi — til dømes korleis bruk av AI, sosiale media og digitale verktøy utfordrar musea si rolle som samfunnsinstitusjon. ICOM ICME
  • Mange workshops og masterklassar: Bruk av nye metodar for engasjement og deltaking – nyttig å sjå korleis andre gjer dette.

Nettverk og nordisk samling: “Nordic Mingle”
Eit etterlengta innslag var nettverksmøtet mellom de nordiske landa (Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island) og Baltikum – samla under eit uformelt «Nordic Mingle», på The Irish Village Dubai i Dubai. Baltikum er no innlemma i den regionale alliansen ICOM Nord.

Her fekk vi høve til å:

  • Utveksla erfaringar på tvers av land om prosjektarbeid, finansiering, kulturarv og musealt samarbeid.
  • Diskutere felles utfordringar – f.eks. små museum med begrensa ressursar, digitalisering, ungdomsengasjement – og korleis vi kan styrke samarbeid nordisk/baltisk framover.
  • I tillegg hyggeleg samvær med god mat og drikke. Fin anledning til å bli kjent med dei baltiske medlemmene i den regionale alliansen. Det kan bli spennande samarbeid vidare i den regionale alliansen.

Open Nordic Session
Eit viktig nordisk bidrag til konferansen var Open Nordic Session, der fagfolk frå dei nordiske landa presenterte pågåande arbeid og utfordringar i musea våre. Underteikna heldt der ein keynote:
“In museums we trust?” – Tillit som museal infrastruktur
Det var ein invitasjon til nordiske kollega om å vera med å laga eit nordisk event i 2027 om tillit – «In museums we trust?»
I foredraget tok eg opp korleis tillit er sjølve bærebjelken i musea sitt samfunnsoppdrag:

  • Tillit til kunnskapen: Musea forvaltar både fagleg autoritet og kollektiv hukommelse. Eit museum utan tillit er berre ein bygning med gjenstandar.
  • Tillit til prosessane: Innsamling, formidling og forsking krev metodeintegritet og openheit. Transparens og etiske standardar styrkar tilliten.
  • Tillit i eit fragmentert samfunn: Politisering av kulturarv, sosiale media og kommersielt press trugar musea si stilling som formidlingsarena. Prinsippet om armlengds avstand er viktig.
  • Avsluttande utfordring: “Kva må til for at musea skal oppretthalda den gode tilliten vi har i dag?

Nordic Mingle – The Irish Village Dubai
Eit sosialt og fagleg høgdepunkt var den nordiske og baltiske samlinga “Nordic Mingle”, arrangert på The Irish Village Dubai.

Her deltok museumskollegaar frå Noreg, Sverige, Danmark, Finland, Island, Estland, Latvia og Litauen.

Møtet gav eit uformelt, men svært fruktbart rom for å:

  • diskutere nordisk samarbeidskultur og felles utfordringar
  • utveksle erfaringar om immateriell kulturarv, beredskap, etikk og digitalisering
  • byggje konkrete broar mot felles prosjekt og framtidige søknader

Fleire ville også vidareføre diskusjonen frå foredraget mitt om tillit. Det var stor vilje til å vera med å arrangere eit nordisk event i Oslo i 2027 «In museums we trust?

Oppsummering– kva tar vi med oss heim?

  • Betydninga av tillit som både fagleg og etisk fundament for museumsarbeid.
  • Nye nordiske og baltiske nettverk – gode utsikter til felles prosjekt.
  • Behov for å synleggjere musea si rolle som katalysator i lokalsamfunn.Rapport Dubai 5
Rapport Dubai 4
Opning ved avtroppande president i ICOM, Emma Nardi
Rapport Dubai 6
4500 delegater deltok på Generalkonferansen i Dubai
Rapport Dubai 7
Styreleiar Atle Ove Martinussen og sekretær Maja Musum i ICOM Norge på plass
Rapport Dubai 8
Den regionale alliansen ICOM Nord styrka med dei baltiske landa
Rapport Dubai 9
Dubai
Rapport Dubai 10
Dubai hamn

 

Etikktur til Emiratene – et reisebrev

Av Maja Musum, styremedlem Norsk ICOM

For et år siden var jeg ganske bestemt på at det eneste rette for den norske fløyen av International Council of Museums, ICOM Norge, var å boikotte ICOMs generalkonferanse. Denne uken har jeg blitt museumsfaglig inspirert (og imponert) av Hennes Høyhet Sheikha Latifa bint Mohammed bin Rashid Al Maktoum. Og jeg har bekymret meg over norske (og europeiske) museers fremtid.

