Stikkordarkiv: Poster: Forgotten Indigenous remains in MINOT STATE UNIVERSITY university-museum collections

ICOM-CC 20th Triennial Conference, Valencia

Anne May Olli
RiddoDuottarMuseat

Jeg reiste til Valencia i Spania for å delta på ICOM-CC 20. Triennale konferanse i Valencia, Spania. Hovedtema for hele konferansen var «Working Towards a Sustainable Past». Under konferansen ble det diskutert om det er riktig å snakke om å arbeide mot en bærekraftig fortid istedenfor fremtid, men jeg vil ikke komme inn på dette.

Det var første gang jeg reiste for å delta på en ICOM -CC konferanse, og jeg hadde to agendaer på denne reisen. For det første så var det min nysgjerrighet på konferansens gjennomføring, da jeg er medlem av den nasjonale arrangørkomiteen for konferansen som skal være i Oslo i 2026. For det andre, så var det min nysgjerrighet på arbeidsgruppen for «Objects from Indigenous and World Cultures», som er en av 21 arbeidsgrupper under ICOM-CC.

Noe av det jeg fant meget interessant, var forhistorien til arbeidsgruppens navn som tidligere var «The ICOM-CC Working Group on Ethnographic Collections». Arbeidsgruppen beskrev seg som forpliktet til åpen deling av informasjon mellom alle som er interessert i feltet etnografisk konservering, og man ble kalt etnografiske eller gjenstandskonservatorer.

Picture 1

Tharron Bloomfield, Māori-papirkonservator fra New Zealand, tok opp på en ICOM-CC konferanse i 2008 problematikken med bruk av begrepet «etnografisk»[1]

The term “ethnographic conservator” is at best old fashioned and inadequate, and at worst offensive and racist. The word “ethnographic” suggests it is the culture of ‘them rather than us’, it also makes a judgement that one culture is superior to another. Why are the clothing, weaponry and tools of my ancestors described as ethnographic while the clothing, weaponry and tools of someone from a European culture not? It is time for conservators who work with cultural material to find another, more appropriate name for the material they work with.

Navnebytte var debattert over lengre tid – og behandlet gjennom tre konsultasjoner, som startet i Lisboa i 2011 og endelig avstemt blant medlemmene i november 2012[2]. Navnebytte ble sendt til ICOM-CCs Directory Board i 2012, der autorisasjon for bytte av navn ble avvist[3]. De ble oppfordret til å fortsette arbeidet på den 17. konferansen i Melbourne i 2014, og av det jeg har klart å spore, så er navneendringen endelig på arbeidsgruppens nyhetsbrev fra mars 2016.  Det tok altså 8 år med saksbehandling før navneendringen ble gjennomført formelt sett:

Picture 2

I 2021 var betegnelsen for arbeidsgruppen følgende

The Objects from Indigenous and World Cultures Working Group er en internasjonal gruppe som fremmer diskusjon og formidling av informasjon om etiske og tekniske spørsmål knyttet til bevaring av etnografiske gjenstander og samlinger (min oversettelse)[4].

Det som er interessant er arbeidsgruppens forståelse av deres arbeid som skal fremme og formidle etiske og tekniske spørsmål knyttet til etnografiske gjenstander og samlinger. Her brukes fortsatt begrepet etnografisk, som om de åtte årene med saksbehandlende diskusjon om forståelsen av ordets betydning fortsatt ikke er ferdig diskutert. Begrepet er godt innarbeidet og brukes ofte noe tankeløst som betegnelse på samlinger fra urfolksgrupper. Etnografi kan forstås som kvalitativ analysemetode[5] eller som forskjellig kultur (ikke -europeisk)[6]. Uansett, så er det fortsatt «de andre». Om det er riktig å bruke ordet etnografisk i omtale av urfolks gjenstandsmateriale er vi altså ikke ferdige med å diskutere. Personlig oppfatter jeg det slik at vi har behov for å bevisstgjøre hva begrepet oppfattes som, og jo mer bevisst vi blir, vil vi finne andre mer passende ord for gjenstander fra urfolkskulturer.

IMG_20230919_163311
Decolonizing the museum and conservation by revitalizing traditional knowledge and know-how

Den 19. september hadde arbeidsgruppen deres seminardag og planleggingsøkt på totalt 4 timer.

Også denne arbeidsgruppen hadde forholdt seg til hovedtemaet, med vekt på bærekraft.

