ICOMs MUSEUMSETISKE REGELVERK

ICOMs museumsetiske regelverk er hjørnesteinen i ICOMs virksomhet. Retningslinjene fastsetter minstestandarder for museer og museumsmedarbeideres praksis og yrkesfaglige adferd. Ved å melde seg inn i organisasjonen, forplikter
ICOMs medlemmer seg til å overholde retningslinjene.

ICOMs museumsetiske regelverk ble enstemmig vedtatt av
ICOMs 15. generalforsamling i Buenos Aires, 4. november 1986. Den ble endret av den 20. generalforsamling i Barcelona, 6. juli 2001 og revidert av den 21. generalforsamling i Seoul, 8. oktober 2004. Den foreliggende utgaven erstatter utgaven fra 2006. Regelverket er oversatt av Elisabeth Koren.

I 2022 ble Åpent, inkluderende, transparent og profesjonelt: Etiske retningslinjer for museer i Norge publisert. Dette er en konkretisering av ICOMs Code of Ethics for arbeidet ved museer i Norge. En redaksjonskomité og 30 museumsansatte, med spisskompetanse i ett av ti sentrale arbeidsområder som Norges museumsforbunds  og Norsk ICOMS medlemmer meldte inn, utarbeidet et arbeidsdokument, hvor alle museumsansatte ble invitert til å kommentere utkast gjennom flere høringsrunder. De konkretiserte retningslinjene ble vedtatt under årsmøtene i 2021.
I 2024 ble retningslinjene oversatt til engelsk: Open, Inclusive, Transparent, and Professional: Ethical Guidelines for Museums in Norway.

MUSEER BEVARER, FORTOLKER OG FREMMER MENNESKEHETENS NATUR OG KULTURARV

Prinsipp:

Museene har ansvar for den materielle og immaterielle natur- og kulturarven. Styret og de som har ansvar for langsiktig utvikling av og tilsyn med museer har hoved-ansvaret for å ta vare på og forvalte denne arven, så vel som de menneskelige, fysiske og finansielle ressursene som stilles til rådighet for dette formålet.

INSTITUSJONENES STILLING

1.1 Fullmakter

Styret skal sørge for at museet har et offent­lig stiftelsesbrev, statutt, eller annet offentlig grunndokument i samsvar med nasjonalt lovverk, som stadfester dets juridiske status, formål og varige, ideelle karakter.

1.2 Museets formål, oppgave og retningslinjer

Styret skal utarbeide, offentliggjøre og følge en erklæring om formål, oppgaver og retningslinjer for museet, hvor også styrets rolle og sammensetning klart framgår.

FYSISKE RESSURSER

1.3 Lokaler

Styret skal sørge for hensiktsmessige lokaler med egnet miljø slik at museet kan ivareta grunnleggende funksjoner i samsvar med formålserklæringen.

1.4 Tilgjengelighet

Styret skal sørge for at museet og dets samlinger er allment tilgjengelige innenfor et rimelig tidsrom og til faste åpningstider. Det må legges vekt på å tilrettelegge for personer med særskilte behov.

1.5 Helse og sikkerhet

Styret skal påse at institusjonelle krav til helse, sikkerhet og tilgjengelighet ivaretas overfor ansatte og publikum.

1.6 Vern mot katastrofer

Styret skal utvikle og vedlikeholde sikrings­tiltak for å beskytte publikum og ansatte, samlingene og andre ressurser, mot natur-skader og ulykker forårsaket ved menn-eskelig svikt.

1.7 Sikkerhetstiltak

Styret skal sørge for egnede sikkerhetstil­tak for å beskytte samlingen mot tyveri og hærverk i utstillinger, arbeids- og lagrings­lokaler, samt under transport.

1.8 Forsikring og erstatningsvilkår

Ved forsikring av samlingen, skal styret påse at dekningen er tilstrekkelig og at den omfatter gjenstander i transitt, utlånte gjenstander og enheter som museet har midlertidig ansvar for. Det må spesielt påses at materiale som museet ikke selv eier er tilstrekkelig forsikret.

ØKONOMISKE RESSURSER

1.9 Finansiering

Styret skal sørge for at det foreligger tilstrekkelige midler til å gjennomføre og utvikle museets oppgaver. Det må avgis regnskap for alle midler i samsvar med god forretningsskikk.

1.10 Forretningsmessige retningslinjer

Styret skal ha skriftlige retningslinjer for inntekter som stammer fra museets aktivite­ter eller som mottas fra eksterne inntekts­kilder. Uavhengig av inntektskilde, skal museet beholde kontrollen over integritet og innhold i sine programmer, utstillinger og aktiviteter. Inntektsbringende aktiviteter skal ikke svekke institusjonens standarder eller bringe den i vanry overfor publikum. (Se 6.6)

PERSONALE

1.11 Personalpolitikk

Styret skal sørge for at alle beslutninger som gjelder personalet foretas i samsvar med vedtatte personalpolitiske retnings-linjer og i samsvar med lover og avtale­verk.

1.12 Tilsetting av direktør eller daglig leder

Museets direktør eller daglige leder er en nøkkelstilling. Ved tilsetting må styret ta hensyn til de kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å fylle stillingen effektivt. Disse egenskapene inkluderer tilstrekkelige intellektuelle evner og faglig kunnskap, som suppleres med høye standarder for etisk opptreden.

