ICOM CECA-konferanse 2018 i Tbilisi, Georgia
Anne Kari Skår, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger

ICOM CECAs årlige konferanse ble 24. – 27. oktober 2018 arrangert på Georgian National Museum i Tbilisi, Georgia og samlet ca. 130 deltakere. Temaet for konferansen var «Museums, education and cultural action: between old and new meanings».

Cultural action – hva er det?
CECA er en av de eldste ICOM-komiteene, og med sine over 1000 medlemmer fra ca. 85 land er den også en av de største. I den siste tiden har komiteen tatt opp til diskusjon de to termene som inngår i navnet: «education» og «cultural action». Det var i 1963 at begrepet «cultural action» ble introdusert, men uten at det ble gitt en nærmere forklaring av hva dette skulle innebære. Mens de fleste har en nokså klar forståelse av hva som ligger i begrepet education, stiller det seg ganske annerledes når det gjelder forståelsen av «cultural action». Hva i all verden ligger i dette, og betyr det det samme i ulike land? Dette var noe av det Arja van Veldhuizen tok opp i sitt foredrag «What’s in a name? Talking about museum education and cultural action – words and meanings reflecting views on our profession».

Hun startet med å henvise til den nylig utkomne ICOM Education 28: Cultural action som handler om CECAs historie og bakgrunnen for begrepet cultural action. Her kommer det fram at ordene må forstås i en fransk kontekst, der ordene action culturelle blir sett på som kultur i sin bredeste forstand og omfatter all publikumsaktivitet som museene og andre institusjoner organiserer. Det franske begrepet action culturelle ble direkte oversatt til engelsk uten at det ble reflektert noe særlig omkring betydningen ordene kunne ha på dette språket. Da den nye CECA-komiteen ble etablert i 1968, ble det besluttet at den skulle dekke et bredere felt enn den forrige komiteen «Committee for education», som CECA har sitt utspring fra. Komiteen skulle ikke lenger kun omfatte education, men inkludere «a whole new sphere of cultural action», som det heter. Ordene education og cultural action skulle utfyller hverandre og si noe om mangfoldet i aktivitetene som bedrives innen CECA.

For å få vite noe om hvordan begrepet forstås i dag, foretok Arja van Veldhuizen sammen med en annen fra CECA-styret i 2016/2016 en uformell undersøkelse blant CECA-medlemmene om hva begrepet cultural action betyr for dem. Svarene viser tydelig at det er et begrep som egentlig ingen bruker. Den mest vanlige oppfatningen av ordene er at de viser til aktiviteter som formidlingsavdelingene (education departments) driver og som ikke er rettet mot skolene. Mange skiller mellom education som noe museene gjør i forhold til skolene, mens cultural action er tilbudene til «vanlig publikum». I noen land, særlig i Latin-Amerika, forbindes begrepet til aktivisme, der museene er involvert i protestbevegelser f.eks. og har politiske konnotasjoner.

CECA-Vocabulary
På CECAs styremøte i London i fjor besluttet en at en ville se nærmere på hvilke ord museumsformidlere (museums educators) bruker for å beskrive arbeidet de utfører til daglig. Dermed startet arbeidet med det som ble kalt CECA-Vocabulary, og Arja påtok seg oppgaven med å samle inn ord. Alle de nasjonale CECA-korrespondentene ble bedt om å beskrive de fire mest brukte ordene i sitt eget språk som ble brukt til å beskrive deres arbeid. De ble også bedt om å oppgi den meste brukte stillingsbetegnelsen for denne type arbeid. Hun kunne nå presentere CECA-Vocabulary på engelsk. Den omfatter foreløpig 19 land, men innsamlingsarbeidet fortsetter. Hun viste en ordsky som omfattet ordene som var oppgitt som ord 1 og 2 i svarene hun fikk inn (se figur).

Mange understreker at termen cultural action ikke fungerer i deres språk/land. Så hva skal vi da gjøre? Skal vi forandre navnet – eller bevare det som et kulturminne? Uansett hva vi mener om dette bør vi oppfordre til å utforske mer omkring bruken og historien bak navnet, mener Arja.

Action Culturelle dukker opp kun én gang – som ord 2 i Frankrike.

Education eller education program er det klart mest vanlige. Mange påpeker imidlertid at education-ordet oppleves litt utdatert og er gjerne forstått på en ganske smal og «skoleaktig» måte.

Variasjoner av termen museumspedagogikk (museum pedagogy) kommer fram i noen land, men det synes som mange av de som bruker begrepet gradvis beveger seg mot ordet formidling/Vermittlung. Formidling er som kjent ikke så enkelt å oversette til engelsk, men Arja forteller at en britisk kollega som arbeider i Norge, foreslår å oversette det med cultural interaction (ikke action, men interaction).

I den latinske språkverdenen kommer det fram ord som médiation (fransk), mediacão, portugisisk), mediazione (italiensk), mediación (spansk).

Ordet mediation er faktisk ikke nevnt av noen, og det bør vi merke oss. Det brukes mer i sammenhenger der det er tale om konflikthåndtering. På engelsk kommer det gjerne fram ord som interpretation, accessibility og engagement.

Hvorfor skal vi bry oss om ord?
Bruken av ulike begreper, og endringen i denne bruken, forteller noe om hvordan en har tenkt og tenker omkring læring i museene, og om museenes rolle i samfunnet i ulike deler av verden. Ordene education og pedagogy reflekterer gjerne et behavioristisk læringssyn, det samme kan også til en viss grad gjelde for Vermittlung og médiation, og oppleves av mange som utdaterte.

Vi skal også merke oss at ord og begreper oppfattes ulikt i ulike land. Mens en i Storbritannia i dag foretrekker learning heller enn education, som minner for mye om skole i den negative betydningen av ordet, så lyder ord som lernen på tysk og leren på nederlandsk eller apprendre på fransk absolutt mer «skoleaktig» enn education på disse språkene, forteller Arja van Veldhuizen.

Er det så viktig å bry seg med hvilke med ord og begreper vi bruker i arbeidet vårt? Ja, mener jeg. Ord er viktige for å bli sett og anerkjent, og ordene gjenspeiler også holdninger og dypere forståelse av forholdet mellom museet og publikum. I de siste årene har en særlig innen universitetsmuseene her i landet vært opptatt av bruken av ordet formidling. Er dette er et ord vi skal fortsette å bruke, eller bør vi søke å finne et annet? I dagens museer er det et ønske om å ha en dialog og toveiskommunikasjon heller enn en enveisrettet formidling fra «eksperten» til publikum. Kommunikasjon og forskningskommunikasjon kan dermed være en bedre beskrivelse av den prosessen en ønsker skal foregå i møtet med publikum. Hver enkelt besøkende har med seg sine egne kunnskaper, forutsetninger og holdninger når de skal tilegne seg noe nytt, og det dreier seg gjerne om omstrukturering av kunnskap og viten i like stor grad som bare å få formidlet noe helt nytt.

Men ord er ord – det er praksis som teller.