Aslaug Eidsvik
Administrativ leder, Perspektivet Museum 

 Fra 22. til 26. august i år deltok jeg som delegat for Perspektivet Museum på ICOMS internasjonale konferanse i Praha. Det var et flott første møte med denne arenaen som har deltakere fra praktisk talt hele verden. For første gang ble konferansen gjennomført som en hybrid mellom fysisk og digital deltakelse. Dette er et både bærekraftig og demokratiserende grep som gjør tilgjengeligheten bredere. 

Åpningsfesten 22. august var et livlig og hyggelig arrangement på National Technical Museum og National Museum of Agriculture. I tillegg til åpne utstillinger var det konsert med tsjekkisk folkemusikk-orkester og stor utendørs fest i striregn med bevertning, mobilt klokkespill og nysirkus-innslag. 

 Den første faglige bolken jeg deltok på var 23. august da det var Keynote speech med påfølgende debatt under fanen Sustainability: Museums and resilience. Keynote speaker var unge Hilda Flavia Nakabuye fra Kenya, som tok for seg viktigheten av at museer er sitt ansvar bevisst i forhold til klimakrisen, og at den yngre generasjonen involveres i dette arbeidet. Videre deltok hun i paneldebatt med Ondrej Dostál (Tsjekkia), Mordekai Ogada (Kenya) og Sébastien Soubiran (Frankrike). Temaene som ble diskutert var blant annet hvordan det vestlige blikket på Afrika ofte fokuserer kun på ressurser og kolonialisme (Ogada) og problemet med at analyser gjøres ut fra et vestlig vitenskapsbegrep. Tråden fra Nakabuyes innlegg ble også tatt opp til konsensus om at museenes bærekraft er avhengig av at man er bevisst at de unge er fremtiden. 

Tirsdag kveld var det Museumsnatt, og mye å oppleve. Jødisk museum i Praha har flere arenaer. Det ble et svært sterkt møte med først Pinkas Synagoge, deretter den litt nyere Maisel Synagoge. I tillegg til formidling av den brutale jødiske historien viste de i sistnevnte en fengslende film av Antonín Langweils papirmodell av Praha laget i årene 1826-1838. Modellen ble aldri fullført, men er likevel en viktig dokumentasjon av by-historien, og besto av over 2000 detaljerte hus fra Gamlebyen. Samlingen befinner seg i dag på Bymuseet, men originalhusene fra kjernen av det jødiske strøket er utstilt i Maisel Synagoge. 

 Onsdag 24. august deltok jeg på først på Ekstraordinær Generalforsamling og så på ordinær Generalforsamling. På den Ekstraordinære Generalforsamlingen ble det vedtatt en ny internasjonal museumsdefinisjon. Med en turbulent diskusjon om samme tema i Kyoto 2019 som bakteppe, var det denne gangen gjort et svært godt forarbeide der åpenbart alle parter var blitt hørt. Prosessen fremsto som både transparent og demokratisk, og det var svært god stemning i den store kongress-salen da vedtaket gikk i gjennom. 

Torsdag var det for Off site meetings i komiteene, og jeg deltok på møtet til CAMOC-komiteen, som fant sted på Prague City Museum i det nydelige området Ctenice Chateu. Etter en innledning fra museets direktør Zuzana Strnadová fikk vi innlegg relatert til temaet Urban bærekraft fra flere ulike bymuseer fra hele verden. 

Spesielt interessant fant jeg et ganske lite, men kvalitativt interessant formidlingsprosjekt presentert av Joana Sousa Monteiro, direktør ved bymuseet i Lisboa. Monteiro er prosjektleder for «Spot the place», som har til hensikt å bidra til å redusere demens-pasienters isolasjon ved å anvende kunst terapeutisk. I prosjektet deltar demente i par med enten pårørende eller helsepersonell sammen med prosjektleder og en student. Det er viktig for museet at deltakelse og deling av minner skal føles trygt, og en viktig samarbeidspartner for å sikre kompetanse på feltet er Alzheimer-foreningen. Det konkrete innholdet i prosjektet er at deltakerne besøker museumsutstillingene, besøker samlingene og fokuserer på storytelling og re-samling av minner ved hjelp av blant annet bilder. De fleste deltakerne er fra eller har bodd lenge i Lisboa, og bilder fra byen er et godt virkemiddel i så måte. I prosjektet er også mat og matlaging brukt som minne-trigger. Deltakerne viser stadig mer deltakelse og kommer i bedre kontakt med egen kropp gjennom prosessen. Gjennom kommunikasjon, kreativitet og velvære oppnår de demente et bedre selvbilde. En viktig tilleggsverdi er også at de pårørende ser på den demente med nye øyne etter at prosjektet er gjennomført. 

Komiteen CAMOC var en svært inkluderende arena, som vi kommer til å melde oss aktivt inn i. Ellers er selvsagt kongressen enormt stor, og har et omfattende apparat å håndtere. Den tidlige påmeldingsfristen gjorde at vi mistet litt oversikten over hva vi faktisk hadde meldt oss på, dette var et problem mange opplevde. I tillegg var for eksempel Museumsnatten fulltegnet fort, men når det kom til stykket var arrangementene ganske rolige, igjen var det mange som hadde glemt hva de hadde meldt seg på. Men konferanse-appen var fantastisk, så også at vi fikk kollektiv transport på kjøpet. Og vertene på konferansesenteret var svært serviceinnstilt når det gjaldt både program og offentlig transport. De nederlandske delegatene hadde mottakelse hos ambassaden sin, det tror jeg også hadde vært nyttig for oss nordmenn for å kunne pleie nettverk nasjonalt. Men alt i alt var konferansen en flott og inspirerende opplevelse. 

Tusen takk til Norsk ICOM for reisestøtte!