1.13 Rapportering til styret

Museumsdirektøren eller daglig leder skal rapportere direkte til og ha direkte adgang til relevante ansvarlige styrings-instanser.

1.14 Personalets kompetanse

Det er nødvendig å ansette kvalifisert personale med slik ekspertise at alle oppgaver kan ivaretas. (Se også 2.19, 2.24, 8.12)

1.15 Opplæring av personalet

Alle museumsansatte bør gis tilfreds-stillende muligheter for videreutdanning og etterutdanning for å oppdatere kunn-skapsnivået og holde ved like en effektiv arbeidsstyrke.

1.16 Etiske konflikter

Styret skal aldri kreve at museumsansatte skal handle slik at det kan oppfattes å være i konflikt med dette museumsetiske regelverket, nasjonale lover eller spesielle yrkesetiske regler.

1.17 Museumsansatte og frivillige medarbeidere

Styret skal ha skriftlige retningslinjer for frivillig arbeid som fremmer et positivt forhold mellom frivillige medarbeidere og museets ansatte stab.

1.18 Frivillige medarbeidere og etiske spørsmål

Styret skal påse at frivillige medarbeidere som gjør museumsarbeid blir kjent med ICOMs museumsetiske regelverk og andre aktuelle retningslinjer og lovbestemmelser.

MUSEER FORVALTER SAMLINGER PÅ SAMFUNNETS VEGNE OG TIL BESTE FOR SAMFUNNSUTVIKLINGEN

Prinsipp:

Museer har plikt til å anskaffe, bevare og utvikle samlinger som bidrag til å sikre samfunnets naturarv, kulturarv og vitenskapelige arv. Disse samlingene utgjør et viktig felles kulturgode som har en spesiell juridisk status og internasjonalt rettsvern. I dette samfunnsansvaret ligger forvalteroppgaver som inkluderer aktsomhetsplikt, langsiktig vern, dokumentasjon, tilgjengelighet og avhending under ansvar.

ANSKAFFELSER TIL SAMLINGEN

2.1 Samlingsplan

Ethvert museumsstyre skal vedta en skrift­lig samlingsplan som offentliggjøres. Planen skal omhandle innsamling, bevaring og bruk av samlingene. Status for materiale som ikke vil bli katalogisert, konservert. eller utstilt skal framgå klart av planen. (Se 2.7, 2.8)

2.2 Gyldig hjemmel

Museet skal ikke ta imot objekter eller gjen­stander verken i form av kjøp, donasjon, lån, testamentarisk gave eller i bytte, med mindre det har forsikret seg om at det fore-ligger en tilfredsstillende gyldig hjemmel. Det kan forekomme at juridisk dokumentert eiendomsrett i et land ikke nødvendig­vis innebærer det samme som en gyldig hjemmel.

2.3 Proveniens og aktsomhetsplikt

Før et museum går til en anskaffelse, må det på alle måter forsikre seg om at gjen­stander eller objekter som tilbys i form av kjøp, donasjon, lån, testamentarisk gave eller i bytte ikke er ulovlig ervervet i opprinnelseslandet, eller ulovlig utført herfra eller fra et annet, mellomliggende land hvor det kan ha vært i lovlig eie (inklusive museets eget land). Utvisning av behørig aktsomhet i så måte, innebærer at objekt-ets fulle historie fra oppdagelses- eller produksjonstidspunktet blir kartlagt.

2.4 Materiale fra ulovlig feltarbeid eller feltarbeid som ikke er forskningsbasert

Museer skal ikke erverve gjenstander når det er skjellig grunn til å tro at materialet er framkommet gjennom urettmessig, uvitenskapelig eller forsettlig ødeleggelse av eller skade på kulturminner, arkeologiske og geologiske funnsteder, arter eller naturlige voksesteder. Tilsvarende må det ikke foretas anskaffelser dersom funnet ikke er rapportert inn til eier eller besitter av funnområdet eller til rette rettslige eller offentlige myndigheter.

2.5 Kulturelt sensitivt materiale

Levninger etter mennesker og materiale av religiøs betydning skal bare anskaffes dersom det kan gis trygg oppbevaring og behandles med verdighet. Dette må utføres i samsvar med profesjonelle standarder og i pakt med interessene og trosforestillingene i det samfunnet eller de etniske eller religiøse gruppene hvorfra materialet stammer, i den grad dette er kjent. (Se også 3.7, 4.3)

2.6 Vernet biologisk eller geologisk materiale

Museer skal ikke erverve biologisk eller geologisk materiale som er innsamlet, solgt eller på annen måte overdratt i strid med lokale, nasjonale, reginale eller internasjo-nale lover eller avtaler om naturvern eller bevaring av naturarven.

2.7 Levende biologisk materiale

I samlinger som omfatter levende botanisk og zoologisk materiale, må det tas spesielt hensyn til det naturlige og sosiale miljø materialet stammer fra, så vel som til lo-kale, nasjonale, regionale eller internasjo-nale lover eller avtaler om naturvern eller bevaring av naturarven.