Noe har med andre ord skjedd. Kanskje det er slik propaganda virker?

Med fare for å bli oppfattet som museenes Glenn Diesen vil jeg dele mine grublerier med resten av ICOM Norges medlemmer (det vil i praksis si ansatte ved alle norske museer), siden mange fremdeles mener – slik jeg gjorde for et år siden – at vi ikke burde deltatt.

20251112_115042-scaled-e1769077595863-696x510
INSPIRERENDE: Overraskende nok for henne selv ble Musum bade faglig inspirer og imponert av Hennes Høyhet Sheikha Latifa bint Mohammed bin Rashid Al Maktoum.

Det ICOMske problem

For å begynne med det enkleste: kritikken. Dubai er et diktatur, og i ICOM Norges uttalelse fra august i år la vi særlig vekt på følgende problematiske forhold: De forente arabiske emirater (FAS) har en historikk med omfattende menneskerettsbrudd. Ytringsfriheten er begrenset, rettsstatlige prinsipper håndheves ikke, og migrantarbeidere utnyttes systematisk. Nå kan vi også legge våpenstøtte til folkemord i Sudan til på lista .

I tillegg forhindrer myndighetene internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner å granske menneskerettighetsbrudd i landet og jobber systematisk med å styrke landets omdømme internasjonalt gjennom nasjonale utviklingsplaner med å fremstå som et fremoverlent samfunn. Akkurat slik Dubai lyktes med i gjennomføringen av ICOM General Gonference(GC). Det ene statsoverhodet etter den andre kom opp på scenen, og kulturministre fra Egypt til Bahrain var på plass. Sheihka Latifas Instagram avslører at konferansen ble benyttet til aktiv møtevirksomhet, og jeg kniste i skjegget over den hjemlige debatten om at museer ikke er politiske aktører. In our dreams.

Vel så viktig, nå som GC 25 er historie, er kritikken av ICOM. Det er bekymringsverdig at ICOM GC nå har blitt så stort at det knapt finnes land som har penger og plasser til å arrangere konferansen. Ordet på gata var at det kulturelt mer interessante Abu Dhabi var den foretrukne vertsstaten, men siden Abu Dhabi var «for liten», måtte den flyttes til Dubai. ICOM GC har ennå ikke blitt arrangert på det afrikanske kontinentet, og da jeg snakket med våre ICOM-kollegaer fra Namibia, var deres vurdering at det var økonomisk umulig slik konferansene er nå. Det nylig etablerte ICOM Africa kan kanskje, i samarbeid, få det til.

Det burde være et mål for ICOMs nye styre å søke mot nedskalering og edruelighet for fremtidens GC. Selv om det å samle tusenvis av mennesker fra hele verden krever sin logistikk, er det ikke utenkelig at det er mulig å gjøre det betraktelig mer nøkternt enn hva som er tilfellet nå.

20251112_181344-696x696
STORSLÅTT: Det må være mulig å gjennomføre ICOMs generalforsamling på en smule mer nøkternt vis enn hva som nå er tilfelle.

Nordisk eksepsjonalisme og ondskapens akse

ICOM Norge landet, etter en lang runde, på å ikke boikotte. Jeg reiste likevel ned med mitt norske syn på Dubai i bagasjen: Stedet der lettkledde influensere kan posere i et patriarkalsk regime. Der verdighet og arabisk gjestfrihet er idealer i en stat som er kjent for tortur og folkemord. Der det hersker en besynderlig blanding av hyperkapitalisme, diktatur og religiøs konservatisme.

