Ekskursjon til Knossos. Besiktigelse av en del av Arthur Evans’ rekonstruksjon av palasset.

Kunnskapsproveniens: Inntrykk fra CIDOC-konferansen 2018

CIDOC-konferansen 2018
Iraklio, Kreta, 29. september – 5. oktober

Hildegunn Gullåsen, Spesialbibliotekar, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Dokumentasjon er en sentral del av all museumsvirksomhet og er selve kjernen i arbeidet til ICOM-komiteen CIDOC (International Committee for Documentation). CIDOC gir museumsfelleskapet råd om god dokumentasjonspraksis og utvikling innen museumsdokumentasjon. Utgangspunkt og tema for CIDOC-konferanse på Kreta i år var det grunnleggende begrepet i all god dokumentasjonspraksis; «Provenance of knowledge», eller «kunnskapsproveniens».

Begrepet eller praksisen «kunnskapsproveniens» har mye til felles med kildekritikk. Der begrepet proveniens ofte knyttes til et verks eierhistorikk, kan «kunnskapsproveniens» forståes som forsøket på å spore opprinnelsen til informasjon og kunnskap om et objekt, en enhet eller en ide, for igjen å kunne forsøke å rekonstruere hele kjeden av objektets opprinnelse, bruken, tolkningen og formidlingen av det, og vår kunnskap om dette. Hovedformålet med denne praksisen er å kunne bekrefte, illustrere eller validere informasjon og kunnskap som er å finne i dokumentasjon, for igjen å kunne legge til rette for forståelse; på tvers av tid og kultur.

Muligheten for å kunne validere og/eller avkrefte informasjon og kunnskap i museer har fått god drahjelp fra den økende bruken av ulike digitale teknologier innen dokumentasjon. Men denne økende bruken har samtidig skapt nye utfordringer fordi overflod av tilgjengelig informasjon gjør det vanskelig å innføre standarder og gode prosesser for nettopp valideringen av informasjon.

Innleggene på årets CIDOC-konferanse viste at det er svært mange innfallsvinkler til temaet «kunnskapsproveniens», og mange av innleggene var naturlig nok knyttet til ulike modeller, verktøy, teknologi og innovasjon innen dokumentasjon. Konferansen hadde tre hovedtemaer, med ulike undertemaer: «Modeller, verktøy og teknologi», «Proveniens og dokumentasjon» og «Innovasjon innen dokumentasjon».

En av sesjonene under hovedtemaet «Proveniens og dokumentasjon» problematiserte dokumentasjon og proveniens knyttet til samtidskunst under tittelen «Samtidskunst, proveniens, intervju og dokumentasjon», og presenterte innovative måter på å forsøke å forstå og gjennomføre dokumentasjon av samtidskunst. Et av innleggende her var fra et pågående prosjekt ved Pori Art Museum i Finland som har innledet et samarbeid med kunstnergruppen T.E.H.D.A.S. ry. om arkivering av gruppens videodokumentasjon av egne performancer. Innlegget skisserte opp noen problemstillinger knyttet til hva slags materiale som skal registreres, kvalitetssikring av metadata, copyright/åndsverkslovgivning og digital lagring.

En annen sesjon under samme hovedtema hadde tittelen «Proveniens og ulovlig handel» og tok for seg den permanente og økende trusselen mot kulturarv i hele verden som nettopp ulovlig handel er. Dokumentasjon og sporingen av proveniens spiller en helt sentral rolle for alle som arbeider med kulturarv for å kunne beskytte gjenstander – både forutfor og etter eventuell plyndring og tyveri. Innleggene på denne sesjonen tok for seg ulike epistemologiske og etiske spørsmål knyttet til temaet, samt presenterte bidrag til synliggjøringen av proveniensforskning. Et av innleggene la blant annet frem et prosjekt fra Østerrike hvor de to institusjonene Kunsthistorsiches Museum (KHM) og Kommission für Provenienzforschung (KP) har samarbeidet om å utarbeide en tilgjengelig nettutgave av katalogkortene fra Zentraldepot für beschlagnahmte Sammlungen, opprettet høsten 1938. Depoet inneholdt mange tusen gjenstander fra jødiske kunstsamlinger i Wien som ble konfiskert av nazistene fra mars 1938. For å gjøre disse kildene offentlig tilgjengelig for søk, har katalogkortene fra arkivene til de to ulike institusjonene KHM og KP nå blitt skannet og translitterert og lagt parallelt ut på websiden www.zdk-online.org. For proveniensforskning har det også blitt implementert et access-level i databasen hvor forskere kan legge til relatert informasjon. Denne typen informasjon vil etterhvert bli lagt til på websiden. Nettutgaven gir muligheten for en mer detaljert proveniensforskning ved å kunne sammenligne kildegrunnlaget fra to ulike institusjoner, og kan bidra til å øke den historiske bevisstheten rundt temaet.