2.8 Samlinger i aktiv bruk

Samlingsprinsippene kan omfatte spesielle tilpasninger for samlinger hvor formålet primært er å bevare kulturelle, vitenskapelige eller tekniske prosesser snarere enn enkeltgjenstander isolert sett, eller der gjenstander og prøver stilles sam­men for bruks- og undervisningsformål. (Se også 2.1)

2.9 Anskaffelser utenfor samlingsplanen

Anskaffelser som ligger utenfor den ved­tatte samlingsplanen skal bare foretas i helt ekstraordinære tilfeller. Styret skal vurdere tilgjengelige faglige råd og syns­punktene til alle berørte parter. Det må tas hensyn til objektets eller eksemplarets egenverdi sett i lys av kultur- eller naturarven, og til særlige interesser ved andre museer innenfor samlingsområdet. Men selv under slike omstendigheter, skal ikke museet erverve objekter uten gyldig hjem­mel. (Se også 3.4)

2.10 Anskaffelser tilbudt av styremedlemmer og ansatte

Det må vises særlig aktsomhet ved vurde­ring av tilbud fra styremedlemmer, ansatte eller deres familiemedlemmer eller andre med nær tilknytning, enten det gjelder objekter til salgs eller som er tilbudt som en donasjon eller som gave gitt av skatte­messige hensyn.

2.11 Oppbevaring i siste instans

Bestemmelsene i dette etiske regelverket forhindrer ikke et museum fra å fungere som et autorisert depot for gjenstander og objekter uten proveniens, som er ulovlig innsamlet eller gjenfunnet innenfor museets lovbestemte ansvarsområde.

AVHENDING FRA SAMLINGEN

2.12 Rettslige eller andre fullmakter til å avhende

Dersom museet har juridisk fullmakt til å avhende eller har anskaffet objekter med forbehold om avhending, må lovpålagte eller andre bestemmelser følges til punkt og prikke. Dersom det fulgte klausulerte betingelser eller andre begrensninger med anskaffelsen, må disse bestemmel­sene overholdes, med mindre det kan godtgjøres at dette ikke er mulig eller bare kan skje til vesentlig skade for institusjonen. Institusjonen kan da, om nødvendig, søke løsninger gjennom rettsapparatet.

2.13 Avhending av gjenstander

Avgjørelsen om å kvitte seg med en gjen­stand eller et eksemplar fra samlingen skal bare tas etter nøye vurdering av materialets betydning og karakter (om det kan erstattes, er fornybart eller ikke), juridiske forhold og eventuelt tap av offentlig tillit som følge av vedtaket.

2.14 Ansvar for avhending

Avgjørelsen om å avhende en gjenstand eller et eksemplar, er styrets ansvar i samarbeid med museumsdirektøren og samlingsansvarlig. Spesielle retningslinjer kan gjelde for museer med samlinger i aktiv bruk. (Se 2.7, 2.8)

2.15 Avhendingsprosedyrer

Alle museer skal ha retningslinjer for godkjent framgangsmåte ved permanent avhending av gjenstander fra samlingen. Retningslinjene skal omfatte avhending ved gave, overføring, bytte, salg, tilbake­føring og destruksjon, og også tillate at eierskapet uavkortet overføres til den nye mottakeren. Alle vedtak om avhending må protokolleres og arkiveres sammen med dokumentasjon av gjenstandene dette gjelder, og av hvordan avhendingen ble gjennomført. Det er en grunnleggende forutsetning at en gjenstand som skal avhendes først tilbys andre museer.

2.16 Inntekter fra salg av samlingsgjenstander

Museumssamlinger er fellesarv som ikke kan behandles som realiserbare verdier. Pengebeløp eller kompensasjon som mot­tas ved avhending og kassering av gjen­stander fra en museumssamling skal ute­lukkende anvendes til fordel for samlingen og vanligvis til nyanskaffelser.

SAMLINGSFORVALTNING

2.17 Kjøp av avhendede gjenstander fra samlingen

Museets ansatte, styret, deres familiemed­lemmer eller andre med nær tilknytning til en samling, skal ikke tillates å kjøpe gjenstander som avhendes fra en samling som de forvalter.

2.18 Samlingens varige karakter

Museet skal trekke opp og iverksette ret­ningslinjer for å sikre at samlingene (både permanente og midlertidig deponerte gjenstander) og informasjonen knyttet til dem er tilfredsstillende dokumentert. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for løpende bruk og retningslinjene skal sikre at den vil bli overført til kommende generasjoner på så gode og trygge be­tingelser som mulig, tatt i betraktning etablert kunnskap og foreliggende ressurser.

2.19 Delegering av samlingsansvar

Faglig ansvar for forvaltning av samlin­gene skal tildeles personer som har relevant fagkunnskap og ferdigheter eller som får tilstrekkelig veiledning. (Se 8.11)

2.20 Dokumentasjon av samlingen

Museumssamlinger skal dokumenteres i samsvar med aksepterte profesjonelle standarder. Samlingsdokumentasjonen skal inkludere en fyldig beskrivelse av hver enkelt gjenstand, dens tilknytning og eier-historie, tilstand, behandling og oppbevaringssted. Samlingsdata skal oppbevares trygt, støttet av søkesystemer som sikrer medarbeidere og andre rettmessige brukere tilgang til informasjonen.

