Eystein Markusson
Svalbard museum

Konferansen var NATHIST’s årlige konferanse. Den arrangeres på forskjellige steder hvert år og ble i år arrangert i samarbeid med det naturhistoriske museet (Muséum d’histoire naturelle) i Nantes. Konferansen var delt inn i følgende tema:

• Strategies for Natural History Museums in a World of Challenges
• Ongoing Climate Change: Mobilizing Institutions and Individuals
• Natural History Museums in an Era of Socio-Economic Challenges
• Decolonizing the Natural History Museum: Discovering Hidden Histories and New Collaborations
• New Approaches for Museums: Selected Case Studies

Siden Svalbard museum nylig har åpnet ny permanent utstilling med mer fokus på klimaendringene som er pågående og svært dramatiske på Svalbard var det naturlig for meg å sende inn forslag til et foredrag med tittelen: A changing world: A new exhibition recombining collections to display the dramatic climate changes of the High Arctic. Dette ble aksepterte dette og jeg holdt foredraget som en del av sesjonen Ongoing Climate Change: Mobilizing Institutions and Individuals.

Innlegg mitt handlet om hvordan museet vårt bruker utstillinger og gjenstander for å lære våre gjester om disse temaene. Jeg syntes også at de andre temaene, som dekolonisering, var både aktuelle og tankevekkende. Alt i alt var temaene godt balanserte og tiltrakk seg en mangfoldig gruppe kolleger som hadde inspirerende samtaler om det viktige arbeidet vi gjør i museene våre.

I etterkant av foredraget fikk jeg mange interesserte spørsmål knyttet til temaet og har i etterkant også fått flere spørsmål på e-post.

Etter å ha deltatt på flere generelle museumskonferanser hvor dekolonialisering har vært tema, som regel i forbindelse med kulturhistoriske tema og knyttet til urfolk, var det interessant for meg å få emnet belyst fra et naturhistorisk perspektiv. Mange av de som var tilstede var representanter fra de store klassiske naturhistoriske museene. Disse har et noe annerledes perspektiv enn små regionale museer, som f.eks. Svalbard museum, som ofte har innebygd enn tverrfaglig tilnærming til sin formidling og integrerer både kultur og natur. I en tid hvor vi har store og komplekse utfordringer å løse, som natur- og klimakrisen er viktige, er de tverrfaglige perspektivene svært nyttige, og vil jeg hevde, særlig i formidlingen til publikum.

Disse spørsmålene har også fått meg til tenke på om et geografisk område kan kolonialiseres dersom det ikke finnes folk der før kolonimaktens inntreden på området? Årsaken til spørsmålet ligger naturlig nok i at Svalbard ikke hadde en urbefolkning da det ble oppdaget i 1596. På globalt nivå er dette ganske spesielt, men for det som noen ganger kalles norsk polar-imperialisme er dette heller regelen, Svalbard er et eksempel, Bouvetøya og Antarktis er andre. En annen grunn til å stille dette spørsmålet knytter seg til det naturfilosofiske spørsmålet om naturen har egenverdi. Dette er en diskusjon som har et omfang langt utenfor målet med en rapport som denne, men med støtte i f.eks. filosofen Hverven at naturen har egenverdi og at vi kan snakke om en form for kolonialisme på f.eks. Svalbard. For naturen har i alle fall mennskelig inntreden fått dramatiske følger i hele perioden etter 1596.

Som en del av konferansen var det også lagt til rette for besøk ved en rekke museer i Nantes. Jeg besøkte tre museer.

1. Det naturhistoriske museet i Nantes.

Et naturlig og nesten obligatorisk besøk siden dette var vertskapet for konferansen. Museet er et klassisk naturhistorisk museum med montre og utstillinger slik vi kjenner det fra de fleste større europeiske byer. Museet står imidlertid foran en omfattende renovering med mål om å modernisere bygningen og forbedre opplevelsen for besøkende.

De tilgjengelige utstillingsområdene vil øke fra 2 200 m² til nesten 3 900 m². Dette gjør det mulig å vise frem en større del av samlingen, hvorav bare 1 % er utstilt i dag. Målet er å øke antall årlige besøkende fra 160 000 i 2022 til 300 000 ved å forbedre forholdene for publikum og gjøre bygningen fullt tilgjengelig for alle. Renoveringen inkluderer oppgradering av sikkerhet, tilgjengelighet og energieffektivitet ved bruk av bærekraftige, biobaserte materialer. Den nye museumsopplevelsen, med temaet «Å bo på jorda i morgen», vil ta opp aktuelle temaer som klimaendringer og tap av biologisk mangfold for å engasjere publikum i miljøutfordringer. Museet vil stenge dørene i begynnelsen av 2025 for å starte arbeidet. Renoveringen vil pågå i tre år, med planlagt gjenåpning i 2028. Med denne transformasjonen, med et estimert budsjett på 46 millioner euro, ønsker Naturhistorisk museum i Nantes å posisjonere som et av de ledende museene i Frankrike. Svært ambisiøst.

2. Château des ducs de Bretagne & Musée d’histoire de Nantes

Château des ducs de Bretagne, et storslått slott i hjertet av Nantes, er en av byens mest ikoniske historiske bygninger. Slottet, som ble oppført på 1400-tallet, var residensen til hertugene av Bretagne og senere et kongelig tilholdssted da Bretagne ble en del av Frankrike. Bygningen kombinerer middelalderens forsvarsmekanismer med renessansens elegante arkitektur. Med sine høye murer, vollgraver og vakre tårn lar slottet besøkende få oppleve en reise tilbake i tid, nesten som hentet ut fra en Disney-film.

Inne i slottet ligger Musée d’histoire de Nantes, et moderne museum som forteller byens rike historie gjennom 32 utstillingsrom. Museet dekker alt fra Nantes’ rolle som en viktig havneby, til dens fortid som sentrum for slavehandel og videre til dens moderne utvikling. Gjennom en kombinasjon av historiske gjenstander, multimedia og interaktive utstillinger, gir museet en dyp forståelse av byens komplekse fortid og dens betydning i dag.

3. Musée Dobrée

Museet består av tre bygninger: Manoir de la Touche fra middelalderen, Palais Dobrée inspirert av renessansestilen, og en moderne utstillingsbygning. Museet er oppkalt etter Thomas Dobrée, en rik kunstsamler fra 1800-tallet, som testamenterte sin enorme samling til byen.

Samlingen er svært variert med historiske og kunstneriske gjenstander fra ulike epoker og deler av verden. Den omfatter alt fra arkeologiske funn og middelaldersk kunst til moderne kunstverk og sjeldne manuskripter. Et av museets mest kjente objekter er hjertet til hertuginnen av Bretagne, Anne de Bretagne, oppbevart i en forgylt relikvie. Utstillingene var av noe varierende kvalitet, men også noen fine grep for formidling av teknikker og taktile utstillinger.

Museet var nylig gjenåpnet og måten de har kombinert historiske og moderne bygninger var svært vellykket, noe av det bedre jeg har sett og virkelig et interessant studieobjekt for noen som skal i gang med et slikt prosjekt.