En av de tre vinnerne av konferansens Poster-sesjon, knyttet til temaet «Proveniens og dokumentasjon»: «The story of a tie: Interpreting museum object and the construction of local identities», av Margareta Biskupic Curla (Muzej Turopolja, Kroatia) og Vesna Zupetic (Grad Velika Gorica, Kroatia).
En av de tre vinnerne av konferansens Poster-sesjon, knyttet til temaet «Proveniens og dokumentasjon»: «The story of a tie: Interpreting museum object and the construction of local identities», av Margareta Biskupic Curla (Muzej Turopolja, Kroatia) og Vesna Zupetic (Grad Velika Gorica, Kroatia).

Andre interessante forsøk på å samle og presentere dokumentasjon fra ulike kilder ble diskutert på sesjonen med tittelen «Dokumentasjon som kilde til proveniens». Denne sesjonen fokuserte blant annet på hvordan man kan bruke dokumentasjon til å etablere proveniens, samt problematiseringen av dette. Her ble blant annet et prosjekt ved Musée d’art et d’histoire i Geneve presentert, som tok utgangspunkt i kildekritikk og hvordan dokumentasjon i seg selv kan være en kilde til kunnskapsproveniens. Som de fleste andre museer med historiske kildemateriale har dette museet håndskrevne registre og dokumenter med informasjon om gjenstanders proveniens, forfattet av ikke navngitte museumsansatte. Etter hvert som dagens museumsansatte har arbeidet med dette materialet, har de blitt kjent med de ulike håndskriftene, og sett behovet for å kunne identifisere hvem som står bak den ulike informasjonen som er gitt i dokumentasjonsmaterialet for å kunne vurdere dets pålitelighet. Museet har nå begynt å dokumentere denne identifiseringen av håndskrifter i sine databaser med en beskrivelse, for igjen å kunne tilrettelegge for enda mer pålitelig vitenskapelig forskning.

Ved samme sesjon ble også resultatet fra CIDOCs undersøkelse av dokumentasjonsteknologi for 2017 presentert, en undersøkelse som er et pågående prosjekt som forsøker å identifisere tendenser innen dokumentasjonsteknologi (helt nye teknologier og nye applikasjoner innen eksisterende teknologier), for igjen å kunne gi et godt informasjonsgrunnlag for fremtidige investeringer: Hvilke teknologier har potensiale, hvilke kjenner mange til, hvilke er i bruk. Undersøkelsen viste blant annet at kjennskapen til ulike nye teknologier er jevnt over større enn bruken av disse, bortsett fra digitalfotografi, og at RFID og «Talegjenkjenning» er teknologier som har størst potensiale for økt fremtidig bruk av de teknologiene som ble vist til i undersøkelsen.

