Elisabeth Steen
Nordea Museum

Tusen takk til Norsk ICOM for reisestøtte til årets generalkonferanse i Praha, som i år hadde temaet «The Power of Museums»! Hovedinnleggene i plenum tematiserte blant annet lederskap, sivilsamfunnets rolle, bærekraft og nye teknologier i museumsverdenen. Ny museumsdefinisjon var igjen et viktig punkt på programmet og en ekstraordinær generalforsamling var viet dette. Konferansen ga også anledning til å få innblikk i interne prosesser, som arbeidet med ny strategisk plan og oppdatering av det museumsetiske regelverket. I tillegg var det faglige møter i de mange internasjonale komitéene, generalforsamling og sosiale og kulturelle arrangement. På et fullstappet møte i et lite rom den 22. august ble stiftelsesdokumentet for den regionale alliansen ICOM Nord formelt undertegnet av lederne i alle de nordiske komitéene. Dette var en formalisering og styrking av det som fremstår som et allerede velfungerende nettverk mellom ICOM-komitéene i Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge.

Konferanseprogrammet var tett. Ikke bare foregår det mye samtidig på en generalkonferanse, men denne gangen var det særlig lange sesjoner uten pause og med begrensede muligheter til å få seg en kopp styrkende kaffe.

For første gang ble generalkonferansen i år arrangert som hybridkonferanse, med deltakere tilstede både fysisk og digitalt. Formatet har åpenbart en rekke både fordeler og ulemper. Den teknologiske siden fungerte i stor grad nokså bra, og både presentasjoner og avstemninger foregikk i hybridform. Formen er egnet til å inkludere de som ikke kan eller vil reise, men kan sannsynligvis også gjøre det vanskeligere for noen å få penger til å reise. Det sosiale aspektet faller bort for fjerndeltakerne, og påvirker også de fysiske deltakernes muligheter til å møte museumskollegaer fra alle verdenshjørner. Dette er viktige avveininger for en organisasjon med medlemmer over hele verden, og det blir spennende å se hvordan denne konferanseformen eventuelt vil sette seg, justeres eller endres i tiden fremover.

Ny museumsdefinisjon

Stemningen under årets ekstraordinære generalforsamling, hvor det skulle stemmes over ny museumsdefinisjon, var ganske annerledes enn på den ekstraordinære generalforsamlingen i Kyoto i 2019, hvor også museumsdefinisjonen var på programmet. Den gang var uenighetene om både innhold og prosess så store at avstemningen om ny museumsdefinisjon ble utsatt. Den nye stående komitéen som etter hvert tok over arbeidet med definisjonen, ICOM Define, har lagt stor vekt på en åpen og demokratisk prosess og har invitert til aktiv deltakelse fra ICOMs medlemmer og komitéer. Den systematiske arbeidsmåten med stor grad av medvirkning har sannsynligvis hatt betydning for den massive oppslutningen som definisjonsforslaget fikk.

Resultatet av denne strukturerte og grundige prosessen var at det denne gang var et omforent ICOM som med overveldende flertall stemte for den foreslåtte definisjonen. Beslutningen ble ledsaget av rungende applaus fra salen og på scenen var det gledestårer og omfavnelser. ICOMs President Alberto Garlandini var tydelig glad og lettet og kunne ikke få gitt nok ros til ICOM Define og komitéens to ledere, Lauran Bonilla-Merchav og Bruno Brulon Soares. Presidenten uttalte begeistret at denne måten å jobbe på vil danne mal for hvordan fremtidige arbeidsprosesser i organisasjonen kan gjøres.

ICOM er en stor og verdensomspennende organisasjon. Generalforsamlinger er en god anledning til å bli minnet om at verden ser forskjellig ut fra ulike ståsteder. Selv med massiv støtte til vedtak av ny museumsdefinisjon, ble det fremmet synspunkter om at definisjonen helst skulle vært annerledes utformet. Men i Praha i 2022 ble altså uenighetene i stor grad lagt til side, slik at et vedtak var mulig å få til. Nå gjenstår et stort og komplekst oversettelsesarbeid, som skal munne ut i solide og godt forankrede oversettelser av museumsdefinisjonen til mange språk, og som skal bidra til å gjøre definisjonen til en god og nyttig plattform for museumsdrift og museumsarbeid verden over.

