ICOM Milano 2016, Kathrin Pabst, Norsk ICOM/Vest-Agder-museet IKS

Det jobbes med følsomme tema verden over! Inntrykk fra konferansen The ethical museum og presentasjonen av ICOMs nye publikasjon om nye relasjoner mellom museet og samfunn, 4.-6.juli 2016, Milano.The ethical museum
Tre dager av den ene uke lange generalkonferansen i Milano i år, har jeg fulgt seminaret The ethical museum som ble arrangert i regi av FIHRM – Federation of International Human Rights Museums og INTERCOM  – ICOM International Committee on Management.

Seminaret ble innledet av David Fleming som er kjent for sitt engasjement for museenes arbeid som aktive samfunnsaktører. Å yte sosial rettferdighet til flere grupper av samfunnet, å løfte frem de svake og å gi dem en stemme, samt å peke på utfordringer i dagens samfunn, har vært hans kjepphester i flere år. Museet han leder, National Museums of Liverpool, er kjent for sitt arbeid på dette feltet, og tilsvarende informativ var innledningen og statusoppdatering fra Fleming.

Foredragene handlet om ulike politiske, sosiale og økonomiske aspekter av musealt arbeid med tema som engasjerer, inkluderer og utfordrer. Etiske og moralske utfordringer og dilemmaer ble belyst gjennom casestudier fra ulike land og flere kontinenter. Søkelyset ble ofte rettet mot spørsmålet om hvordan museets ledelse kan legge til rette for best mulig håndtering av utfordringene som kan oppstå i prosjekter med slike tema.

Flere casestudier og foredrag var svært interessante med tanke på likhetstrekk av utfordringene som kan oppstå til tross for ulike rammebetingelser og tema. De moralske vurderingene museumsansatte gjør kretser som oftest om de samme spørsmålene, og det kom tydelig frem at mange land jobber som aktiv samfunnsaktør uten nødvendigvis å kjenne til eller utveksle erfaringer med kollegaer ved andre museer i inn- og utlandet. Dette kommer jeg tilbake til, knyttet til presentasjonen av vår nye publikasjon på samme seminaret.

Blant casestudiene som har gjort mest inntrykk på meg, var presentasjonen fra Sarah Smed og Jakob Kange Rasmussen fra Dansk Forsorgsmuseum. Foredraget med tittelen Welfare Stories from the Edge of Society – the Ethical Dilemmas handlet om hvordan museet først hadde laget en utstilling om – og med – mennesker som var eller er utstøtt av samfunnet på grunn av sykdom, fattigdom eller rett og slett annerledeshet. Gjennom ulike forskningsprosjekter har museet prøvd å sammenligne kildemateriale om behandling av utvalgte mennesker med beretninger som de har samlet inn fra vedkommende selv. Her har de til dels avdekket lite overenstemmelse av skriftlige kilder og beretningene. Mye tydet her på at enkeltpersoner systematisk har blitt utsatt for krenkelse og urett ved at de har blitt karakterisert på en måte som de ikke gjenkjente seg i overhodet. Konsekvensene har vært immense: ble man omtalt som “vanskelig” og “krevende” av offentlige omsorgspersoner allerede som barn, har man ofte bæret følelsen av ikke å høre til eller strekke til med seg videre i livet.

Prosjektet ved Forsorgsmuseet virker enestående og spennende fordi det settes spørsmålstegn bak fortidens kilder og ved at de berørte selv blir invitert inn i museet som formidlere og fortellere.

Fra foredraget – her Jakob Kange Rasmussen fra Danks Forsorgsmuseum

Presentasjon av ICOMs nye publikasjon
På samme seminaret fikk jeg blant annet muligheten til å presentere spørreundersøkelsen som Norsk ICOM nylig har gjennomført blant norske museumsansatte. Norsk ICOM har lenge hatt et ønske om å invitere ansatte fra museer i Norge til å dele sine erfaringer og samle dem i en publikasjon. Senere kom ideen om å kartlegge omfanget av et slikt arbeid ved norske museer, lage en oversikt over de mest vanlige utfordringene slik museumsansatte selv opplever dem og å få en forståelse for hvilke faktorer som synes å påvirke arbeidet mest – i positiv eller negativ retning. Målet her var også å få et utgangspunkt for å utarbeide et opplæringsopplegg som bidrar til at museumsansatte blir mer bevisste og trygge på egen kompetanse. I 2015 kom muligheten til å gjennomføre undersøkelsen – og resultatene forela akkurat tidsnok for at de kunne tas med i presentasjonen i Milano, som en artikkel i publikasjonen.

I Norge opptrer som kjent museene i økende grad som aktive aktører som vil bidra til en positiv samfunnsutvikling. Kritiske spørsmål til etablerte sannheter blir stilt, samfunnsaktuelle utfordringer løftet frem og glemte stemmer blir presentert. Museumsansatte jobber her ofte sammen med lokalbefolkningen om ulike tema, og personlige beretninger fra enkeltpersoner er viktige bidrag. Arbeidet er fortsatt nytt og krevende på flere plan. Publikasjonen presenterer noen av de erfaringene museumsansatte har gjort så langt, med et særskilt fokus på de moralske utfordringene de har støtt på. Mens spørreundersøkelsen innledningsvis oppsummerer svar fra 40 ansatte ved 22 ulike institusjoner, tar de etterfølgende artikler mer konkrete moralske utfordringer i arbeidet med navngitte prosjekter opp.

På seminaret fikk vi anledning til å gi uttrykk for vårt håp som var og er at boka kan være et utgangspunkt for å drøfte hva som må til for å lette hverdagen til de ansatte og å profesjonalisere dette viktige arbeidet ytterligere, først i Norge, men på lang sikt også i andre land. Derfor var det svært oppløftende å se at interessen var stor og foredragene bekreftet behov også for ansatte i andre land. Det var reaksjonene etterpå som bekreftet at vårt fokus er relevant for kollegaer også fra andre land – og at resultatene fra spørreundersøkelsen muligens også er representative for utfordringene museumsansatte i andre land opplever.

Vår nye publikasjon som ble presentert på seminaret