Fra Central Park

Changing Cities, Changing Museums

Morien Rees
Project medarbeider Varanger Museum
Interim Chair Sustain. The International Committee on Museums and Sustainable Development

Jeg ble invitert til å delta på CAMOCs årskonferanse 2023 i New York 16.-18. oktober på Museum of the City of New York, som ligger på legendariske 5th Avenue med utsikt mot Central Park. CAMOC, ICOMS internasjonale komite for byer, er relativt ny, men har i løpet av en tiårsperiode samlet over 700 individuelle medlemmer og 130 institusjonelle medlemmer. Temaet for konferansen var “Changing Cities, Changing Museums”, og som det fremgikk av programmet, tok konferansen utgangspunkt i “cities are famously generators and reflectors of social, economic, environmental and political change”, og aldri har dette vært mer aktuelt enn i vår egen tid. Programmet inkluderte paneldiskusjoner, workshops og et idéforum.

Photo 2
Fra åpningsseremonien

Under konferansens keynote, The Zigzag City: Wandering around museums, inviterte Garnette Cadogan, forfatter og foreleser ved MIT deltakerne på konferansen til å vandre rundt  Invisible Cities sammen med Italo Calvino og Charles Baudelaire, og til å anvende sin egen versjon av zigzagging på både museumsbesøk og byer. I sistnevnte ånd ga konferansearrangørene også førstegangsbesøkende i the city that never sleeps muligheten til å bli med på en rekke utflukter til kjente og kjære reisemål, inkludert spaserturer i Central Park og East Harlem og et besøk på Ellis Island, Frihetsgudinnen og Tenement Museum.

På Staten Island Ferry
På Staten Island Ferry

Invitasjonen min besto av å bidra med tre presentasjoner: den første i forbindelse med ledelsen av sesjonen “Environmental Transformations in Changing Cities”, den andre for å presentere det norske forskningsprosjektet Flyt, som har sitt utspring i skognettverk i Norge, og til slutt for å rapportere om opprettelsen av SUSTAIN, den nye internasjonale komiteen for museer og bærekraftig utvikling.

Hvert av disse tre innleggene beskriver, på en eller annen måte, hvordan museumsfolk, museer og ICOM selv har arbeidet med essensen i Kyoto-resolusjonen fra 2019: Om bærekraft og implementering av FNs 2030-agendaen. Dette arbeidet har funnet sted innenfor rammen av en rekke viktige organisatoriske funksjoner som ICOMs medlemmer har utviklet og fått på plass i løpet av de siste seks årene. Dette rammeverket, som også omfatter ICOMs tilnærming til bærekraft, består av Kyoto-resolusjonen fra 2019, den nye museumsdefinisjonen 2022, den strategiske planen 2022-2028, handlingsplanen for bærekraft 2022-2030, revisjonen av de etiske retningslinjene og til slutt SUSTAIN. Dette organisatoriske rammeverket etablerer et rom der ICOMs medlemmer, både individuelle og institusjonelle, forhåpentligvis kan bidra til å gjøre publikum i stand til å bedre håndtere de globale utfordringene som planeten og dens innbyggere står overfor.

Den røde tråden i mitt bidrag til CAMOC-konferansen var å informere alle deltakerne om den nye internasjonale komiteen SUSTAIN og invitere medlemmene til å bli med i den. Målet med den nye internasjonale komiteen er først og fremst å forankre ICOMs tilnærming til bærekraft i en egen permanent organisasjonsstruktur og samtidig tilby alle ICOMs medlemmer en arena og en tilgjengelig plattform der de kan påvirke organisasjonens fremtidige retning i alle spørsmål knyttet til bærekraft og klima-sammenbrudd. Invitasjonen til å nominere kandidater til styret og styreleder ble sendt ut i begynnelsen av november, fristen for nominasjoner er 5. januar 2024, og den første generalforsamlingen, med valg, vil bli avholdt 7 mars 2024. (Interesserte, enten individuelt eller institusjonelt, kan kontakte chair.sustain@icom.museum eller ICOMs sekretariat hvis de ønsker å høre mer om den nye internasjonale komiteen).

Sesjonen “Environmental Transformations in Changing Cities”, som jeg ledet på konferansens andre dag, inneholdt tre presentasjoner: Transformations – tales of trash – activism and ethical responsibility fra Roskilde museum; fra Odense Museum, It socks: What does a single sock add up to in the big carbon footprint?? og fra Ghent City Museum, Co-housing and urban agriculture: The challenges regarding feeding and housing in an historical and contemporary context. Alle disse presentasjonene har noe vesentlig å gjøre med museenes håndtering av utfordringene knyttet til samfunnets forbruksmønster og ikke-bærekraftige vekst, og er eksempler på museer som bruker nye formidlingsmetoder for å engasjere samfunnet i disse utfordringene. Etter presentasjonene var det en interessant meningsutveksling om nødvendigheten av de-growth og hvordan dette kan påvirke museene i årene som kommer – arrangørene av konferansen hadde satt av god tid til meningsutvekslingen ved å gi like mye tid til presentasjonene som til diskusjonen etterpå.

Forskningsprosjektet Flyt ble presentert i en to timer lang sesjon under programposten Gallery of Ideas – Food for thought, der konferansedeltakerne fikk anledning til å delta i en samtale med meg på tomannshånd. Flyt har sine røtter i skognettverket og det historiske skogbruket i Norge, da elver var den eneste måten å frakte tømmer fra skogen til kundene. Prosjektet, som er et samarbeid mellom fire universiteter, fem museer, Riksantikvaren og representanter for ICOM og Norges UNESCO-kontor, er et forbilledlig eksempel på bærekraftsmål 17: partnerskap for målene. Flyt har som mål å forske på Norsk skognettverks kjernetemaer, utvikle perspektiver og metoder i forskning basert på FNs bærekraftsmål, og diskutere fagutvikling, forskningsrelevans og forskningsformidling for å konkretisere museenes samfunnsrolle. Spesielt interessant for flere av konferansedeltakerne i New York var prosjektets bruk av en Future scenario building workshop med fokus på hvordan museene kan fremme bærekraft. Samtalene på tomannshånd inkluderte diskusjoner om en rekke temaer som først ble diskutert tidligere i høst 2023 på futures workshop på Museene i Akershus avdeling Fetsund Lenser. Blant disse temaene var: hva skjer hvis museene ikke lenger kan samle inn gjenstander? Eller ikke kan bygge nye lokaler? Er det bedre å være større, eller kan museene i stedet for å ekspandere, trappe ned og omfavne de-growth? Finnes det en vei inn i fremtiden som gjør det mulig for museene å drive slik de gjør i dag? Kan vi fortsette som før, eller må sektoren omstruktureres fullstendig? Forhåpentligvis får vi noen svar når forskningen publiseres i 2024.

Fra Central Park
Fra Central Park

CAMOCs årskonferanse på Museum of the City of New York med utsikt til Central Park, bød ikke bare på et omfattende konferanseprogram med bidrag fra fagfolk fra hele verden, men også på mange andre givende øyeblikk, blant annet en fantastisk visuell utstilling om New Yorks historie sett gjennom klipp fra en kavalkade av 100 års Hollywood-filmer. Og ikke minst, muligheten til å møte og utveksle erfaring og synspunkter med kolleger om ulike tilnærminger for å oppnå en bærekraftig fremtid, blant annet gjennom å delta i den nye IC  SUSTAIN.

Legg igjen en kommentar