Karstein B. Dalaker
Universitetet i Stavanger
Medlem av ICMS

I forbindelse med ICOMs generalkonferanse hadde ICMS en felles temadag med komiteene ICOM-CC mht. konservering og ICAMT mht. arkitektur og museumsteknikk med tema “Storage of Collections – Prepare for the Future”, dvs. ulike aspekter knyttet til sikring og bevaring av samlingene.

Seminaret hadde et bredt faglig innhold med mange foredrag og diskusjoner i etterkant av disse. Denne artikkelen er et kort sammendrag av tre presentasjoner som viser ulike innfallsvinkler til temaet, hhv. ICOMs kartlegging av museers samlinger, eksempel på gjennomførte forbedringer, samt nytenkende samlingskonsept ved bygging av nye museer.

Innenfor ICOM har sikring og bevaring av samlingene vært et prioritert felt helt siden starten av organisasjonen, men det var først i generalkonferansen i 1976 at det ble vesentlige endringer. Smithsonian med daværende direktør Paul Perrot var pådriver for dette både mht. ICOM og Smithsonian som er blitt et foregangsmuseum innen samlingsforvaltning.

Selv om konferansen fastsatte sentrale prioriteringer, er disse i variabel grad etterlevd.

ICOM har derfor i senere tid gjennomført en omfattende kartlegging samlingenes tilstand i museer over hele verden. Kartleggingen viser at det er vesentlige mangler mange steder.

På mer overordnet nivå viste analysen at kvaliteten på magasinert materiale ikke har noen direkte sammenheng med om det er teknologisk avanserte land eller utviklingsland, innenfor begge kategoriene har en museer med både god og dårlig samlingsforvaltning. Det er heller ingen direkte sammenheng med hvilke ressurser det enkelte museum har, samt at det i det samme museet kan være vesentlig forskjell mellom de enkelte avdelingene.

Videre viste kartleggingen at:

• ett av to museer har uklare ansvarsforhold
• ett av tre museer har bygninger i for dårlig befatning
• ett av fire museer har ikke-eksisterende, utilstrekkelige eller ikke implementert dokumentasjon
• ett av to museer har for mye i magasinene, enten ikke nok plass til alle gjenstandene, eller at de er plassert for tett
• ikke fastsatte standarder for gruppering, katalogisering, lokalisering, inventar og dokumentasjon av objektene
• dårlig fysisk infrastruktur, herunder inventar og innredning, laboratorier, støv, insekter, luftfuktighet, belysning mv.
• manglende støtte fra ledelsen, samt mangelfull opplæring av ansatte
• vanskelig eller umulig å sirkulere gjenstandene i magasinet p.g.a for liten plass, herunder blir objekter lagret direkte på gulvet
• store etterslep innen katalogisiering og dokumentasjon, ingen lagringskode for plassering eller registre for flytting av objekter, heller ikke aksessregister
• usikrete dører og vinduer, andre mangler ved adgangssikringen
• stor menge ikke-gjenstander i magasinet, dvs. magasinene brukes også en del steder som lager

Det ble derfor hevdet at dårlig magasinering og annen lagring har gjordt mer skade på museers samlinger enn noe annet.

På toppen kommer det behovet for utvidet magasinareal p.g.a. tilvekst, samtidig som kartleggingen viser at den relative plassen blir jevnlig redusert, dvs. en større andel av det opprinnelige arealet disponeres til andre formål som lager, utstillinger mv.

Men det er også mange eksempler på god magasinforvaltning. På seminaret ble det bl.a. av Achael Pandya, avdelingsleder konservering ved Indira Gandhi National Centre for the Arts, New Dehli, presentert tiltak gjennomført i India. Her er det gjennomført en systematisk opplæring av ansatte innen samlingsforvaltning for de store nasjonale museene, og som nå videreførs til lokale mindre museer. Dette omfatter systematisk opplæring av ansatte inkl. preventiv konservering der det er egne mentorer.

