Birgitta Fossum
Stiftelsen Saemien Sijte
Sekretær Norsk ICOM

Den 25 generalkonferansen for ICOM fant sted i Kyoto 1-7. september 2019. Konferansen framsto som enorm med nærmere 4500 deltagere. Utover et stort konferanseprogram med interessante Keynote forelesere, parallelle sesjoner, debatter om blant annet om den nye museumsdefinisjonen og andre kulturelle høydepunkter ble det arrangert en rekke ekskursjoner til ulike interessante steder i nærområdet. Jeg var så heldig at jeg fikk delta på en dagstur gikk ut mot kystregionen i den nordlige delen av Kyoto.

Turen gikk fra Kyoto tidlig på morgenen fredag 6. september 2019. Etter ca 2 timers  kjøring nådde vi «Kyoto Prefectural Tango regional Museum». Dette regionalmuseet har en stor samling av gjenstander og dokumenter fra områdets historie, hvor deres fagfelt ligger innenfor historie, kunst, arkeologi og folklore i den nordlige delen av Kyoto prefekturet.

Store deler av utstillingen besto av material framkommet ved arkeologiske undersøkelser fra Tang Kokunji templet som hadde vært lokalisert i området straks ovenfor det nåværende museet.

I tillegg har de et over 300 år gammelt familiehjem som er rekonstruert på museet. Huset er den «gamle bostaden» til Nagashima familien.

I huset ble det servert lunsj ved tradisjonelle lave bord sittende på matter på golvet. Før vi fikk gå en tur selv på museet.

Etter den tradisjonelle lunsjen gikk turen videre til et utkikspunkt der vi fikk en utsikt som er ranket som en av Japans tre vakreste utsikter, nemlig utsikten over Miyazu bukten og «Amanohashidate». Dette er en furu bekledd sandbank som løper fra innløpet til bukten. Sett fra et av fjellene på hver sin side av bukten ser sandbanken ut som en sti mellom himmel og jord, derav navnet «Amanohashidate, som kan oversettes til noe slik som “Broen til himmelen”.

Det er en mengde myter knyttet til stedet, men en lokal legende forteller at broen ble bygget av guden Izanaginomikoto slik at han kunne reise mellom himmelen og jorden for å besøke sin utkårne Izanaminomikot. Men etter et av disse besøk ble Izanagi trett og falt i søvn på jorden, dermed nådde han ikke opp til himmelen før solen gikk opp. Stien eller broen falt ned på jorden og dannet denne sandbank. Dette er derfor et sted som er kjent for å bringe mann og kvinne sammen og gi god lykke.

Etter en tur i Nariaiji templet gikk turen videre til den vakre og tradisjonelle fiskelandsbyen Ine med sine tradisjonelle funaya, eller båthus bygget rundt Ine bukten. Ine regnes som en av japans vakreste landsbyer, og det er virkelig et fantastisk sted med spennende arkitektur, vakre omgivelser og tradisjoner.

Men Ine er fremdeles en by der folk arbeider og lever, og de fleste husene er personlige boliger og båthus. Det er ikke så lenge siden landsbyen ble åpnet for turister, mye på grunn av et lokalt samfunnsbasert økoturisme prosjekt, kalt «Sato-umi».

Uttrykket Sato-Umi brukes for å beskrive et kystsamfunn som lever i harmoni med havet, en måte å leve på der miljøet formes av både menneske og hav over tid i felles eksistens. Prosjektet som er lokalt basert og ledet av samfunnet selv, har medført at den yngre generasjonen fortsetter den tradisjonelle måten å fiske på samtidig som man har gjort om ca 15 av de totalt 200 husene til gjestehus der man kan ta mot mindre grupper som får et innblikk i både den tradisjonelle måten å leve med fisketurer, båtturer, besøk på det lokale markedet samt ta del av delikatesser laget på de lokale råvarene.

Siste stopp på turen var ved det Zen buddistiske Chionji templet som ligger ved den sørlige delen av «Broen til himmelen». Templet er i dag et av tre steder som har viktige statuer av «Monju Bosatsu», den buddistiske guden av visdom, intellekt og et opplyst sinn. Ved ankomst til templet ble vi mottatt med grønt te og kake, og en munk som fortalte legender rundt den himmelske broen og om Monju Bosatsu.

Stedets historie går helt tilbake til den så kalte Heian perioden som strakte seg fra 710-1185, da det også er gravstedet til den berømte kvinnelige poeten Izumo Shikibu. Den eldste bygningen på stedet er en to etasjes tempel fra 1500-tallet.

Templet er et velbesøkt sted dit studenter og foreldre til studenter kommer for å be om visdom, akademiske resultat og personlig suksess. Ved templet kjøper man små lykke amuletter formet som små vifter som man henger i furutreene på templegården.