Fredrikke Hegnar von Ubisch
Asker Museum

Søndag kveld inviterte ICOM Frankrike til mottagelse på Nasjonalgalleriet. Direktøren var opptatt av kampen for den frie tanke og de frie uttrykk, og hun ga sin tydelige støtte til et fritt, selvstendig Ukraina. Et stort ukrainsk flagg hang i det store hvite atrium i museet, og markerte med det tydelig støtte til Ukraina. Museet viste en utstilling som var en øyeåpner for å akseptere samfunn med mennesker som har forskjellige verdier og uttrykk. Virkemidlene var store videoinstallasjoner med store lyspunkt i rispapir i den mørke salen. Nasjonalmuseet viste museets styrke og mulighet til å være en åpen institusjon som både turte å ta stilling og åpne for refleksjon.

Temaet for generalkonferansen «The power of museums» bidro til refleksjon, ideer, eksempler og bevisstgjøring om museenes makt, styrke og muligheter.  Et av åpningsforedragene var ved Margarita Reyes. Hun var opptatt av at vi som arbeider ved museene, måtte være oss bevisste museenes rolle og muligheter. Hun mente at museene skal fungere som steder hvor mennesker har mulighet for å bli hørt og hvor vi har evnen til å lytte. Museene må ta vare på historien, og gjøre historien levende og aktuell for folk i dag. Margarita brukte et prosjekt «Everyday museum» fra Nasjonalmuseet i Colombia som eksempel på hvordan de hadde oppnådd at museet nettopp ble «a place where people are able to be heard and we are able to listen». Prosjektet var med og for flyktninger som kom til Bogata.

Jeg synes Margarita sitt foredrag var lærerikt og bevisstgjørende for det videre museumsarbeidet Hun klarte på en god måte å sette ord på hvilken rolle museer kan og bør ha i samfunnet. Hun hadde noen stikkord som kan brukes som en huske- og sjekk- liste:

-sette befolkningen først,

-må være noe for alle,

-må dele,

-ikke være et elitemuseum,

-vise mangfoldet,

-vise forskjellene,

-bidra til refleksjon,

-gjøre historien relevant for folk i dag,

-ikke kun være faktabasert,

-være ærlige,

– ikke være nøytrale,

-fortell at vi synes ting er vanskelige.

Et annet godt innspill for å være åpne og aktuelle museer baseres seg på forskningsprosjektet Writer`s House Museums and Covid-19. Measuring impact, enhancing resilience, and learning lessons». Studien var ledet av David Rudrum fra Storbritannia. Det er hele 70 forfatterhjem i Storbritannia. 20 av forfatterhjemmene var med i den 12 måneders studien som tok for seg hvordan de respektive museer hadde håndtert pandemien. Noe av det som kom fram av studien var at noen av de litterære museene, i fravær av internasjonale turister, fant nye måter å kommunisere med lokalsamfunnet på. På grunn av nedstengingen ble det en fornyet og større interesse å bruke uterommene. Flere av museene hadde åpnet opp for en bevisst bruk av hagene sine og naturen rundt. Konsekvensen for disse museene var at besøket, til tross for pandemien, til og med økte. Pandemien har lært oss hvordan vi lettere kan lykkes med å være et aktivum for lokalbefolkningen. Den har også bidratt til at vi ser på uterommene/hagene på museene som en viktig ressurs i bruk og formidling. I Kunstnerhjemmene til Garborg og Valstad på Asker museum legger vi nå blant annet til rette for at verandadørene ut mot hagene skal åpnes for gjestene. Dette vil `åpne` opp for en ny opplevelse av hjemmene.

“The most beautiful Czech Books of the Year” er en stor bokdesign konkurranse som det tsjekkiske litteraturmuseet og kulturdepartementet arrangerer hvert år. En internasjonal jury vurderer bøkenes papir- og trykke-kvalitet, illustrasjoner, farger, bilder, innbinding etc.. De bøkene som vinner blir presentert på utstillinger i Tsjekkia og i utlandet. De tsjekkiske bøkene er også med i konkurransen for beste bokdesign for bøker fra hele verden. Prosjektet bidrar til å skape interesse og kunnskap for kulturen rundt bøker så vel som moderne litteratur. Prisen for beste bokdesign prosjektet når et stort publikum og bidrar også til økt interesse og bruk av litteraturmuseet. Bokdesign konkurransen er et eksempel på en begivenhet som får publikum i tale og en anledning for de ansatte til å lytte.

Eksemplene fra museumskollegaer fra Tsjekkia, Columbia og Storbritannia inspirerer til å arbeide for at museet er et sted hvor mennesker har mulighet til å delta og et sted hvor vi som arbeider har evnen til å lytte.