IMG_1733

Det bærekraftige museum

Morien Rees, rådgiver museumsutvikling ved Varanger Museum

I forbindelse med forberedelse til ICOM Kyoto2019, deltok jeg i slutten av september 2018 på møter i Maizuru og Kyoto i Japan. Møtene skulle blant annet drøfte temaet til neste års konferansen i Kyoto: Museums as Cultural Hubs: The Future of Tradition. http://icom-kyoto-2019.org/outline.html Tilnærmingen til begrepet nav (hub) var både lokale og internasjonale. Jeg deltok med utgangspunkt i at jeg er leder av ICOMs Working Group on Sustainability (WGS). Tittelen på mitt innlegg var Promoting Sustainability in a Rapidly Changing World. Bærekraft er et viktig begrep i Japan. Museum og bærekraft vil være et tema på en av plenumssesjonene i Kyoto 2019 i tillegg til at arbeidsgruppens rapport and anbefalinger skal presenteres til ICOMs medlemskap. Så, hvor er museer i forhold til bærekraft i dag?

Først er det verdt å merke seg hvor mange museer som allerede har en tilnærming til begrepet bærekraft i forbindelse med driftsspørsmål, og som et tema for formidling, særlige temaer som er knyttet til dette er miljø, klimaendringer og biosfærenes sammenbrudd. Dannelsen av en ICOM-arbeidsgruppe er i denne sammenhengen også et velkomment initiativ; ICOMs museumsdag i 2015 hadde bærekraft som tema. I 2017 fokuserte Verdenskonferansen for vitensenter på en bærekraftig fremtid, og Tokyo protokollen ble godkjent der for å støtte FNs Agenda 2030 bærekraftsmål. Det finnes flere initiativ fra nasjonale og regionale museumsorganisasjoner, kanskje en av det viktigste initiativene er en presentasjon av museer under the Talanoa Dialogues på COP24 i Katowice i desember 2018. Presentasjonen er utarbeidet av Henry McGhie fra Manchester Universitets Museum med utgangspunktet i en konferansen i Manchester tidligere i år om museer og klima. Mer her: https://unfccc.int/documents/182150

I Norge har Museumsforbundet signalisert at tematikken vil stå på programmet til årsmøtet i 2019. Temaet utredes også i forbindelse med et museums symposium under planlegging av Norsk ICOM, ICOMs arbeidsgruppen om bærekraft, museumsstudier på Universitet i Oslo, og Naturhistorisk museum, med utgangspunktet i det nye Klimahuset på Tøyen og at Oslo er Europas grønne hovedstad 2019. Til slutt kan man nevne at representanter fra museumssektoren var invitert til å delta på kulturrådets årskonferanse Siste Akt i Bergen i år, https://kulturradet.no/arskonferansen-2018/. Alle disse tiltakene viser at det er en økende bevissthet rundt spørsmål om bærekraft i museumsverdenen.

image

Innlegget mitt i Maizuru presenterte arbeidsgruppens misjon og mål som man finner her: https://icom.museum/en/network/committees-directory/?type=341 I tillegg drøftet jeg bærekraft i forhold til museumsetikk, bruk av samlinger, samt museer som et aktivt omdreiningspunkt for samfunnsendring som kan bidra til utviklingen av en rettferdig, beboelig, bærekraftig planet.

Det sistnevnte er særlig relevant i forhold programmet for Kyoto 2019, hvor lokale museer, forstått som en arena for dialog hvor nærliggende spørsmål om bærekraft kan tas opp av lokale samfunn, møter den globale museums institusjon med muligheten til å formidle overordnet rapporter. For eksempel FNs Agenda 2030 eller den sjette IPCC klimarapport, AR6 som skal utgis i 2021.

Forankret i dialog kan fremtidens bærekraftige museum være et kulturelt knutepunkt hvor lokalsamfunnets fortellinger blir en integrert del av en verdensomspennende formidlingsarena knyttet til FNs bærekraftsmålene.