2.21 Katastrofeberedskap

Det må gis stor oppmerksomhet til utvikling av planer for å beskytte samlinger under væpnet konflikt og andre menneskeskapte katastrofer eller naturkatastrofer.

2.22 Samlingssikkerhet og personvern

Muset skal iverksette forholdsregler for å sikre at sensitiv informasjon, personopplys­ninger eller lignende informasjon og andre konfidensielle opplysninger, holdes tilbake når publikum får tilgang til samlingsdata.

2.23 Forebyggende konservering

Forebyggende konservering er en viktig del av museets planarbeid og samlingsfor­valtning. Enhver museumsmedarbeider har et betydelig ansvar for å opprette og ved­likeholde et beskyttende miljø for samlin-gene som er i hans eller hennes varetekt, enten disse befinner seg under lagring, på utstilling eller i transitt.

2.24 Konservering og restaurering

Museet skal holde samlingene under nøye overvåking for å kunne avgjøre når et objekt eller et eksemplar trenger konservering eller restaurering og om det er behov for konserveringsekspertise. Hovedmålet må være å stabilisere gjenstanden eller eksemplaret. Alle konserveringstiltak skal dokumenteres og så langt som mulig være reversible, og alle endringer må klart kunne identifiseres i forhold til originaltilstanden.

2.25 Omsorg for levende dyr

Museer som holder levende dyr må ta det hele og fulle ansvar for dyrenes helse og velferd. De skal utarbeide og sette i verk sikkerhetsregler for å beskytte medarbeid-ere og publikum, så vel som dyrene. Disse reglene skal være godkjent av veterinær-ekspertise. Genetiske modifiseringer må tydelig kunne identifiseres.

2.26 Personlig bruk av museumssamlingen

Museets ansatte, styret, deres familiemed­lemmer eller andre med nær tilknytning, skal aldri tillates å overta gjenstander fra museumssamlingen, selv midlertidig, for personlig bruk.

MUSEER IVARETAR PRIMÆRKILDER TIL KUNNSKAPSDANNELSE OG FORDYPNING

Prinsipp:

Museer har et spesielt ansvar overfor fellesskapet for å sikre, gjøre tilgjengelig og formidle primærmaterialet som er samlet inn og oppbevart i museumssamlingene.

PRIMÆRKILDER

3.1 Samlingen som primærkilde

Samlingenes betydning som primærkilde skal klart og tydelig fremgå av retnings-linjer og samlingsplaner. Samlingsplanen må ikke bare styres av rådende intellektuelle trender eller ureflektert museums­praksis.

3.2 Tilgang til samlingene

Museer er spesielt forpliktet til å gjøre samlingene og all relevant informasjon så langt som mulig fritt tilgjengelig. Det må likevel tas hensyn til begrensninger av fortrolighets- og sikkerhetsmessige årsaker.

INNSAMLING OG FORSKNING

3.3 Feltarbeid

Museer som utfører feltarbeid skal utvikle retningslinjer i samsvar med akademiske standarder og aktuelle nasjonale og inter­nasjonale lover og avtaler innen området. Feltarbeid skal alltid utføres med respekt og hensyntagen til oppfatninger i lokale samfunn, deres miljømessige ressurser og kultur, så vel som til innsats for å fremme natur- og kulturarven.

3 . 4 Ekstraordinær innsamling av primærkilder

I helt eksepsjonelle tilfeller kan en proven-iensløs gjenstand inneha så enestående erkjennelsesmessige egenskaper at det vil være i samfunnets interesse å bevare den. Avgjørelsen om en slik gjenstand kan innlemmes i en museumssamling skal foretas av eksperter innen det gjeldende fagområdet, og ikke påvirkes av nasjonale og internasjonale interesser. (Se også 2.11)

3.5 Forskning

Forskning som utføres av museumsansatte skal være knyttet til institusjonens mål og oppgaver og utføres i samsvar med eta­blert juridisk, etisk og akademisk praksis.

3.6 Destruktiv analyse

Når det tas i bruk analysemetoder som innebærer destruksjon av testmateriale, skal en fullstendig rapport om det analyserte materialet, analyseresultatet og de forskningsmessige funn, inklusive publikasjoner, vedlegges den permanente dokumentasjonen av objektet.

3.7 Menneskelevninger og sakrale gjenstander

Forskning på menneskelevninger og sakrale gjenstander skal foregå på en måte som samsvarer med profesjonelle stand-arder, og, der dette er kjent, interesser og trosoppfatninger i det samfunnet, den etniske gruppen eller det trosfellesskapet som gjenstandene stammer fra.

3.8 Rettigheter til forskningsmateriale

Når museumsansatte bearbeider materiale for presentasjoner eller for å dokumentere feltundersøkelser, må det foreligge en klar avtale med museet som finansierer opp­draget om alle rettigheter til arbeidet.

3.9 Utveksling av ekspertise

Museumsmedarbeidere er forpliktet til å dele kunnskap og erfaringer med kolleger og med forskere og studenter innen rele­vante fagfelt. De skal respektere og aner­kjenne alle som har bibrakt dem kunnskap, og formidle videre tekniske nyvinninger og erfaringer som kan gagne andre, uten tanke på personlig vinning.