Gjennom konferansen klarte Dubai på elegant vis å få disse motsetningene til å fremstå helt naturlig, som en forlengelse av deres kulturhistorie som et mangfoldig møtepunkt for handel mellom alle folk og verdenshjørner. Dollar og dirham diskriminerer ikke, og alle minoriteter og religioner er velkommen i et neoliberalt mangfoldsnarrativ, slik ledende politiske stemmer solgte det inn. Alle nasjoner har sine narrativer, men det vanskelige i Dubai var at det ikke var noe rom for å utfordre disse narrativene. Jeg turte hverken spørre, grave eller konfrontere. Det har jeg fortsatt et behov for, og jeg håper vi kan forfølge disse spørsmålene med ICOM nå i etterkant.

Atle-Ove-Martinussen-og-Maja-L-Musum-696x325
NORGE PÅ PLASS: Styreleder i Norsk ICOM Atle Ove Martinussen og styremedlem Maja Musum deltok på generalkonferansen i 2025. Mange andre i Norge holdt seg hjemme.

Jeg vil ikke bagatellisere kritikken av FAE, men syns likevel det er interessant at spørsmålet om boikott, så vidt jeg har klart å finne ut av, kun har vært drøftet i ICOM Norden. (80 % av ICOMs medlemmer stemte for å ha generalforsamlingen i 2025 i Dubai).

Hva handler denne forskjellen om, dersom vi ikke legger til grunn at folk utenfor Skandinavia er mer vennligstilt til diktatur og tortur? Jeg tror en forklaring er at hva og hvem vi oppfatter som the bad guys, påvirkes av vår verdensanskuelse.

Da jeg kom hjem, var nyhetene preget av Mohammed Bin Salmans besøk hos Trump. Aftenposten trykket karikaturer av den saudiarabiske kronprinsen i bloddryppende thobe med overskriften «har vasket av seg blodstanken med dollar».

Samtidig fortalte NRK at «USA og Europas bistandskutt kan koste over 22 millioner liv de neste årene». Vi selger olje og produserer så mye våpen at Raufoss har blitt reneste Klondyke her hjemme. Legg til NATO, Fosen, Libya og noen hundre år med kolonitid, og det er kanskje ikke så vanskelig å forstå at selv om Dubai ikke nødvendigvis fremstår som noe idealsamfunn, er det – sett fra en ikke-europeisk plass i verden – kanskje ikke så mye verre enn de fleste andre av oss, når alt kommer til alt.

Dubai-i-solnedgang-696x325
DEILIG I DUBAI? I den nordiske museumsverdenen har mange ment at man bør boikotte ICOMs generalkonferanse I Dubai. I andre land har man vært mer opptatt av at det er på tide at konferansen arrangeres utenfor Vesten. At omgivelsene er vakre og behagelige, kan sikkert mange enes om.

You don’t own the road

Hvordan det står til med armlengdes avstand i Dubai, er ikke godt å si. Jeg vil anta den ikke finnes, men så er det heller ikke helt greit å forstå dynamikk mellom fagfolk og politisk ledelse i et land med betydelig sensur.

Det jeg derimot ble overrasket over, var programmet. Siden vi i Vesten er vant til å se på vår del av verden som fri og progressiv, ventet jeg nok et tannløst og sensurert innhold. Og så var det egentlig motsatt. Jeg ble møtt av et fabelaktig progressivt program med feministiske, antirasistiske, ambisiøse og nytenkende museumskolleger. Det var panel med titler som «Defying Conventions» som utforsket museumsarbeid utenfor tradisjonelle modeller og nedarvede strukturer, med perspektiver fra Zambia og Uzbekistan. Det var innlegg om makt, maktomfordeling og kulturens politiske kraft i representasjon og kunnskapsutvikling med innlegg fra kunstnerkollektivet Ruangrupa i Jakarta.

Det var med andre ord et hovedprogram som i vår norske museumskontekst fort ville bli stemplet som både radikalt, aktivistisk og woke. For en gangs skyld var kvinner i flertall og vestlige bidragsytere i sterkt mindretall. Programmet var tungt dekolonialistisk og satte en dolk i ICOMs (og museenes) eurosentriske praksiser og profesjonsforståelser. Ved de fleste programposter ble det gjentatt fra scenen: For første gang arrangeres ICOM i et arabisk land, i Sør-Asia og Afrika. Det var nok dette som var det viktigste for de 80 % av våre medlemmer som stemte frem Dubai.

