XXV Annual ICOMON Meeting: «Future-proofing numismatics in museums: Issues of conservation and collection management – In memory of Mando Oeconomides”

Athen 3.-6. oktober 2018

Elisabeth Wælgaard Steen, Nordea Museum

Årets ICOMON-konferanse var det tjuefemte årsmøtet i komitéens historie. Athen ga en flott ramme for konferansen som foregikk i Athens numismatiske museum, i Akropolismuseet og i Athens arkeologiske samfunn, i tillegg til omvisning i Greske bank museum.

Jubileet ble benyttet til å minne og hedre komitéens første president, Mando Oeconomides, som var direktør for Athens numismatiske museum gjennom 30 år. Oeconomides tilskrives blant annet æren for at museet ble skilt ut fra Det nasjonale arkeologiske museum og ble en selvstendig institusjon. Det var også hun som fikk museet flyttet fra lokalene i Arkeologisk museum og til bygningen hvor det befinner seg i dag, Iliou Melathron.

Direktøren for Athens numismatiske museum, George Kakavas, uttrykte i hans åpningstale stolthet over den vakre og historisk interessante bygningen som museet holder til i. Det har han all grunn til, da huset i seg selv er en attraksjon. Iliou Melathron er tegnet av den kjente arkitekten Ernst Ziller og oppført som hjemmet til Heinrich Schliemann, berømt for de arkeologiske utgravningene av blant annet Troja og Mykene. Athens numismatiske museum har en av verdens største og viktigste samlinger av mynt, og husets rike utsmykninger med motiver fra Troja og gresk mytologi gir en særpreget ramme rundt utstillingene.

Konferansens hovedtale ble holdt av Üte Wartenberg Kagan, direktør for American Numismatic Society, og hadde tittelen: «25 Years of ICOMON: Where do we go from here?» Hun innledet med tanker om den katastrofale brannen i Brasils nasjonalmuseum og påpekte hvor sårbare museumssamlinger er og hvor viktig det er med forebygging. Deretter løftet også hun fram Mando Oeconomides og vektla hvordan Oeconomides viste oss hvordan det er mulig å utrette mye ved hjelp av begrensede økonomiske midler. Dette som en påminnelse og oppmuntring i en tid hvor flere numismatiske museer verden over har problemer med å holde samlingene veldrevet og utstillingene åpne.

Digitalisering var et gjennomgangstema på konferansen. Wartenberg Kagan holdt frem digitalisering som en viktig faktor i arbeidet med å både sikre og tilgjengeliggjøre myntsamlinger. Hun viste blant annet til at stjålne mynter har blitt oppdaget og kommet til rette i forbindelse med at de har blitt digitalisert og tilgjengeliggjort i forbindelse med salg. Videre var hun opptatt av hvordan digitalisering kan være et nyttig og viktig middel i spredning av kunnskap og forskning. ‘Open acces’-databaser med numismatisk materiale kan ha en demokratiserende funksjon ved at museumskollegaer uten spesialiserte numismatiske bibliotek kan få tilgang til databaser hvor de kan søke å identifisere egne museumsobjekter. Å legge til rette for denne typen grunnleggende katalogarbeid er, ifølge Wartenberg Kagan, viktige bidrag til bevaring av kulturarv.

Åpne databaser kan også gjøre numismatiske samlinger tilgjengelige utenfor det museumsbesøkende publikum. Digitalisering er kunnskapsspredning. Hun brukte et eksempel fra sin egen institusjon. En utstilling som hadde blitt holdt like i nærheten av Sentralbanken i USA hadde i løpet av ett år 40.000 besøkende, som jo ikke er et ubetydelig antall. Men en tilhørende nettutstilling hadde så mye som 164.000 besøkende. Med digitaliserte samlinger kan mange flere mennesker nås med kunnskap om penger og økonomi.

 

Andre konferansedeltakere var opptatt av at digitalisering kan bidra til at museene ikke bare kan nå flere, men at de med dette også kan nå ut til nye og yngre mennesker. Joëlle Bouvry ved The Department of Coins and Medals of Marseille var klar på at digitalisering henger sammen med og styrker bevaring, konservering og utstilling av myntsamlinger, men at de fysiske kvalitetene ved museumsgjenstandene ikke må mistes av syne. Hun hevdet blant annet at for at barn skal klare å forstå hva penger er, så må de fysisk kunne ta på, kjenne og holde i penger. Videre snakket hun varmt om at penger bør stilles ut i kontekst sammen med andre gjenstander og på andre typer museer.

Avgostinos Avgousti fra The Cyprus Institute hevdet at digitalt tilgjengelige samlinger ikke reduserer publikumstallet ved museene. Ifølge ham vil selv publikum som besøker nettsidene gjerne se «the real thing» og kommer også for å besøke museet. Et relevant spørsmål som reiser seg er da om økt digital tilgjengelighet potensielt kan bidra til økte publikumstall ved museene?

Digitale kunnskapsdatabaser og nettutstillinger kan nå ut til et publikum som vanligvis ikke nås gjennom museumsutstillinger. Yngre aldersgrupper og personer som ikke føler seg hjemme som museumspublikum kan være blant disse. Videre vil fysisk handikappede personer slik ha lettere tilgang til kunnskap og forskning om penger og mynt. I tillegg tilkommer den enorme geografiske spredningen – potensielt til et globalt publikum – som digitalisering av samlinger kan ha.

Selv om det her kan gis et inntrykk av at det på konferansen var mye optimisme å spore med hensyn til digitalisering, så var det store bildet både variert og nyansert. ICOMONs sekretær, Nomikou Effrosyni, sa blant annet i sin oppsummering av konferansen at hun oppfattet at digitalisering var et fellestrekk som gikk igjen i mange av innleggene, og hun stilte videre spørsmål ved om det i dette kunne ligge en trussel for museer eller ikke.

I ettertid av denne konferansen har jeg blant annet lagt merke til at to av høstens konferanser i kultursektoren har hatt temaer som «Museum: A Culture of Digital Copies» og «Hvorfor feiler vi digitalt?». Museum og digitalisering er et stort, viktig, aktuelt og komplekst tema. ICOMON-konferansen viste at bank- og pengemuseer verden over aktivt tar ny teknologi i bruk på mange forskjellige måter og er i ferd med å høste et mangfold av erfaringer.