Elisabeth Wælgaard Steen
Nordea Museum
Det var en ekstra spenning i luften ved årets generalkonferanse i Kyoto. På konferansens siste dag skulle det ved ekstraordinær generalforsamling stemmes over et forslag om å endre ICOMs definisjon av museum. Forslaget til ny museumsdefinisjon hadde blitt offentliggjort noen uker tidligere. Allerede før konferansen startet ble det klart at forslaget var omstridt. Som det nå skulle være kjent, ble avgjørelsen om museumsdefinisjonen utsatt – etter en lang, ekstraordinær generalforsamling.
Det oppsatte konferanseprogrammet inneholdt kun én planlagt fellessesjon om emnet før den ekstraordinære generalforsamlingen. I tillegg ble en ekstra sesjon annonsert noen dager før konferansen startet, på et tidspunkt som dessverre kolliderte med oppsatte møter i flere av de internasjonale komitéene. Det var altså knapt med tid til felles diskusjon om definisjonsforslaget i løpet av konferanseuken. Til gjengjeld hadde konferansedeltakerne et egnet samtaleemne i ermet til enhver sosial situasjon.
Den eksisterende museumsdefinisjonen er velkjent, og lyder som følger:
“A museum is a non-profit, permanent institution in the service of society and its development, open to the public, which acquires, conserves, researches, communicates and exhibits the tangible and intangible heritage of humanity and its environment for the purposes of education, study and enjoyment.”
Definisjonen ble vedtatt i sin nåværende form i 2007, men mange mener at den kun har vært gjennom mindre justeringer de siste femti årene og at den er utdatert og trenger fornyelse.
Med danske Jette Sandahl som leder, har ICOM Standing Committee for the Museum Definition, Prospects and Potentials (MDPP) i et par år arbeidet med forslag til en ny museumsdefinisjon. I juni i år leverte MDPP fem ulike definisjonsforslag til ICOMs Executive Board, som videre valgte ut ett av forslagene til å bli lagt frem for avstemning. Forarbeidet med metoder og tema, beskrives og legges frem i et spesialnummer av Museum International, «The Museum Definition: the Backbone of Museums» (Vol. 71 No. 281-282, 2019), som ble utdelt til alle konferansedeltakerne ved registrering i Kyoto. Her presenteres også rapporten som utvalget leverte til ICOM Executive Board i desember 2018, som tar opp hva som MDPP mener er viktig å endre i den eksisterende definisjonen og hvilke aktuelle tema i dagens verden som anses som viktige å ha med i en ny definisjon.
Forslaget til ny museumsdefinisjon som ble lagt frem for avstemning har følgende ordlyd:
“Museums are democratizing, inclusive and polyphonic spaces for critical dialogue about the pasts and the futures. Acknowledging and addressing the conflicts and challenges of the present, they hold artifacts and specimens in trust for society, safeguard diverse memories for future generations and guarantee equal rights and equal access to heritage for all people.
Museums are not for profit. They are participatory and transparent, and work in active partnership with and for diverse communities to collect, preserve, research, interpret, exhibit, and enhance understandings of the world, aiming to contribute to human dignity and social justice, global equality and planetary wellbeing.”
Det nye forslaget er altså ikke en justering av den eksisterende definisjonen, men er en fullstendig omformulering. Forslaget kan til og med sies å være av en annen karakter enn den eksisterende definisjonen. Mens nåværende tekst er relativt kort og presis – den betegner hva museer er og den avgrenser museer fra andre institusjoner – så er den foreslåtte teksten ordrik, med en sterk vektlegging av samfunnsmessig kontekst og ansvar.
Med en slik omveltning i både form og innhold er det ikke til å undres over at forslaget vekker reaksjoner. Gjennom samtaler jeg hadde med konferansedeltakere underveis forstod jeg at enkelte var overbeviste i den ene eller andre retningen, mens andre var spørrende til hva som var de store kontroversene og usikre på betydningene og implikasjonene av de mange ord og uttrykk som benyttes i endringsforslaget.
Plenumssesjonen om museumsdefinisjonen var hovedsakelig viet presentasjon fra 6 av deltakerne i MDPP. For en del av tilhørerne, inkludert meg selv – som på det tidspunktet ikke hadde hatt tid til å lese spesialnummeret av Museum International – ble budskapet fra scenen noe vagt og svevende. Verken nåværende definisjon eller definisjonsforslaget ble presentert, og ord og uttrykk ble ikke diskutert. Det ble riktignok redegjort for noe av prosessen, blant annet ble det opplyst at det var innkommet 269 definisjonsforslag fra hele verden som utvalget hadde tatt hensyn til. Videre at definisjonsforslaget anerkjenner at museer har sosialt ansvar og knytter dette til museenes kjernefunksjoner. Sandahl poengterte at mens det tidligere har vært tenkt på samlinger og samfunnsansvar som et «enten eller», er det nå et «både og» som gjelder. Andre tema var blant annet ikke-vestlige kosmologier og verdenssyn, avkolonisering, klimakrisen, bærekraft og appeller om viktigheten av en relevant museumsdefinisjon som kan møte forventningene til den oppvoksende generasjonen.
