Tor Marschhäuser – Ringve Musikkmuseum/MIST

Årets ICMS-konferanse ble holdt i forbindelse med ICOMs 25. generalkonferanse i Kyoto -Japan. Hele konferansen gikk over en uke, der 4 av dagene var forbeholdt de internasjonale komiteene og med ekskursjoner ut til museer i Kyoto, Kobe området.

Jeg tar utgangspunkt i Vernon Rapley’s innlegg (Victoria and Albert Museum, London): Collections Resource Center: At risk or accessible?                   

Vernons innlegg omhandler problematikken med åpne magasiner opp mot sikring og klimatisering.

Åpne magasiner medfører en del konflikter i måten de forskjellige arbeidsgruppene tenker og jobber på.

En formidler eller arkitekt som planlegger/tegner et «åpent» magasin vil gjerne sette publikum i sentrum, og la publikum lett komme til for å se eller bli vist rundt, mens det fra et sikkerhetssynspunkt vil være motsatt.  For å oppnå best mulig sikring må nødvendig vis gjenstandene sikres best mulig å tilgangen derfor være vanskeligere for utenforstående.

Skal publikum fritt kunne gå rundt blant gjenstandene eller skal de skjermes med glass og begrenset tilgang?

Er guidede turer med omviser og en begrenset gruppe sikkert nok?

Skal det være vakter som følger med over alt hvor folk beveger seg, eller er bevegelses sensorer, alarmer og kamera nok til å ivareta sikkerheten for gjenstandene?

En analyse V&A har gjort viser at 1 av 130.000 ufrivillig vil komme til å skade et objekt og ca. 1 av 11,5 millioner vil stjele et objekt fra deres museer.

Det er trolig ikke helt overførbart til norske museer, men det viser at sjansen for et tyveri er veldig liten. Allikevel – hadde ikke sikkerhetstiltakene vært så høye som de er, ville nok disse tallene også sett helt annerledes ut. Løsningen for å få til et akseptabelt resultat for begge parter må finnes gjennom å bruke ny teknologi og tett samarbeid.

Ved publikum i et magasin har vi også andre krav til ventilasjon, noe som fører til utfordringer ved klimatisering og stabilitet i fuktighet og temperatur. Det vil være krav til en helt annen luftmengde som byttes ut og som dermed må varmes/kjøles og befuktes/avfuktes for å kunne holde jevn fuktighet og temperatur. Dette er både kostbart og krevende. I disse tider er det høyt fokus på enøk og passive magasiner der tanken er å tilføre så lite energi som mulig, og la bygningsmaterialene og byggemåte stabilisere klimaet. Tykke betong vegger tar opp varme og fuktighet gjennom sommeren og avgir det til luften om vinteren når luften er tørrere.

Fem av avdelingene ved Museene i Sør-Trøndelag as har i dag magasiner på Dora i Trondheim. Dora er en ubåt hangar bygget av tyskerne under 2. verdenskrig, og består av en ekstremt tykk betongkonstruksjon. Ytterveggene er om lag 3 meter tykke og deler av bygget er plassert over vann (slik at ubåtene kunne kjøre direkte inn i bygget). Våre erfaringer fra bygget er gode når vi ser på klima – da vi ikke trenger å tilføre energi i form av varme eller befukte lufta. Sommeren gir i deler av bygget for høy fuktighet, slik at vi er nødt til å avfukte luften, mens vinteren gir akseptable verdier. De tykke veggene holder godt på varme som magasineres gjennom sommeren noe som gir veldig små (og rolige svingninger i temperatur).

Dette viser oss at byggemåte i fremtidens magasiner er avgjørende for å kunne holde energiforbruket nede og samtidig få jevne og gode tall for et stabilt klima.

ICOM konferansen i Kyoto ga oss et godt innblikk i det Japanske folks tradisjoner, museer og utfordringer. Kriminaliteten i Japan er veldig lav, men de bor i et område som ofte rammes av jordskjelv og må ta mange hensyn til dette, både i byggemåte og for å sikre gjenstander. Spesiallagde montere som tåler rystelser, hus som tåler jordskjelv og vannrør som er ekstremt fleksible er viktige når grunnen rister og branner oppstår. Vi besøkte et «jordskjelvmuseum» (The Great Hanshin-Awaji Earthquake Memorial) i Kobe der vi fikk et godt et godt bilde av de enorme kreftene som er i sving, og det var med skrekkblandet fryd jeg dagen etter besøkte et kunstmuseum i toppen av en 300 meter høy skyskraper i Osaka. Japan har også ekstrem nedbør i form av tyfoner (som vi selv fikk erfare dagen etter konferansen) og en stadig trussel om tsunamier etter jordskjelv i farvannet utenfor.

Med stadig mer ekstremvær og endringer i klimaet er jeg overbevist om at vi har mye å lære av de japanske museenes erfaringer på enkelte av disse feltene

Jeg må berømme japanerne for deres konstante høflighet og hjelpsomhet og jeg er imponert over deres store satsning og fokus på sikkerhet.