Kvaliteten, klokskapen, originaliteten i museumsforståelsen og viljen til å gjøre museer, kunst og kultur til en pulserende, viktig kraft var så sterk at jeg ble bekymret for Vestens fremtid. For skal jeg være ærlig, synes jeg museumsdebatten både i Norge og i resten av Europa ofte er stiv, tung, proteksjonistisk og sendrektig. Endring går med museskritt, nytenkning og fantasi har trange kår.

At tyngdepunktet for museale premissleverandører flyttes fra nord og vest mot sør og øst, er i for seg bare bra og på tide. FAS-minister Noura bint Mohammed al Kaabi sa: «Vi er alle reisende som kjører langs en veg. Dere eier ikke veien, men dere kjører på den sammen med oss. Vi eier hverken museumsforståelsen eller etikkforståelsen, men vi deler den.» Selv om Emiratene etter sigende gjør seg progressive for tilreisende, må jeg likevel si at dette traff meg. Det hørtes ikke ut som propaganda. Det føltes både viktig og riktig.

Den symbolske betydningen av at ICOM GC ble arrangert i denne regionen, er en viktig milepæl for en ny, ikke-eurosentrisk faglig utvikling av ICOMs arbeid. Kulturministeren i Saudi-Arabia beskrev museumsansatte som bidragsytere, ikke voktere (countributors, not custodians), og museer som steder der kunnskapen skal flyte gjennom. Steder lokalsamfunnet forventer noe fra, og der vi forholder oss kritisk til de narrativene vi har arvet – og der vi former dem på nytt. Det er på høy tid. «Vi» (som museumsfolk fra Vesten) har store kunnskapsrom foran oss. Ved å gå inn i dem kan vi lære og avlære hva museer kan være.

20251112_142011-696x696
NYE INNTRYKK: Visste du at Dubai har et politimuseum, kanskje?

There is another canon here

Så er ICOM GC, i Dubai som ellers, fylt med konflikter og uenigheter. Hvor går grensen? Skal vi utestenge Russland? Trenger ICOMs rådgivende funksjon tydeligere sanksjonsmuligheter når regelverket brytes? Skal vi romme mest mulig eller stå hardere på prinsippene? Etikk er grisete greier. Heller enn å tenke på etikk som arbeid mot en «endestasjon» er etikk i museene et dynamisk arbeid der vi kontinuerlig bør vi tilrettelegge for flere kontekstspesifikke samtaler om hvor grensen til enhver tid går, slik at etikken holdes levende og relevant for oss som museumsfelt.

Flere har spurt oss om ICOMs etiske regelverk er forenlig med Dubais museumsdrift. Jeg tenker det ikke er det, slik jeg leser regelverket, og slik jeg leser Emiratenes svært inngripende styresett. Men jeg er likevel glad jeg dro. Jeg kan ikke skjønne annet enn at man må forsøke å forstå en kultur eller et sted ut fra deres egne premisser, og ut fra en tanke om at folk flest handler rasjonelt. Og jeg tror at i et globalt og komplekst system som ICOM er dette en forutsetning for å få til noe som helst. Samtidig er det vanskelig å vite når nok er nok og boikott må til. Jeg har full forståelse for dem som har landet på en annen konklusjon enn meg.

Det som sitter sterkest igjen i meg fra hele turen, er innlegget til professor Sumayya Vally, en muslimsk sørafrikansk arkitekt og grunnleggeren av nettstedet Counterspace. Hun avsluttet med et brev hun hadde skrevet til sitt yngre selv. Det passer som en avslutning også på dette brevet:

Dear (younger) Sumayya, (…)

There is another canon here.

  1. Look at things deeply.
  2. Feel them, absorb them.
  3. You will soon develop a mistrust for the historical record. Listen to that. (…)
  4. Learn how to dissect the index of an archive.
  5. And how to make your own indexes for archives. (…)
  6. There is an infinite number of untold stories, unheard voices, unrealized dreams, undreamt worlds.
  7. Poetry is a necessity.
  8. And dreaming is everything.

 

Reisebrevet er også publisert i Museum nr. 4- 25 og tidsskriftetmuseum.no