På sesjonen «Semantisk web, LOD, Graph Dbs og kunnskapsproveniens», under konferansens hovedtema «Modeller, verktøy og teknologi», ble også enkelte av de mer teknologiske aspektene ved dokumentasjon og proveniens diskutert. Sesjonen tok spesielt utgangspunkt i den økende tilgjengeligheten av verktøy knyttet til åpen kildekode og data fra den semantiske weben, og hvordan bruken av disse kan inngå i arbeidet med kunnskapsproveniens. Et av innleggene her beskrev et prosjekt ved Nasjonalmuseet i Oslo, støttet av Norsk kulturråd, hvor det er blitt utviklet et autoritetsregister over norske kunstnernavn med Norsk kunstnerleksikon og Nasjonalmuseets samlingsdatabase som utgangspunkt, og med bruk av Kulturnav som infrastruktur. Målet er å lage en så komplett liste som mulig og bidra til en bedre kvalitetssikring av data og gjenbruk. Det legges opp til at det i autoritetslisten også skal refereres til andre ulike digitale biografiske ressurser, som blant andre Wikipedia, Wikidata, ULAN (The Union List of Artist Names) og VIAF (Virtual International Authority File). Utfordringen med autoritetsregisteret er fremtidig drift, men Nasjonalmuseet ser et stort potensial i bruken av et slik register og planlegger workshops med andre museer om hvordan flere aktører kan bidra og redigere et slikt register slik at det på sikt kan bli en levende ressurs. Getty Vocabularies, som er storebroren til det norske prosjektet, var også representert på konferansen og la frem nye oppdateringer for sine autoritetsregistre (AAT, ULAN, IA, TGN, CONA) på en egen interaktiv spesialsesjon.
Det ble også holdt flere andre spesialsesjoner på konferansen. En av de sentrale her var situasjonen rundt Museu Nacional, Rio de Janeiro i Brasil. Visedirektøren for museet presenterte den nåværende situasjonen etter den katastrofale brannen på museet, og noen planer for hvordan de skal arbeide fremover. Representanter fra styret i CIDOC presenterte hvordan de og andre komiteer i ICOM har respondert på katastrofen, og la opp til en videre diskusjon i plenum om hvordan det internasjonale museumsfelleskapet kan hjelpe til ved en slik krisesituasjon, med fokus spesielt på dokumentasjon. Foreløpig er det en stor utfordring med å få oversikt over situasjonen og hvilke gjenstander som faktisk er tapt, å få på plass infrastrukturen for å kunne ta imot henvendelser fra utenforstående som vil hjelpe (som fotodokumentasjon), og håndtere pengeinnsamling til dette arbeidet og gjenoppbyggingen. Det kommer til å være en lang periode med utgravinger på selve brannåstedet før man i det hele tatt kan tenke på å en eventuell gjenoppbygging.

Dr. Christiana Serejo, visedirekør ved Museu Nacional, Rio De Janeiro, presenterer situasjonen etter den katastrofale brannen på museet.
Dr. Christiana Serejo, visedirekør ved Museu Nacional, Rio De Janeiro, presenterer situasjonen etter den katastrofale brannen på museet.

Temaet for årets CIDOC-konferanse, kunnskapsproveniens, åpner opp for mange ulike innfallsvinkler. Mange av problemstillingene som ble reist og diskutert under konferansen er også svært relevant for det arbeidet vi gjør ved Nasjonalmuseets bibliotek- og dokumentasjonsarkiv. I tillegg til viktigheten av å dokumentere et verks proveniens (forstått som kunnskapen om et verk, dets kjede av eierskap eller livshistorie, inkludert tidligere eiere, opprinnelse og brukssammenheng), er det også nødvendig å ha fokus på opprinnelsen til selve informasjonen og kunnskapen om et objekt, en enhet eller ide. I en hverdag hvor den økende tilgjengeligheten av informasjon etter hvert har blitt en utfordring og ikke bare en gode, er det spesielt viktig å få på plass gode prosesser og standarder for valideringen av kunnskap og informasjon.

Tidsskriftet Heritage vil i januar 2019 utgi et spesialnummer som ytterligere vil utdype noen av temaene og problemstillingene knyttet til begrepet kunnskapsproveniens. Spesialnummeret vil ha Dr. George Bruseker fra Foundation for Research and Technology – Hellas (FORTH) som gjesteredaktør, og er et åpent tilgjengelig tidsskrift: https://www.mdpi.com/journal/heritage/special_issues/CIDOC

Legg igjen en kommentar