Per B. Rekdal, æresmedlem i ICOM

For mange år siden ble jeg spurt på et seminar her i Norge om hva en skulle gjøre hvis den internasjonale ICOM-komiteen en var medlem av, ikke var noe å skryte av. Min anbefaling var å overta hele komiteen. Et kjepphøyt svar, men ikke urealistisk. ICOM er stedet der en kan nå frem hvis en vil og handler deretter. Der en kan bygge opp et globalt nettverk og prøve ut hvordan det er å arrangere en konferanse i et fremmed land, av og til på andre siden av kloden, i samarbeid med nye og uvante miljøer og kolleger.

ICOM i seg selv er et spennende felt der en også kan gjøre en viktig innsats for å forbedre organisasjonen. ICOM trenger selvsagt stadig nye tillitsvalgte, men også noen som kan trekke opp en del lange linjer. Hyppig og hurtig utskifting av tillitsvalgte kan gi korte hukommelser og gjentagelser av problemer som ikke blir løst.

Min tilstedeværelse i Kyoto skyldtes tre forhold: møte i arbeidsgruppen for internasjonale komiteer (ICWG) som jeg er nestleder for; det konstituerende møtet i en ny internasjonal komité (IC-ETHCOM) som jeg er med-initiativtaker til, og utnevning av meg til æresmedlem i ICOM.

ICWG

er det siste produktet i moderniseringen av ICOMs praksis og styring som ble initiert av Reform Task Force (RTF) i 2000. Det førte til at en arbeidsgruppe, International Committees Task Force (ICTF) bl.a. laget oppdaterte regler for internationale komiteer, som igjen førte til opprettelsen av Standing Committee for International Committees (CIC) som bl.a. endret reglene for utbetalinger til de internasjonale komiteene fra en ensidig vektlegging av antall medlemmer, til en tredelt utbetaling der antall medlemmer telte svært lite mens aktivitetsnivå telte mye, en ordning som er fulgt opp av SAREC som nå deler ut midler til de internasjonale komiteene.

Helt kort har ICWG nå studert bl.a. statistikker som viser at det ikke bare er kun ca 40% av ICOM-medlemmene som er medlem i en internasjonal komité, men at det av de som er medlemmer er mellom 2 til 30% som er aktive medlemmer. Dette igjen førte til utarbeidelse av ytterligere statistikker som viser ulike karakteristika for komiteene, som f.eks.at vi har komiteer med hundrer på hundrer av medlemmer, men nesten ingen aktive eller at vi har komiteer med et relativt lite antall medlemmer men med høy deltagelsesprosent og nesten ingen tilvekst i  form av nye medlemmer. Og så videre. Mens andre komiteer hadde både høyt deltagernivå og god vekst i antall medlemmer.

Foreløpig har analysene ført til at en anbefaler en mer aktiv politikk overfor mange internasjonale komiteer med mulige oppdelinger av eksisterende komiteer, sammenslåinger, nedleggelser og ikke minst etablering av nye komiteer. I det hele tatt trenger en i større rad å fornye de internasjonale komiteene og aktivisere flere av ICOMs medlemmer.

ICWGs arbeid avslørte også at det er stort behov for praktiske veiledninger for styrene i de internasjonale komiteene. Kort sagt: hvordan drive en internasjonal komité.

I Kyoto ble resultater lagt frem. Det er klart for alle at vi langt fra har ferdigstilt vårt arbeid, men at det videre må (avhengig av det nyvalgte Executive Boards beslutning) målrettes mer i forhold til de anbefalingene vi har fremmet. Vi avventer der det nye styrets beslutninger.

En pussighet fra møtet i Kyoto var et slags vedtak om å anbefale at en ikke lenger bruker akronymer! Det tror jeg ikke er mulig.

The International Committee on Ethical Dilemmas (ETH-COM)

Jeg har i mange år drømt om opprettelsen av en internasjonal komitee for etikk innen ICOM. ICOM har den faste etikk-komiteen (ETHCOM), som ivaretar bestemte oppgaver, tar seg ofte av saker som ligger nær det juridiske feltet, utarbeider Code of Ethics, består av 12 medlemmer som alle er utnevnt av og rapporterer til Executive Board. Problemet er at denne faste komiteen ikke kan rekruttere fritt og ta opp temaer fritt.

I det hele tatt har det manglet en komite som er nedenfra og opp og ikke bare fungerer etter direktiver ovenfra og ned. En internasjonal komité er selvrekrutterende, kan ha så mange medlemmer den vil og rapporterer ikke oppover i systemet, men er helt uavhengig.

Etter de vanskelige årene (2009-2013) begynte en ny periode av åpenhet i ICOM, og etter at arbeidet med ICOMs statutter ble ferdiggjort i 2016/17, tok jeg kontakt med Kathrin Pabst, og spurte om vi ikke i fellesskap skulle få opprettet en ny internasjonal ICOM-komite om museer og etikk. Vi fikk fort følge av lederen i Dansk ICOM, Søren la Cour Jensen. Vi dannet et usedvanlig velfungerende trekløver.

Konferansen i Helsingborg om vanskelige temaer, arrangert av de nordiske nasjonale ICOM-komiteene og ICOM Tyskland, ble en flying start for markedsføringen og rekrutteringen til vår komite.

Med  Kathrin Pabst’s faktiske og praktiske ledelse av prosjektet og i et tett samarbeid mellom oss tre gjennom hele prosessen, ble et formelt forslag fremmet til Executive Boards møte den 20. og 21. juli i år – og godkjent!

Det konstituerende møtet i IC-ETHICS i Kyoto

Executive Board hadde på julimøtet – merkelig nok, med tanke på mulighetene for forveksling med ETHCOM – bestemt at den nye komiteens akronym skulle være IC-ETHICS.

So be it.

Det konstituerende møtet for nye internasjonale komiteer skal vedta regler for komiteen og velge styre, hvorav styreleder separat. Etter drøftinger med ICOMs juridiske ledelse, ble undertegnede utpekt som leder for møtet. Grunnen til dette valget var at undertegnede med stor sannsynlighet ville bli valgt til æresmedlem tre dager senere og ville da ikke lenger kunne ha et valgt verv eller kunne stemme (men kan utnevnes).

I samarbeid med en av ICOMs juridiske konsulenter kombinerte vi Rules som vi selv hadde utarbeidet, med forslag fra Sekretariatet. Disse ble med små justeringer enstemmig godtatt av møtet.

Deretter ble Kathrin Pabst nominert som styreleder. Hun ble enstemmig valgt.

Så ble 8 øvrige styremedlemmer valgt, med et varierende antall stemmer.

Og dermed er The ICOM INTERNATIONAL COMMITTEE ON ETHICAL DILEMMAS fra 3. september 2019 et fungerende faktum!

Æresmedlem

Jeg skylder Norsk ICOM stor takk for nominasjonen til æresmedlem i ICOM. Det føles faktisk som en ære, som jeg både er ydmyk overfor og stolt av. Riset bak speilet er å ikke lenger være valgbar til noe verv i ICOM, heller ikke til styret i vår nyopprettede  internasjonale komité. Men jeg kan være observatør, om det nye styret ønsker det – og det har de allerede gitt sterkt uttrykk for.

På den ene siden vil jeg derfor fortsatt være nokså aktiv i ICOM systemet, dog litt mindre enn før, slik at det er noe tid til overs til å begynne å se på andre punkter på «skulle ha gjort»-listen …