ICOM Milano 2016, Anette Maartmann-Moe, Avdelingsleder Forretningsdrift, Kulturhistorisk Museum, UiO.

Flere byer lanserer for tiden bykort eller citycard. Oslo har markedsført OsloPass i flere år og i denne artikkelen reflekterer jeg rundt ICOM MPR konferansen og foredraget «Working together gives better returns», av Björn Stenvers, medlem av ICOM MPR Holland. Björn Stenvers er leder for The foundation of the Official Museums of Amsterdam. Hans innlegg var relatert til citycards og samarbeidsprosjekter blant kulturinstitusjonene i byen for å markedsføre Amsterdam og Holland som reisemål:
-Museums and cities working together: more collaboration: gives better returns
-Målsetting: Working together on attracting new audiencies, happy citizens & business
-Resultat: Cities learn how to display themselves as a brand

Det er interessant for Oslo som reisemål å se på paralleller til Amsterdam som et viktig reisemål i Europa. Byen har hatt sterk besøksøkning de siste årene. Oslo og Amsterdam er omtrent like store. Oslo og våre kultur institusjoner kan lære av å relatere seg til andre byer og ulike land for å høste erfaring av hvordan reisemålene markedsfører og posisjonerer sin egenart.

Forbrukermakten øker. Som reisende ønsker vi et forbrukerbarometer hvor vi stilles overfor nøytrale alternativer – ikke kommersielle valg, som kan bekrefte og evaluere reisemålene vi vurderer. Nettopp derfor har forbrukerne gjennom Facebook og Tripadvisor mm, fått ekstrem makt i opplevelsesindustrien, gjennom og forbrukerevaluering av markedet. Jeg skal komme litt inn på dette i slutten av artikkelen.

Fakta:   Amsterdam – Oslo –       Amsterdam har ca. 1. million innbyggere og Holland har hatt ca. 35% økning i overnattinger pr. august 2016. –       Oslo har i underkant av 1.million innbyggere og Norge har ihht samme SSB statistikk hatt 13,9% økning i antall overnattinger pr. august 2016, se vedlagte rapport fra Innovasjon Norge

Problemstilling «What to do – what to experience?»
Flere museer taper markedsandeler og mister publikumsoppmerksomheten fordi de ikke er innrettet mot publikums behov og familie- eller felleskapsopplevelser. Underholdningsverdien og interaktivtet mellom den besøkende og museumsutstillingen er det som gir museene større oppmerksomhet og interesse blant unge.

Amsterdams museer opplever det samme som resten av verden, økt konkurranse mellom kulturarrangementer – shopping – events. Trenden er at Flyprisene minker og turismen øker. Forbrukeren får mer makt gjennom Tripadvisor, Facebook, AirBandB. Reisen og flybilletten begynner i mange tilfeller i sosiale medier. Pris, reisemål og tilgjengelighet er salgsutløsende faktorer. Amsterdam har delt byen og året inn i ulike hoved «events»;
Light fesival, UIT marked, N8, Museumsweekend, Gaypride, Tulpenfestival og Monumenent weekend.

Byene markedsførers som reisemål for å få større oppmerksomhet og besøk fra turister og innbyggere i forhold til publikums oppmerksomhet og gjenbesøk. I vår multimediaverden virker mange museer stillestående og lite kommunikative. Hva har Amsterdam museene gjort for å løse denne problem stillingen?

De fleste museer i Europa har sponsorer, en bank eller andre bedrifter. Sponsorene stiller krav til hva museene skal kommunisere og krav til salgsmål; antall besøkende, «treff» eller «likes».  I Amsterdam har Björn Stenvers etablert et eget forum; the foundation of the Official Museums of Amsterdam; AmsterdamMuseua.org., som består av 44 museer, City marketing, Departementer og Gem. Amsterdam. (AmsterdamMuseua.org-nettsidene er svært informative og kan anbefales)

Case 2016: Björn Stenvers kaller de viktigste salgsutløserne for: Power deals. Her er noen;

Power deal ONE
Museums kort, Amsterdam City kort, og et Hollandspass. Disse kortene/passene er igjen støttet av salgsteam som arbeider på ulike turiststasjoner og hoteller i Amsterdam. Kortene gir kjøpsfordeler og rabatter til turistene, samt felles presentasjon og nettsider.