3.10 Samarbeid mellom museer og andre institusjoner

Museumsansatte skal anerkjenne og slutte opp om behovet for samarbeid og rådslagning mellom institusjoner med sammenfallende interesser og innsamlings-områder. Dette gjelder spesielt høyere utdanningsinstitusjoner og visse offentlige tjenester, som utfører forskning som kan generere viktige samlinger som ikke er sikret langsiktig bevaring.

MUSEER GIR MULIGHETER FOR Å VERDSETTE, GLEDE SEG OVER, FORSTÅ OG TA VARE PÅ NATUR- OG KULTURARVEN

Prinsipp:

Museer har plikt til å utvikle sin viktige folkeopplysningsrolle og trekke til seg et bredere publikum fra lokalsamfunnet, området eller gruppen som de betjener. En integrert del av museets opplysningsoppgave består i å samhandle med det samfunnet museet tjener og arbeide for å fremme dets natur- og kulturarv.

UTSTILLINGER

4.1 Faste og midlertidige utstillinger og spesielle aktiviteter

Faste og midlertidige utstillinger, fysiske og elektroniske, skal være i samsvar med museets formål, grunnprinsipper og ved­tatte oppgaver. De skal ikke gå på akkord verken med samlingens kvalitet eller hensyn-et til nødvendig stell og konservering av samlingen.

4.2 Formidling av gjenstandene

Museer skal påse at den informasjonen som gis i utstillinger er vederheftig, nøyaktig og viser tilbørlig hensyn til grupper eller trosforestillinger som behandles.

4.3 Framvisning av sensitivt materiale

Menneskelevninger og sakrale gjenstan­der skal formidles i samsvar med profes­jonelle standarder, og, der dette er kjent, må det tas tilbørlig hensyn til interesser og trosforestillinger til medlemmene av det samfunnet, den etniske gruppen eller det trosfellesskapet som gjenstandene stam­mer fra. Følsomt materiale må presenteres med stor takt og med respekt for den opplevelse av menneskelig verdighet som alle folkeslag har felles.

4.4 Fjerning av sensitivt materiale fra offentlig visning

Anmodninger fra opprinnelsessamfunnet om at menneskelevninger eller materiale med sakral betydning skal unndras offent­lig vising må behandles raskt og med respekt og fintfølelse. Anmodninger om tilbakelevering av slikt materiale skal be­handles på tilsvarende måte. Museer skal ha klare bestemmelser i sine retningslinjer for behandling av slike forespørsler.

4.5 Formidling av gjenstander uten proveniens

Museer skal unngå å stille ut eller bruke materiale av tvilsomt opphav eller som mangler proveniens. De bør være oppmerksomme på at ved å stille ut eller bruke slike gjenstander, kan de gi inntrykk av å godta og støtte ulovlig handel med kulturgods.

ANDRE FORMIDLINGSRESSURSER

4.6 Publikasjoner

Informasjon utgitt av museer, uansett medium, skal være vederheftig, nøyaktig og behandle fagområdene, samfunnene eller trosforestillingene som presenteres på en ansvarlig måte. Museumsutgivelser skal ikke gå på akkord med institusjonens standarder.

4 . 7 Reproduksjoner

Museer må vise respekt for originalens integritet, dersom det lages dubletter, reproduksjoner eller kopier av objekter fra museets samling. Alle slike kopier skal permanent merkes som kopier.

MUSEER HAR RESSURSER SOM GIR MULIGHETER FOR ANDRE SAMFUNNSMESSIGE TJENESTER OG GODER

Prinsipp:

Museer tar i bruk et bredt utvalg spesialiteter, ferdigheter og fysiske ressurser som har videre bruksområder enn bare museumsformål. Dette kan gjøre det mulig for flere parter å bruke ressursene eller at museet kan tilby ytterligere tjenester som en tilleggsoppgave. Dette må organiseres slik at det ikke går på akkord med museets formål og primære oppgaver.

IDENTIFICATION SERVICES

5.1 Identifisering av gjenstander som er anskaffet på urettmessig eller ulovlig måte

Dersom museer utfører verifiserings­tjenester, må de aldri opptre slik at det kan oppfattes som at de har fordel av dette, verken direkte eller indirekte. Der­som det er grunn til å tro eller mistenke at objektene som identifiseres eller ekthetsvurderes, er urettmessig eller ulov-lig anskaffet, overført, importert eller eksportert, skal ikke resultatene offentlig­gjøres før rette myndigheter er blitt varslet.

5.2 Ekthetsattestering og verdifastsettelse (vurdering)

Taksering av gjenstander kan foretas i forbindelse med forsikring av samlingene. Når det gjelder andre gjenstander, skal museer bare anslå pengeverdien etter offisiell oppfordring, fra andre museer eller kompetent juridisk, statlig eller annen ansvarlig offentlig myndighet. Dersom museet kan bli begunstiget, må det imidler­tid alltid foretas en uavhengig verdifastsettelse av gjenstanden.

MUSEER SAMARBEIDER NÆRT MED DE SAMFUNNENE SOM SAMLINGENE STAMMER FRA OG MED DE SAMFUNNENE SOM DE TJENER.