Etter innleggene fra MDPP fikk Francois Mairesse, leder for ICOFOM – den internasjonale komitéen for museologi – anledning til å formidle noen motforestillinger til det fremlagte definisjonsforslaget. Mairesse opplyste forsamlingen om at et tyvetalls nasjonale og internasjonale komitéer hadde sendt en appell om utsettelse av avstemningen. Begrunnelsen var at det trengs mer tid til å reflektere over forslaget. Han understreket at det var bred enighet om et behov for endring, men at endring er en prosess som tar tid og at det er nødvendig med mer tid til diskusjon. Han understreket av definisjonen forteller hva vi står for, hva som er vår identitet. Mairesse vedgår at å definere museer er vanskelig, endog at museer er udefinerbare, at vi aldri kan lage en definisjon som er bred nok og samtidig presis nok. Men at vi samtidig må forsøke så godt vi kan å definere det udefinerbare, og til det trengs det mer tid til diskusjon og en demokratisk prosess. Dette ble etterfulgt av et motinnlegg fra salen med budskapet om at prosessen har vært effektiv og at vi ikke har tid til å vente.
Det var kaotisk, men også spennende på den ekstraordinære generalforsamlingen, der ulike innlegg fra salen og innspill fra podiet ved ICOM-presidenten gjorde at møtet stadig tok nye retninger, og i hvert fall noen av oss trodde at en avstemning og avklaring stadig var like om hjørnet. Men hver gang kom det en ny hånd i været som førte til at det ikke ble en avklaring likevel. Det var til dels steile fronter og høy temperatur i diskusjonen, med følelsesladet og kraftfull retorikk blandet med en god dose forvirring og rådvillhet. Til alt overmål tilkommer at diskusjonene ikke startet før en halvtime etter at møtet skulle vært avsluttet, fordi det var uklarheter i hvordan selve den tekniske gjennomføringen av stemmegivningen skulle foregå. Det ble derfor ikke en godkjent avstemning over dagsorden før etter fem kvarter, i et møte som var beregnet til én time. Møtet tok mange timer. Også publikum var engasjert. Det var til dels kraftig applaus, til støtte for begge sider.
Tilhengerne av forslaget peker på at forslaget tar inn over seg de store og vanskelige spørsmålene i vår tid og gir museene en meningsfull samfunnsrolle som gjør museene relevante for fremtiden.
Kritikerne av forslaget kommer med innvendinger, dels til prosessen, som de mener har vært lite demokratisk og ikke har gitt lite tid til drøftinger i de de internasjonale komitéene; dels til at forslaget ikke er en definisjon i ordets rette forstand, men ligger tettere til en misjon/visjon; dels til ordlyd og syntaks og den fremstår som ideologisert/politisert; og dels til implikasjonene av en slik definisjon, blant annet finansielle og juridiske konsekvenser.
Også blant mange av kritikerne til det nye definisjonsforslaget var det mange som fremholdt at det trengs en ny museumsdefinisjon, og noen var eksplisitte på at de støttet intensjonene bak det fremlagte forslaget. Etter nåværende plan skal det nå jobbes videre med forslag til ny museumsdefinisjon. Så debatten fortsetter. Uenigheten og utsettelsen av definisjonsvedtak må antas å ha ført til en økt bevissthet blant ICOM-medlemmer om viktigheten av museumsdefinisjonen, om intensjoner bak og om formuleringer og mulige konsekvenser. Med utsettelsen må man tro at noen er skuffet mens andre er lettet. Økt bevissthet og mer tid vil forhåpentligvis resultere i en mer omforent forståelse av hva en definisjon bør inneholde og hvordan en definisjon av museum bør lyde.
Det er derfor å håpe at det fremover vil være et fruktbart og mangfoldig debattklima og at utkommet vil bli en definisjon som vil oppleves som relevant og hensiktsmessig av et internasjonalt ICOM-miljø, men også av den generelle offentlighet. ICOM KYOTO viste med all tydelighet at veien videre med dette arbeidet kan bli en krevende prosess.