Power deal TWO
Flyselskapet KLM

• Flyselskapet KLM er hovedinvestor i AmsterdamMuseua.org. Se her: https://daytripper.klm.com/no/en
• Museene har eksponeringsplass til kulturarrangementer i byen på ulike flyprodukter, tidskrifter, emballasje og barneleker som tilbys passasjerene
• Nettsidene til flyselskapene markedsfører museene

Schiphol

• Schiphol flyplass har egen eksponeringsplass for museene
• Flyplassen har egne turist- service centra som bistår turistene for å finne veien og attraksjonene i byen.
• 7 museums annonser/plakater er tilgjengelig i ankomsthallen for å fokusere på byens kulturtilbud.

2016 Marketing Amsterdam + «cluster»

Flere Power DEALS i Amsterdam city markedsplan 2016:

Museene og kommersielle aktører jobber sammen:

Eksempel: Diesney & Donald Duck viser deg Amsterdam og møter, for eksempel deg og barna på museet. Donald Duck spiller eventyret og fungerer som guide i Vincent van Gogh museet. I tillegg er det utarbeidet bøker og litteratur som ufarliggjør og leker museum. Bøkene og lekene får du kjøpt i museumsbutikkene. I forkant er det gjort en spennende målgruppeanalyse for å vurdere behov hos grupper i ulike alders og sosiale trinn.

Personlig opplevelse: For å sikre kvalifisert personell i bransjen har Amsterdam Museua.org utviklet et Museums Akademi for museumsansatte. Her lærer ansatte blant annet kunde- og salgsteknikker og bygger kunnskap rundt det museale, tilpasset for eksempels, barns grensesnitt. Dette er for øvrig et ICOM prosjekt hentet fra Singapore, Russland og England.

Verdi av kulturkapitalen: Björn Stenvers har også utviklet et museums «cluster» hvor verdien av clusterkapitalen er presentert slik*:

• UK museeer > 2.6 Billioner Pund og 38.000 arbeidsplasser
• Russiske museer > 75.000 arbeidsplasser
• USA museer > tilfører økonomien 21Dollar 400.000

*Aam-us.org&artcouncil.org.uk

Cities learn how to display themselves as a brand
CityCards er i ferd med å utvikle seg til et must i markedsføringen av byer, verden over. Vi kjenner godt til OsloPasset og har sett en ekstrem økning i salget. Tilbudet i Oslo er 24t – 48t – 72t timers pass i vår egen hovedstad. Vi har testet oppfatningen av kortet i blant annet i Århus og Stockholm og de store museene her. Museene selv er ikke like begeistret for dette markedsføringstilbudet som turistene, da kortet presser prisen på sluttproduktet og «reason to travel». Kundene derimot virker overbegeistret og da er kanskje tiden inne får å lage et spleiselag hvor også hotellene og andre aktører er med.

Et kort eksempel fra sidelinjen:
Det koster ca. 1.500,-kr pr.natt å bo på et hotell over hele Europa. Det samme koster det i snitt og dekke et museumsbesøk pr. besøkende, men inngangsbilletten er i snitt 100,-kr. Neste spørsmål: Skal det offentlige betale regningen eller skal aktørene samarbeide? Amsterdam strategien er spennende og krever samarbeid med myndigheter og alle næringer innen reiselivet. Er vi sultne nok i Norge?

Sosiale medier – forbrukeren har makten – hvor står museet?TridAdviser, Facebook, AirBandB og hotells.com. Det finnes mange nettsider som evaluerer opplevelser på godt og vondt. Mediene representerer en viktig korrigering til oss som tilbydere i kultur- og turistnæring. Kvaliteten på tjenestene våre ønsker vi å øke, men vil forbrukerne ha det forskningsmuseene legger i kvalitet og forstår turisten forskjell på science eller fixtion? Det er den store forskjellen, avveiningen, vi som kulturformidlere må ture å løfte opp i dagen. Avveiningen mellom et kommersielt event, et forbrukerstyrt museum eller et realistisk dokumentarbasert forskningsmuseum, science eller fixtion? Vi inviterer til debatt! Vi vet jo at turisten vil ut på eventyr, og at forskningsbasert informasjon kan bli både tørt og kjedelig…