Prinsipp:

Museumssamlinger avspeiler kultur- og naturarven i de samfunnene som de stammer fra. Samlingene innehar dermed egenskaper som går utover vanlige eiendeler. Dette kan inkludere sterk tilknytning til nasjonal, lokal, etnisk, religiøs eller politisk identitet, og det er derfor viktig at museets retningslinjer tar høyde for slike tilknytninger.

SAMLINGENS OPPHAV

6.1 Samarbeid

Museer skal arbeide for å dele kunnskap, dokumentasjon og samlinger med museer og kulturorganisasjoner i opprinnelsesland og opprinnelsessamfunn. Muligheten for å etablere partnerskap med museer i land eller områder som har tapt en vesentlig del av natur- eller kulturarven bør undersøkes.

6.2 Retur av kulturarv

Museer skal være beredt til å ta initiativ til dialog om tilbakelevering av kulturarv til et opphavsland eller en folkegruppe. Dette bør skje på en upartisk måte, ba­sert på vitenskapelige, museumsfaglige og humanitære prinsipper, og i samsvar med aktuelle lokale, nasjonale og internasjo­nale lover. En slik framgangsmåte er å foretrekke framfor framstøt på statlig eller politisk nivå.

6.3 Tilbakeføring av kulturarv

Dersom et opphavsland eller en folke­gruppe søker om å få i retur en gjenstand eller et eksemplar som beviselig er blitt eksportert eller på annen måte overført i strid med prinsippene i internasjonale og nasjonale konvensjoner, og de dokumenterer at gjenstanden eller eksempla­ret er del av landets eller folkegruppens natur- eller kulturarv, skal vedkommende museum, dersom det gis lovlig adgang til dette, straks iverksette tiltak for å samarbeide om tilbakeføring.

6.4 Kulturminner fra okkuperte land

Museer må avstå fra oppkjøp eller anskaffelser av kulturminner fra et okkupert territorium og respektere fullt ut lover og konvensjoner som regulerer import, eks­port og overføring av kulturgjenstander eller naturhistorisk materiale.

RESPEKT FOR SAMFUNNENE SOM MUSEENE TJENER

6.5 Eksisterende samfunn

Dersom museets virksomhet berører nåti­dige, eksisterende samfunn eller dets kul­turarv, skal innsamling bare foretas med et informert og felles samtykke, uten utbytting av eiere eller informanter. Det må utvises stor aktsomhet i å respektere det berørte samfunnets ønsker. Dette skal være over-ordnet andre hensyn.

6.6 Finansiering av samfunnstjenester

Finansiering av aktiviteter som involverer nåtidige, eksisterende samfunn, må ikke skje i strid med deres interesser. (Se 1.10)

6 . 7 Bruk av samlingsmateriale fra eksisterende samfunn

Museers bruk av materiale innsamlet fra nåtidige, eksisterende samfunn fordrer respekt for menneskeverd og for kultur og tradisjoner blant medlemmene av samfun­net. Slikt samlingsmateriale skal nyttes til å fremme velferd, sosial utvikling, toleranse og respekt ved å støtte flersosiale, fler­kulturelle og flerspråklige uttrykksformer. (Se 4.3)

6.8 Lokale støtteorganisasjoner

Museer skal skape et gunstig miljø for støtte fra lokalsamfunnet (f.eks. vennefore­ninger og andre støtteorganisasjoner), erkjenne verdien av deres bidrag og fremme et harmonisk fellesskap mellom lokalsamfunnet og museets medarbeidere.

MUSEER ARBEIDER INNENFOR DE RAMMER LOVEN SETTER

Prinsipp:

Museer må overholde alle juridiske forpliktelser både i forhold til internasjonal, regional, nasjonal og lokal lovgivning og til internasjonale traktater. I tillegg skal styret etterkomme alle juridisk bindende avtaler og pålegg som gjelder forhold ved museet, dets samlinger og drift.

JURIDISK RAMMEVERK

7.1 Nasjonalt og lokalt lovverk

Museer skal overholde alle nasjonale og lokale lover og forskrifter og respek­tere andre lands lover når museumsvirksomheten blir berørt av disse.

7.2 Internasjonale lover

Museer skal rette seg etter internasjonale konvensjoner og overenskomster som er retningsgivende for fortolkningen av ICOMs museumsetiske regelverk:

• Overenskomst om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt. (Haag- konvensjonen av 1954 om vern av kulturarv i krig. Første protokoll 1954, Annen protokoll 1999)
• Konvensjon om tiltak for å forby og forhindre import og eksport av kulturgjenstander og ulovlig overføring av eiendomsrett til kulturgjenstander. (1970, tiltrådt av Norge i 2007)
• Konvensjon om internasjonal handel med truede arter av vill fauna og flora. (Washington 1970)
• Konvensjon om biologisk mangfold. (Rio 1992)
• Unidroits konvensjon om stjålne eller ulovlig utførte kulturgjenstander. (1995, tiltrådt av Norge i 2001)
• UNESCOs konvensjon om vern av undervannskulturarv. (2001)
• UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv. (2003, tiltrådt av Norge i 2007)

MUSEER ARBEIDER ETTER FAGLIGE OG PROFESJONELLE PRINSIPPER

Prinsipp:

Museumsansatte skal følge allment godtatte standarder og lover, og opprettholde museumsfagets verdighet og respekt. De skal beskytte publikum mot ulovlig eller uetisk museumsfaglig framferd. De skal benytte enhver anledning som gis til å informere og gjøre publikum kjent med fagets mål, oppgaver og visjoner for å utvikle en større all­menn bevissthet om museenes samfunnsoppgaver.