Praktiske, enkle og velkjente retningslinjer innen magasinforvaltning blir vektlagt i opplæringen, bl.a.:

• magasinet skal bare inneholde aksesserte objekter
• ingen objekter på golvet
• hvert objekt har sin egen plass
• for å nå et objekt, skal en ikke behøve å ta bort mer enn ett objekt
• en skal kunne finne et spesifikt objekt på innen 3 minutt

I tillegg er det laget nettsider og annet støttemateriell. Dette har medført svært gode resultater med relativt begrenset ressursbruk.

Fra ICMS orienterte sikkerhetsdirektør Vernon Rapley om det nye samlingskonseptet for Victoria and Albert Museum i London.

Tradisjonelt har det ikke vært så vanskelig å adgangssikre magasiner. De har av natur begrenset adgang, ingen utstillinger eller publikumsområder, ikke behov for vinduer, i tillegg til skallsikring og ulike indre barrier før en får tilgang til magasinene.

Ved det nye bygget vil museets 250.000 objekter og 917 arkiver i vesentlig grad til å bli eksponert direkte mot publikum. Dette vil stille sikringen overfor nye utfordringer.

Besøkende vil bli invitert på «behind-the-scenes» turer som viser hvordan og hvorfor museumsobjekter blir samlet, hvorledes de blir iveretatt, konservert, forsket på og utstilt, samt hvorledes dette kan øke den besøkendes forståelse for fortid, nåtid og framtid.

Selv om en fortsatt vil ha en professjonell og omfattende sikring for å beskytte peronale, besøkende, bygninger, samlinger, data og omdømme, ønsker museet å unngå å eksponere dette på en uheldig måte for å unngå at publikum blir unødvendig redde, dvs. sikringen skal være også mest mulig trygghetsskapende og publikumsvennlig.

Sikringen vil være basert på statistikk og sannsynlighet som basis for risikostyring slik den er kartlagt per dato i London og vil bli tilpasset dette, bl.a.:

• En av 50000 besøkende opplever en skade
• En av 175000 besøkende vil bli offer som en kriminell handling
• En av 130,000 beslkende vil utilsiktet ødelegge et objekt
• En av 11.500.000 besøkende vil stjele et objekt
• 1 av 215.000.000.000 vil dø av et terroristangrep ved V&A.

Ved endret risikobilde vil sikringen bli justert i forhold til dette.

Ellers var det mange andre interessante foredrag på ICMS-møtene samt ulike omvisninger, utstillinger og andre aktiviteter dels tilrettelagt av ICOM for alle deltakere på konferansen. Blant disse var:

• Presentasjon av eget felles magasinbygg for flere museer i Nederland.
• Samarbeid i England ved «London Museum Security Group» og «National Museum Security Group», ICOM/ICMS.
• Sikkerhetsdirektør Raymond de Jong, Rijksmuseum Amsterdam, hadde en presentasjon av trusselsituasjoner ved store folkemengder.
• Sikkerhetsdirektør Barry Palmer m.fl. hadde en presentasjon av nytt konsept for sikkerhetsvakter på Tate Modern Museum i London.
• En hel dags besøk i Kobe, der ICMS Japan hadde laget et omfattende faglig og sosialt program. Særlig var besøket ved jordskjelvsenteret spesielt, med en dataanimert gjenskaping av det katastrofale jordskjelvet i 1995 der over 6000 mennesker mistet livet og mer enn 300.000 innbyggere husløse. Herunder ble også vist sivil beredskap mht. hvordan den enkelte husstand lærer å forberede seg hvis det skjer igjen.
• Brannvesenet i Kyoto hadde en veldig god gjennomgang om beredskap for eventuell brann i de mange historiske bygningene i byen, blant annet ved også å lære byens beboere hvordan de kan utplasserte offentlige brannslanger slukke mindre branntilløp.
• Presentasjon av neste års ICMS-konferanse som er lagt til Katowice, Polen, samt presentasjon av Praha, Tjekkia, der byen ble nytt vertskap for ICOMs generalkonferanse i 2022 etter at Egypt hadde trukket seg.

Må også berømme den gjestfrihet og velvilje vi ble møtt med både både mht. servicetjenester og av befolkningen i Kyoto. Alt i alt etter mitt skjønn en meget vellykket og faglig utbytterik konferanse.