PROGRAM[7]: Tema:
Itzel Sánchez Alonso,

Toronto, Canada

 

Maguey paper manufacture: Reproduction of the pre-Hispanic technique

 

Ana Carolina Delgado Vieira, Museum of Archaeology and Ethnology (MAE-USP)

São Paulo, Brazil

m.fler

Moving toward sustainable conservation: Experience of the Museum of Archeology and Ethnology (MAE-USP)

 

Marina Kastan, Metropolitian Museum Of Art, New York, USA

m. fler

Sustaining Acoma textile traditions

 

Holly Jones-Amin, Grimwade Conservation Services, Faculty of Arts, The University of Melbourne Melbourne VIC, Australia m.fler

 

Sustainable conservation of Loong: The world’s oldest processional dragon

 

Lucie Monot, Geneva Museum of Ethnography Geneva, Switzerland

 

Decolonizing the museum and conservation by revitalizing traditional knowledge and know-how

 

Rosie Cook, University of Geneva Geneva, Switzerland

m.fler

 

Ontology and knowing: A framework for conserving a rare musical instrument within and beyond the archive.

 

Det var spennende temaer og gode foredrag. Arbeidsgruppen hadde to posters[8]:

IMG_20230919_110134
Poster: Forgotten Indigenous remains in university-museum collections
Forfattere: Tema:
WATTS Amanda, Dyana DeCoteau Dyess

(foto)

Forgotten Indigenous remains in university-museum collections: The shift from reaction to action
BOSCH-ROIG Pilar, Albert Costa Ramon, Carolina Mai-Cerovaz, Nuria Gil Ortuño Saponified materials removed from pit 111 in Paterna cemetery: Using essential oils to control biological risk

Mitt generelle inntrykk var derimot at det var ikke urfolk eller minoriteter som selv fremla deres arbeid, men heller andre som presenterte deres arbeid, da prosjekter gjerne i samarbeid med urfolk/minoriteter. Nå kjenner jeg ikke deltakerne eller deres bakgrunn, men basert på temaet under planleggings møtet på slutten av dagen kom det frem at de hadde behov for dialog og samarbeid med urfolk og minoriteter.

Det flere av deltakerne fant utfordrende var kommunikasjon med lokalsamfunn, det å kunne snakke med dem det gjelder når de ikke har felles språk og ofte manglende tillitt. Dette er også utfordrende i repatrieringssaker, og de etterlyste institusjonell støtte da det ofte er små museer, i små lokalsamfunn. De etterlyste informasjon på hvordan de skulle konservere de ulike gjenstandene, hvilke rituelle hensyn som skulle tas og så videre. Videre ble det diskutert ideer for gruppens arbeidstemaer i perioden 2023-2026, blant annet etikk om samarbeid med samfunn.

Da jeg gjorde meg til kjenne som en fra en arktisk urfolksgruppe, som same – så fikk jeg veldig mange spørsmål. Mitt svar til dem var at jeg kun kunne svare for min egen folkegruppe og område jeg kommer fra. Det var helt klart et behov for mer kunnskap og mitt forslag til dem var at det hørtes ut som at er nødvendig å starte opp en egen arbeidsgruppe for konservatorer fra urfolksgrupper, som kan planlegge egen seminarrekke under neste ICOM-CC konferanse, som kan omhandle de temaer de etterlyste mer kunnskap om. Da arbeidsmøtet var avsluttet, kom en tilhører bort til meg med en lapp. På lappen sto det «We can keep in touch?» og to navn og e-post adresser. Jeg var altså ikke den eneste konservatoren med urfolksbakgrunn til stede på møtet, men de hadde ikke sagt ett ord under møtet. Forståelig nok.

To dager senere ble jeg kontaktet av en av dem som ledet seminaret, og som var i arbeidsgruppens styre. De hadde diskutert mitt forslag om å starte en egen gruppe for konservatorer med urfolksbakgrunn, og de støttet forslaget. Kriteriet var at det måtte være et initiativ av urfolket selv. Jeg har tenkt å ta utfordringen, men først vil jeg ha ett personlig ICOM medlemskap på plass. Søknaden er i hvert fall sendt.

Om det blir en egen arbeidsgruppe for urfolk som blir en del av ICOM-CC, eller om det må etableres utenfor gjenstår å se. Det er et gjensidig behov for at urfolk har eierskap i temaer som omhandler oss selv, også i forhold til konservering.

[1] Bloomfielt, T. 2008: Pupuru te mahara – preserving the memory: working with Ma – ori communities on preservation projects in Aotearoa, New Zealand. IN PUBLICATION:ICOM Committee for Conservation 15th Triennial Meeting New Delhi India 22-26 September 2008, side 148

[2] ICOM-CC Ethnographic Conservation Newsletter number 34, ISSN 1036-6210, November 2012

[3] https://uclconversationsonconservation.blogspot.com/2015/03/icom-cc-working-group-on-ethnographic.html

[4] Fra: http://www.icom-cc.org/15/about/#.X_cd39hKiUk

[5] https://www.ipsos.com/nb-no/etnografi

[6] https://naob.no/ordbok/etnografisk

[7] https://icom-cc2023.org/programme/tuesday-programm-icomcc-valencia-2023/

[8] https://icom-cc2023.org/posters/