Som nevnte tidligere, finnes det mange aktører i museumssektoren som allerede er engasjert i bærekraft, også flere av ICOMs internasjonale og nasjonale komiteer har fokusert på begrepet. Det samme gjelde den globale museumsinstitusjonen utenfor ICOM. Imidlertid, kan disse mange forskjellige gruppene med ulike agendaer, oppleves som fragmenterte, som, i neste omgang betraktes som en hindring for samordnet handling. Fragmentering er også ofte ansett som et hinder for kommunikasjon.

Men, med utgangspunktet i polysentrisme en teori utviklet av Nobelprisvinneren Elinor Ostrom, skal ICOMs arbeidsgruppe utrede blant annet, hvordan en globale museumsinstitusjon kan fremme bærekraft ved å tilpasse disse fragmenterte gruppene og deres aktiviteter, uten å fjerne deres uavhengighet eller myndighet. Med tanke på klimaendringene påpekte Ostrom i 2011 at nye og mer dynamiske styringsformer kom frem i det internasjonale klimaendringsregimet som er sentrert rundt FN … og som spontant oppsto fra bunnen av. Hun skrev:

“Do not despair if politics moves slowly at the international and national levels because a diversity of actors and institutions is already self-organizing in ways that will help to compensate for the collective action problems at the higher levels”

Hvis vi nå vurderer konseptet i forhold til museer og bærekraft, den fragmentariske kommer til syn gjennom mangfoldet av grupper innenfor den globale museumsinstitusjonen som har allerede tatt opp bærekraft i sitt arbeid. I følge Ostrom, bør dette betraktes som en positiv faktor og ikke en hindring. Derfor er det et mål for ICOMs arbeidsgruppe, i første omgang, å kartlegge disse ulike fragmenterte tiltakene i og utenfor museumssektoren, med det formål å undersøke hvordan disse ulike gruppene og aktivitetene kan samordnes. Kunne den global museumsinstitusjonen bli arenaen, omdreiningspunktet hvor lokal og internasjonal aktivisme blir fremmet?

Polycentricity tilbyr et spennende perspektiv på hvordan ICOM, som et strategisk knutepunkt og tilrettelegger, kan bidra til å utvikle en kritisk masse av global museumsinnflytelse – en koalisjon av koalisjoner, et knutepunkt av kulturelle knutepunkter – lokalt og globalt: et omdreiningspunkt som kanskje kan bidra til å fremme en bærekraftig fremtid.

Etterord

For dere som planlegger å delta på Kyoto 2019 i september 2019…

Etter konferansen var alle invitert til en resepsjon på et hotell c.a 150m fra konferansen. Men på grunn av en tyfon som traff Maizuru samme kveld, fikk man ikke lov å gå disse 150 meter, men måtte vente på en buss. I løpet av noen timer falt 155mm regn. Seinere, fra mitt vindu i 7. etasje fikk jeg en fornemmelse av at bygget beveget seg – alle høye bygninger i Japan er tegnet for å kunne bevege seg både under jordskjelv og ved sterk vind. Og når tyfonen økte i styrke fikk jeg et Nødvarsel fra Japanske nasjonale myndigheter på mobilen min, etterfulgt av to sider med japansk tegnskrift. Det var veldig spennende!! Dagen etter deltok jeg på et møte mellom Kyotos organisasjonskomité og ICOMs Internasjonale komiteer. På bussturen fra Maizuru til Kyoto fikk vi se resultatet av tyfonens herjinger kvelden før i form av rasert skog flere steder.

IMG_1771

Til tross for dette, gleder jeg meg til å dra tilbake til Kyoto i 2019 og presentere arbeidsgruppens rapport og anbefalingen til ICOMs medlemmer, og å bli bedre kjent med Japans uoffisielle kulturhovedstad, som inneholder mer enn 60% av Japans kulturarv.

 

 

 

Legg igjen en kommentar