Geir Olav Sebjørnsen
Utstillingsarkitekt Museum Vest
Medlem av ICAMT

Generalkonferanse nr.25 i rekken var denne gang i Japan, nærmere bestemt i den vakre byen Kyoto. 1. september samlet 4500 deltagere seg til konferanse i The Kyoto International Conference Center, et stort konferansesenter som ligger i Takaragaike, Sakyo-ku, Kyoto. Senteret der Kyotoavtalen fra 11. desember 1997 ble undertegnet. I tillegg til et innholdsrikt konferanseprogram med interessante Keynote forelesere, parallelle sesjoner og debatter ble det arrangert en rekke ekskursjoner til omkringliggende områder. Jeg valgte å følge mine kollegaer i ICAMT til Nijo Castle og Kyoto City Kyocera Museum of Art.

Nijo-Castle Painting Gallery

Magasin + utstilling = imponerende
The Nijo-jo Castle Painting Gallery ble bygget for å ta vare på de orginale, håndmalte veggfeltene fra Ninomaru-goten Palace. Bildene har en etter en blitt demontert fra slottet og og erstattet med kopier av meget høy kvalitet. I Galleriet blir de orginalene maleriene preservert og montert på stabile rammer som henger tett i tett fra taket. Rammene kan nå skyves på et smart skinnesystem i taket, fra magasinet og videre inn i galleriet. Her blir bildene montert i samme rekkefølge og oppsett som rommet de kom fra på palasset. Bildene henger bak store glassflater i klimakontrolerte omgivelser og utstillingen skiftes ca. 4 ganger i året. På grunn av det smarte skinnesytemet og måten galleriet er konstruert er skifte av utstillig gjort på en svært skånsom måte som kan utføres av bare to personer og hele opperasjonen tar kun et par dager. Galleriet har egen inngang for besøkende og er helt adskilt fra magasinet. Her blir alle hensyn tatt vare på, behovet for magasinering under perfekte forhold og publikums interesse for å betrakte orginale verk er flettet sammen og løst på en forbilledlig måte. Byggearbeidet startet i 2003, i forbindelse med 400 års jubileet til Nijo-jo Castle, og ble ferdigstilt Oktober 2005.

Kyoto City Kyocera Museum of Art.
Etter at vi hadde vært på Nijo-jo Castle og fått en grundig omvisning på Nijo-jo Castle Painting Gallery denne fine onsdags formiddagen gikk turen videre med Tozai subway line til Okazaki-koen og videre derfra en kort spasertur til Kyoto City Kyocera Museum of Art, et av de eldste kunstmuseum i Japan. Museet ligger i Okazaki Park i Higashiyama-ku, et av de mange fredelige og vakre områder av Kyoto.

Museet åpnet i 1933 som Kyoto Enthronement Memorial Museum of Art in Kyoto og var et uttrykk for byens moderne trend på den tiden. Etter andre verdenskrig fikk museet navnet Kyoto Muncipal Museum of Art og som Japans eldste offentlige kunstmuseum i den såkalte Crown Imerial Style arkitekturen har museet hatt en viktig rolle og tilstedeværelse i Kyoto i mer enn 80 år.

 Vi blir tatt imot av Aoki Jun og Nishizaw Tezzo, arkitektene for prosjektet. Begge hadde satt av tid til å møte oss for å fortelle om tankene bak renoveringsprosjektet.

«Though architecture itself does not move or change, the way people view an experience architecture does change with time. The multiple exposures presented by architecture create a rich manifold image. To respect that while renovating structure to be suitable for the current age is highly important for the future. I am actually aware of the significance and responsibility involved in the current large -scale renewal of the museum.» (Architect, Aoki Jun).

Etter en kort innføring i prosjektet blir vi alle sammen utstyrt med hjelm og tatt med inn på en svært hektisk og ikke minst varm byggeplass.

Konsept
I dette prosjektet har arkitekten lagt stor vekt å videreføre eksisterende stil ved å tilføre et nytt lag som helt klart kommer til syne i arbeidet med renovering av eksisterende arkitektur. I forbindelse med etablering av ny inngang til museet har en av hovedoppgavene vært å ta vare på den store åpne plassen på vestsiden av bygget, samt å styrke aksen mellom inngang øst og hovedinngangen på vestsiden. For å få dette til er det gravd en «grop» foran museet som forsiktig skrår fra den åpne plassen ned mot museet.  Hovedinngangen er i dette grepet flyttet fra første etasje til underetasjen. I snitte som oppstår mellom første etasje og det nye grunnplanet er det satt inn en glassvegg som slipper inn rikelig med lys til butikk og kafeområdet som nå er etablert her. Glassveggen understreker også linjene i «gropen» ned mot den nye hovedinngangen på en fin måte.

Ny hovedinngang
Den delen (underetasje vest) av museet som før var rom for oppbevaring av sko er nå åpnet opp med store glassvegger og en storslagen trapp opp til hovedhallen. Den nye hovedinngangen og trappen opp til den store åpne hovedhallen (som før var et stort utstillingsrom) dannet en tydelig akse videre til den japanske hagen med utsikt mot Higshiyama på andre siden av bygget.

Hovedbygningen: Central Hall.
Bygningens største utstillingsrom med en takhøyde på 16 meter blir oppgradert og får som før nevnt en ny trappeoppgang fra hovedinngang og lobby. Central Hall blir nå samlingspunkt og informasjonssenter som binder tre etasjer med utstillingsrom sammen.

Atrium and Sky Courtyard
To gårdsrom åpnes for publikum.
Atrium i nordfløyen har fått glassoverbygg og kan nå nyttes for spesialutstillinger, mottakelser og tilstellinger. Atrium i sørfløyen er uten tak og skal nyttes til utstillinger og workshops. To fine uterom som nå får nytt liv, gir museet ekstra areal og publikum en god opplevelse.

Inspirerende
Å få møte kollegaer som brenner for det de holder på med er for meg alltid givende. I dette tilfelle fikk jeg snakke med to engasjerte arkitekter som midt i en travel hverdag tok seg tid til å dele tanker med en liten engasjert gruppe fra ICAMT. De tok seg tid til å svare inngående på spørsmål som handlet om arkitektoniske grep, lyssetting og ikke minst møte mellom nytt og gammelt, noe som for øvrig gjennomsyret hele prosjektet på en svært god måte. Når arkitektene i tillegg er hyggelige og imøtekommende, ja da er dette for meg svært inspirerende som jeg tar med meg videre i mitt arbeid.