Anne Britt Halvorsen og Karianne Labråten Pandey
Kulturhistorisk museum

Årets ICOM CIDOC konferanse ble avholdt 11.-15. November ved Rijksmuseum i Amsterdam og dette var første gang Kulturhistorisk museums arkivarer deltok. Tema var Sustainable Connections; hvordan kunnskapsnettverk, tilkobling og samarbeid har en sentral rolle i arbeidet med å heve museumsdokumentasjon og kunnskapsdeling. Foredragene omhandlet i stor grad problemstillinger knyttet lenket (åpen) data, bruk og gjenbruk av museumsinformasjon, FAIR data og erfaringer fra ulike nettverk og måter å samarbeide på.

Keynote første dag ble holdt av David Newbury fra Getty. Han trakk frem hvordan ulike disipliner – arkivarer, bibliotekarer og kuratorer – påvirker hvordan man tilnærmer seg brukerne av samlingene. På tross av at disiplinene er ganske like bruker man ulike standarder for å identifisere hver enhet. Han stilte spørsmål om hvorvidt man skal prioritere å være et museum eller prøve å gjøre alt og møte alle behov. Vi oppfattet det som at han mente at det kanskje ikke er museenes oppgave å utvikle de tekniske løsningene. Han oppfordret institusjoner som ikke var kommet i gang med tilgjengeliggjøring av samlingene sine å prioritere å opprette lenker mellom to disipliner på tvers av systemer, fremfor å bruke tid på å utvikle løsninger som kan samle dem i felles base.

Bruk av kunstig intelligens var et gjennomgående tema på konferansen. Renata Perim Lopes fra University of Sao Paolo, pekte på mulighetene som ligger i å involvere publikum til å relatere gjenstander, organisere og tolke samlinger ut fra egne preferanser. I tillegg til å skape mer personaliserte opplevelser for den enkelte publikummer, vil brukerne kunne berike samlingen med ny data. Rijksmuseums relanserte Rijksstudio er et eksempel på en løsning som lar publikum interagere med samlingen på nye måter. Ved å søke opp gjenstander både gjennom browsing og ved bruk av litt mindre konkrete søk enn det som tradisjonelt brukes kan publikum opprette egne nettgallerier basert på KI.

Nicola Carboni (University of Geneva) presenterte studier av hvordan utstillingshistorie har bidratt til å forme kunsthistorie. Innlegget fokuserte mest på hvordan de hadde jobbet med å samle og samkjøre informasjon fra ulike aktører og i ulike formater, men er også et eksempel på hvordan samhandling med samlinger kan berike samlinger med ytterligere data.

Selv om KI gir oss mange muligheter når det kommer til dokumentasjon, ble det også trukket frem eksempler på fallgruver ved bruk av slik teknologi. Keynote på dag 2 ble holdt av Giselle Beiguelman, professor ved University of Sao Paulo, som understreket viktigheten av å være bevisst på hvordan også maskiner kan være påvirket av fordommer, avhengig av materiale som ligger til grunn for opplæringen. Man trenger derfor å utvikle verktøy som kan korrigere data som gir en skjev fremstilling basert på forutinntatthet. Hun rettet lys mot hvordan den informasjonen som bevares former historien og vår forståelse av ting, og at det i dag er mektige aktører innen infrastruktur, som Google, Apple, Facebook og Amazon, som i stor grad avgjør hva som arkiveres for fremtiden.

Susannah Montgomory, Inholland University of Applied Sciences trakk også frem hvordan arv ikke er nøytralt, men er formet av hva som dokumenteres og bevares, hvem som har tilgang på det og tilgjengelig teknologi. Dette er noe man må fortsette å være bevisst på etter hvert som prosesser for lagring av data automatiseres.

Dominic Oldman (Kartography CIC) holdt et spennende innlegg om hvordan man i vestlig tradisjon i stor grad er substans- og objektfokusert og fjerner objekter fra sine sammenhenger. Ifølge ham bør definisjonen av dokumentasjon oppdateres og bli mer prosess- og relasjonsfokusert og han mener CIDOC CRM tilbyr et rammeverk uten predefinerte felt, som møter krav til dynamisk lagring. Han trakk frem hvordan samhandling med samlinger gir den museumsansatte verdifull data som vanskelig lar seg formidle videre i statiske databaser. Han mener vi bør fokusere mer på historier og sammenhenger, fremfor skjema og felt. Det er ikke opplagt for oss hvordan og om denne måten å organisere informasjon på kan løses i praksis, men tenker det er et interessant innspill i arbeidet mot å forene data for ulike disipliner, som ikke alltid passer så godt inn i hverandres systemer.

Konferansens omgivelser var også veldig inspirerende og det ble heldigvis tid til flere runder i Rijksmuseums utstillinger. Arrangørene ordnet i tillegg omvisning i museets bibliotek for de som ønsket dette. Vi fikk også en presentasjon av Rijksmuseums pågående og veldokumenterte konservering av Rembrandts maleri Nattevakten (Operation Nigh Watch), og et knippe heldige deltakere fikk omvisning i atelieret sammen med kurator.

Inntrykket vi sitter igjen med etter konferansen er at mange museer har kommet langt på vei når det gjelder å publisere foto og informasjon om gjenstander i samlingene sine på nett, enten det er på egenkomponerte eller eksterne løsninger. For historisk arkivmateriale har, så vidt vi kan se, mange fortsatt en vei å gå når det kommer til tilgjengeliggjøring, uten at det kommer frem noen tydelige grunner til dette.

Det kan tyde på at også mange av de små institusjonene som deltok er kommet langt på vei når det gjelder tilgjengeliggjøring. Dette kan ha sammenheng med at omfanget av samlingene er mindre, men det kan også tenkes at det er fordi de bruker løsninger som allerede er tilgjengelig, fremfor å utvikle noe eget. En annen grunn kan være at de, i motsetning til større institusjoner, ikke har like mange behov og disipliner som skal tilfredsstilles, og heller ikke er bundet av konsortium og lignende.

Det virker ikke som at den optimale fellesløsningen for forening av informasjon om gjenstander, arkivmateriale og bøker er på plass ennå. Mange jobber mot dette, men løser det foreløpig på ulike måter. Gjennom samtaler med andre deltakere fikk vi inntrykk av at dette med å utvikle felles løsninger var et gjentakende tema på de siste års CIDOC konferanser. Dette kan kanskje forklare hvorfor flere oppfordret til å ikke vente på det perfekte systemet, men å starte med å ta i bruk tilgjengelig teknologi.