Kollegaer og nye bekjente, ICOM i Praha 2022. Foto: Kristin Nicolaysen

From farm to fork. Inspirerende om utstilling og bærekraft, ICOM 2022 Praha

Kristin Nicolaysen
Alta Museum

Jeg reiste med store forventinger både til Praha og ICOM sin generalkonferanse 2022. Første gang for min del, og ifølge med to gode kollegaer, hvorav en av dem var godt kjent med organisasjonen og har vært med på tidligere konferanser i inn- og utland. Takket være henne var vi andre veldig klare for å delta og få denne opplevelsen.

Praha var en flott by å komme til, vennlig og enkel å orientere seg i. Bygninger, mat, klokkespill, opera og utstillinger var nydelig føde for sansene. Det første møtet i kongresshallen var overveldende med den store mengden deltagere og ikke minst de mange spennende forelesningene å velge i. Sosialt sett var jeg ute av trening etter Korona tiden, men ICOM atmosfæren var, til tross størrelsen, varm og preget av åpenhet og nysgjerrighet og lav terskel for å bli kjent. Utrolig berikende å komme hjem med nye kontakter fra Latin Amerika, Italia, Afrika, Slovenia og andre land og kontinenter etter disse dagene. Blant mange interessante inntrykk velger jeg her å skrive om Phaedra Fang fra National Taiwan Museum sitt foredrag: «How does cultural diversity contribute to rasing awarness of sustainability issues?»

Tekst: Phaedra Fang, inspirerende om miljø og bærekraft. Foto: Kristin Nicolaysen
Tekst: Phaedra Fang, inspirerende om miljø og bærekraft. Foto: Kristin Nicolaysen

Phaedra inspirerte i kraft av sin entusiastiske formidling som helt tydelig bar preg av dypt engasjement i tematikken hun jobber med: Miljø og bærekraft. Særlig var det interessant å høre hvordan utstillinga Sustainable New Year`s Dinner Tables, Dining in the Athropocene, var blitt til og hva hun og kollegaer ønsket å oppnå med denne.

Antroposcen er ikke et begrep eller tematikk jeg direkte har benyttet meg av, men jeg arbeider med temaer som er nærliggende, og er inspirert til å utforske dette videre. Jeg velger å inkludere et sitat av Henrik Hovland Svensen (2016) i samtale med Espen Haakstad: Antropocen omfatter mye mer enn bare klimaendringer. Det handler om vårt forhold til naturen og vår egen historie og framtid. Vi er åpenbart en del av naturen, men dominerer sammenlignet med andre arter. Vi er en betydelig naturkraft og dette har konsekvenser langt utover geologien. 

https://titan.uio.no/naturvitenskap-energi-og-miljo/2016/antropocen-det-menneskelige-fotavtrykk

Å belyse vårt forhold til naturen, egen historie i fortid og fremtid og hvordan man kan inspirere til mer bærekraftig levemåte var et mål for både Phaedra og en stor gruppe samarbeidspartnere. Samlet representerte de en bred fagkrets. Gruppen var satt sammen i museets ånd av i dag, der museet kan være en arena med muligheten til å invitere partnere med ulik bakgrunn og mangfoldig kunnskap til å løfte frem tematikk, og bruke denne muligheten til å påvirke og inspirere.

Mat og måltider ble fellesnevneren for utstillinga de bestemte seg for å lage.

Ei stor utstilling som skulle romme kunnskap på mange nivå, from farm to fork. Hva spiser vi, hvordan er livsmiljøet for fisken som ender på fatet vårt, hva og hvordan dyrker bonden, hvem produserer det vi kjøper i frysedisken og hva inneholder faktisk det vi spiser? Jo større fisk jo mer innhold av mikroplast. Videre, hva pakkes maten inn i? Hvor mange engangsprodukter trenger vi, hva spiser vi og hva kaster vi?

Måltidet de tok utgangspunkt i var Lunar New Year Dish, nyttårsmåltidet forbundet med sterke tradisjoner, mange spesielle retter og som alle har et forhold til. Å bruke dette måltidet som dreiepunkt ble et inkluderende grep som involverte mange grupper og lag av befolkningen. Overskriftene i en av PowerPoint sidene hun presenterte var:

The power of cultural diversity. 1) Displays shared features, 2) Displays contrast: Provoke reflections, 3) Expand imaginations on ecosystems.

Utstillinga gav ingen ferdigtygde svar, men stilte mange spørsmål, belyste ulike problemsstillinger omkring det som til sist ligger på tallerkenen vår og tilbudte gjennom dette muligheter og løsninger.

Også hvordan vi lager et måltid bød på refleksjoner. Hva er konteksten rundt tilberedinga av et måltid i dag? Sett i relieff til tidligere mer omstendelige prosesser, som da gjerne inkluderte større deler av familien og gjorde forberedelsene i seg selv til en arena for mange typer samtaler. Uten å formidle dette på moraliserende vis, men veldig inspirerende, løftet Phaedra frem verdier jeg tror mange finner tiltalende og til ettertanke.

Utstillinga presenterer muligheter til veivalg om hvordan leve mere bærekraftig på flere måter. Den kan gi ideer om hvordan den besøkende selv kan ta grep, kan lage sin egen miljøplan, og fremhever at det vi gjør både på individuell og kollektiv basis har betydning. Til trøst der man kan tenke at det monner lite hva den enkelt gjør. Samt, med dette brede og variert sammensatte laget av folk tilknyttet museet og utenfor, synes det som prosjektet har satt i gang en stor og sakte bevegelse med stadig flere som engasjerer seg utover nasjonalmuseet i Taiwans normale tilhengerskare.

For min del satte det fart i tankene om egne prosjekter i en helt annen del av verden, i Alta i Finnmark. Lignende prosjekter kan være utrolig spennende å jobbe med. Oppsummert var ideene og de mange gode og viktige prosjektene som ble presentert særlig fint å ta med seg hjem igjen. Ikke minst hvordan disse er fundamentert i hva museene kan og skal være i 2022. Der man også skjønner at det ikke er gitt at man over hele verden skal kunne arbeide utfra samme verdier. Noe som avslutningsvis bringer meg inn på den nye museumsdefinisjonen. Det var intet mindre enn STORT å få overvære vedtaket om å godkjenne forslaget av den nye museumsdefinisjonen. Var imponert over å høre om det utrolig grundige og demokratiske arbeidet som lå bak. Selv hadde jeg fulgt dette fra ei perifer sidelinje. Alt som ble bragt frem av utfordringer om tilblivelsen av dagens definisjon og den nødvendige analysen av hvert et ord er gjenkjennelig fra eget arbeid i museet. Inkludert forståelsen om at den må inneholde noen kompromisser, men som kjernegruppen i dette arbeidet sa: Hvert museum må finne sin form, sine prosjekter og sin måte innenfor disse rammene. Det å delta på ICOM i seg selv og høre om museumsarbeid over store deler av verden gav lagt større forståelse for at denne romsligheten er nødvendig. Vi utvikles som et verdenskor med mange stemmer, men imponerende samstemt endog.

Stort «å møte» Kafka. ICOM hilsen fra Praha august 2022. Foto: Elin Johansen
Stort «å møte» Kafka. ICOM hilsen fra Praha august 2022. Foto: Elin Johansen

 

Legg igjen en kommentar