Nasjonalmuseet og et minnesmerke i friluft

Jeg deltok på off-site meeting sammen med ICOMON (International Committee for Money and Banking Museums). Størstedelen av dagen var vi på det historiske bygget til Nasjonalmuseet i sentrum av Praha. I tillegg til faglige innlegg, fikk vi to forskjellige omvisninger i museet, og det ble også litt tid til å se utstillinger på egenhånd.

Museet holder til i et staselig bygg og har store samlinger av mange forskjellige slag. I tematikk har utstillingene et spenn som speiler dette mangfoldet, med naturhistorie, kulturhistorie, arkeologi, numismatikk, etnografi, musikkhistorie og mye mer. Det er så det kan bli i meste laget å ta innover seg på en dag og på et og samme museum. De mange digitale utstillingselementene opplevde jeg også i noen grad som utenpåklistrede og forstyrrende. Som denne dagens sterkeste opplevelse vil jeg derfor heller trekke frem et enkelt og stillferdig monument som jeg om morgenen kom forbi på vei til museet.

Nasjonalmuseet ligger øverst i enden av Vàclavplassen, som ved flere anledninger i samtiden og i den nære historien har vært et viktig sted for demonstrasjoner. Like foran museets hovedinngang, i det brosteinsbelagte fortauet, er det plassert et diskret, men uttrykksfullt minnesmerke. Et bronsekors er delvis nedfelt, delvis opphøyet i fortauet, det nærmest bukter seg sammen med brosteinene. Det er vakkert, men også urovekkende ved at korsets buktende form kan ligne en liggende menneskekropp. To steder buler brosteinen opp og skal symbolisere at det er to kropper. Denne dagen var det tente lys og blomster plassert ved minnesmerket, som er knyttet til hendelser i Tsjekkias nære historie.

Det var på dette stedet hvor bronsekorset er plassert at den 20-årige studenten Jan Palach den 16. januar 1969 satte fyr på seg selv som en protest mot Warszawapaktlandenes invasjon av Tsjekkoslovakia. Han døde av skadene tre dager senere, og et folkehav fulgte ham til graven. En drøy måned senere satte den 18-årige studenten Jan Zajíc fyr på seg selv like ved, også i protest mot den brutale slutten på Praha-våren. Dette minnesmerket hedrer dem begge to.

Jan Palach har blitt stående som en nasjonalhelt og et motstandssymbol, og etter Fløyelsrevolusjonen i 1989 er det oppført flere minnesmerker til hans ære. En sentral plass i Praha bærer hans navn og det gjør også gater i og utenfor Tsjekkia. Det aktuelle minnesmerket er utformet i et samarbeid mellom kunstneren Barbora Veselá og arkitektene Čestmír Houska og Jiří Veselý. Det ble avduket på 31-årsdagen for Palachs død, i år 2000. Minnesmerket, som står fritt tilgjengelig i det offentlige rom, fremmer med sin enkelhet og organiske form nysgjerrighet og gir rom for refleksjon og ettertanke. Den lavmælte, horisontale utformingen står blant annet i kontrast til den monumentale og mange meter høye skulpturen «Flammen» – også til minne om Palach – som er plassert utenfor Nasjonalmuseets nybygg like ved.

I en pause i programmet på ICOMONs off-site meeting benyttet jeg anledningen til å stille noen spørsmål om minnesmerket utenfor til den flinke omviseren på museet. Hun fikk tårer i øynene og påpekte at blomster og tente lys trolig var knyttet til årsdagen for den sovjetiskledede invasjonen noen få dager tidligere. Hennes følelsesladede reaksjon og min egen uro for dagens dramatiske politiske situasjon med krig i Ukraina har nok bidratt til at dette nydelig utformede minnesmerket har festet seg som et sterkt minne fra Praha-konferansen.