PROFESJONELL YRKESUTØVELSE

8.1 Kjennskap til lover og forskrifter

Enhver museumsmedarbeider skal kjenne til relevante internasjonale, nasjonale og lokale lovbestemmelser og egne anset-telsesbetingelser. De skal unngå situasjoner som kan oppfattes å innebære upassende oppførsel.

8.2 Profesjonelt ansvar

Museumsmedarbeidere er forpliktet til å rette seg etter de prinsipper og prosedyrer som gjelder ved den institusjonen de er ansatt. De har imidlertid rett til å protestere mot arbeidsrutiner som kan være til skade for et museum eller for museumsfaget og museumsetiske forhold.

8.3 Profesjonell adferd

Lojalitet overfor kolleger og arbeidsplasser er et viktig profesjonelt ansvar. Den må bygge på troskap mot fundamentale etiske prinsipper som er felles for hele mu­seumsfaget. Disse må være i samsvar med ICOMs museumsetiske regelverk og ta hensyn til andre regelverk og retningslinjer som er relevante for museumsvirksomhet.

8.4 Faglige og vitenskapelige forpliktelser

Museumsmedarbeidere skal fremme forskning, bevaring og bruk av den informasjon som ligger i samlingen. De skal derfor avstå fra enhver virksomhet eller forhold som kan resultere i tap av akademiske eller vitenskapelige data.

8.5 Ulovlig handel

Museumsmedarbeidere skal ikke støtte, verken direkte eller indirekte, ulovlig hand-el med eller omsetning av natur- eller kulturarven.

8.6 Taushetsplikt

Museumsmedarbeidere skal beskytte fortrolig informasjon som de har fått i arbeidsforholdet. I tillegg er informasjon om gjenstander innlevert til museet for identifisering taushetsbelagt. Informasjon-en skal ikke offentliggjøres eller videre-bringes til andre institusjoner eller personer uten eiers tillatelse.

8 . 7 Museer og samlingsikkerhet

Museumsansatte må holde opplysninger om museets sikkerhetstiltak, eller sikker-hetstiltak i private samlinger eller ved steder besøkt i arbeidsforholdet, strengt fortrolig.

8.8 Unntak fra taushetsplikt

Taushetsplikten omfatter ikke lovpålagt plikt til å assistere politi eller andre myndig-hetsutøvere i etterforskningen av mulig stjålet, ulovlig anskaffet eller ulovlig over­ført gods.

8.9 Personlig frihet

Selv om alle yrkesutøvere har krav på en viss grad av personlig frihet, må de ha forståelse for at ingen private forretningsforhold eller profesjonelle interesseområder kan holdes helt adskilt fra ansettelsesinstitusjonen.

8.10 Profesjonelle samarbeidsforhold

Museumsmedarbeidere inngår i arbeids­fellesskap med tallrike andre personer innenfor og utenfor museet de arbeider ved. Det forventes at de yter faglige tjenester til andre effektivt og på et høyt faglig nivå.

8.11 Profesjonell rådføring

Det er en profesjonell plikt for museums-ansatte å rådføre seg med kolleger, innen­for eller utenfor museet, når egen eller museets ekspertise ikke er tilstrekkelig for å sikre et godt beslutningsgrunnlag.

INTERESSEKONFLIKTER

8.12 Gaver, tjenester, lån eller andre personlige fordeler

Museumsansatte kan ikke ta imot gaver, tjenester, lån eller andre personlige fordel er som de måtte bli tilbudt i forbindelse med utøvelsen av sine oppgaver for museet. Fra tid til annen kan profesjonell høflighet tilsi at det skal gis eller tas i mot gaver, men dette bør alltid skje på vegne av angjeldende museum.

8.13 Eksterne ansettelsesforhold eller forretningsinteresser

Selv om de har krav på en viss grad av personlig frihet, må museumsmedarbeidere ha forståelse for at det ikke finnes private forretningsforhold eller profesjonelle interesseområder som helt kan skilles fra deres ansettelsesinstitusjon. De skal ikke påta seg andre lønnede engasjementer eller akseptere eksterne oppdrag som kommer i konflikt med, eller som kan anses å komme i konflikt med, museets interesser.

8.14 Handel med natur-eller kulturarvsgjenstander

Museumsmedarbeidere skal ikke delta verken direkte eller indirekte i handel (kjøp og salg for profitt) med natur- og kulturminner.

8.15 Samhandling med forhandlere

Museumsmedarbeidere skal ikke akseptere noen form for gave, tjeneste, gjest­frihet eller belønning fra en oppkjøper, auksjonarius eller annen person for å anspore til å kjøpe opp eller avhende museumsgjenstander, eller for å foreta, eller unnlate å foreta, tjenestehandlinger. Videre skal ikke museumsmedarbeidere anbefale bestemte oppkjøpere, auksjonariuser eller takstmenn ved henvendelser fra publikum.

8.16 Privat samlingsaktivitet

Museumsmedarbeidere skal ikke konkur­rere med sin institusjon verken om anskaf­felse av gjenstander eller gjennom annen egen samlingsvirksomhet. Det må inngås avtaler mellom medarbeidere og styret vedrørende privat samlingsaktivitet, som må strengt overholdes.

8.17 Bruken av ICOMs navn og logo

Medlemmer av ICOM kan ikke bruke ord-ene “International Council of Museums”, “ICOM” eller ICOMs logo i noe salgs-fremmende sammenheng eller for å støtte noe kommersielt foretak eller produkt.

8.18 Andre interessekonflikter

Dersom det skulle oppstå noen annen interessekonflikt mellom en enkeltperson og museet, har museets interesser forrang.

ORDLISTE

Aktsomhetsplikt Krav om at alle praktisk mulige tiltak for å framskaffe saksopplysninger iverksettes før avgjørelse tas om en bestemt handling. Dette gjelder særlig kartlegging av opprinnelsen og historikken til en gjenstand som tilbys samlingen eller som tilbys til museets bruk, før den eventuelt aksepteres.

Allmennyttig institusjon En offentlig eller privat selvstendig juridisk enhet, hvis inntekter (inklusive overskudd eller fortjeneste) utelukkende anvendes til beste for denne institusjonen og dens drift. Betegn-elsen ”ikke-kommersiell” har den samme betydningen.

Gyldig hjemmel Uomtvistet eiendomsrett, støttet av dokumentert proveniens for en eiendel fra og med oppdagelses- eller tilvirkningstidspunktet.

Handel Kjøp og salg av objekter for personlig vinning eller til fordel for ansettelsesinstitusjonen.

Inntektsskapende aktiviteter Aktiviteter som skal gi økonomisk gevinst eller profitt til fordel for institusjonen.

Interessekonflikt Personlige eller private interesser som står i motsetning til prinsipper som gjelder i arbeidsforholdet, som begrenser, eller synes å begrense, uavhengige og objektive av­gjørelser i bestemte situasjoner.

Juridisk hjemmel Entydig eierskap til løs eller fast eiendom i et land. I noen land kan retten være tildelt og vil ikke være tilstrekkelig til å oppfylle kravene som settes til aktsomhetsplikt.

Kulturarv Enhver forestilling eller gjenstand, naturgitt eller bearbeidet, som anses å ha estetisk, historisk, vitenskapelig eller åndelig betyd­ning.

Minimumsstandard Et nivå som det er rimelig å forvente at alle museer og museumsmedarbeidere tilstreber å oppnå. Noen land har formulert egne minimumsstandarder.

Museum * Et museum er en permanent, allmennyttig institusjon i samfunnets og samfunnsutviklingens tjeneste som er åpen for publikum. Et museum samler inn, konserverer, forsker og formidler og stiller ut materielle og immaterielle kilder til kunnskap om mennesker og miljø for studie­formål, utdanning og underholdning..

Museumsmedarbeidere * Museumsmedarbeidere omfatter staben (både lønnet og ulønnet personale) ved museer eller andre institusjoner som definert i vedtektenes kapittel 2, paragraf 1 og 2. Museumsmedarbeidere har fått spesialopplæring eller har tilsvarende praktisk erfaring innenfor alle felt som har relevans for ledelsen eller driften av et museum.

Betegnelsen omfatter også frittstående utøvere som overholder ICOMs museums-etiske regelverk og som arbeider for museer og institusjoner som definert i vedtektene henvist til ovenfor. Betegnelsen omfatter ikke personer som markedsfører eller handler med kommersielle produkter og utstyr som er nødvendige for museer og museumstjenester.

Naturarv Ethvert objekt, fenomen eller forestilling fra naturen som anses å være av vitenskapelig interesse eller å ha åndelig betydning.

Proveniens En gjenstands fulle og hele historie, og eierforholdet til den, fra tidspunktet den ble oppdaget eller skapt og fram til i dag. Ekthet og eierskap fastslås på grunnlag av proveniens.

Styre De personer eller organisasjoner som har ansvar for langsiktig drift, strategisk utvikling og finansiering av museet, i følge vedtekter eller andre fullmaktsbestemmelser.

Fagperson med konserveringskompetanse Museumsansatt eller frittstående fagperson med kompetanse til å utføre teknisk undersøkelse, sikring, konservering og restaurering av kulturarvmateriale. For mer informasjon, se ICOM News 39 (1), pp 5-6 (1986).

Vurdering Attestering av ektheten og fastsettelse av verdien av en gjenstand eller et eksemplar. I noen land brukes betegnelsen om en uavhengig verdisetting av en foreslått gave for skattemessige formål.

* Merk at betegnelsene ”museum” og ”museumsmedarbeidere” er her midlertidig definert til bruk i fortolkning av ICOMs museumsetiske regelverk. Definisjonene av ”museum” og ”profesjonelle museumsarbeidere” slik dette er brukt i ICOMs vedtekter står fast inntil revideringen av vedtektene er fullført.