Dr. Denise Hagströmer, seniorkurator,
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, ICDAD styremedlem 2023-25.

Et takk til Norsk ICOM for reisestøtten som gjorde det mulig for meg å delta i International Committee for Museums and Collections of Decorative Arts and Design på ICOM-ICDADs konferanse i Lisoboa i 2023. Som styremedlem i ICDAD deltok jeg også på ICDADs generalforsamling, i komité-arbeidsmøter for den vitenskapelige komiteen og var en av konferansens moderatorer.

Temaet for årets konferanse var Ornament, og arrangementet fant sted i Palácio Nacional da Ajuda og FRESS, Museu Artes Decorativas fra den 10. til den 12. oktober. Etter en åpen Call for Papers bød konferansen på et stort spekter av kortere foredrag, primært med historiske temaer. Dr. Silvia Ferreira ved Instituto de Historia da Arte i Lisboa var konferansens hovedforedragsholder. Hun fokuserte på 1600-tallet med et innlegg kalt A festival of shapes and meanings: the place of ornament in Portuguese Baroque woodcarvings. Foredragene på konferansen ble supplert av en rekke studiebesøk. Blant annet fikk man mulighet til å oppsøke de historisk berømte verkstedene i Fundação Ricardo do Espírito Santo Silva, som er en del av FRESS. Selve konferansen ble fant sted i de inspirerende og rikt ornamenterte salene i Palácio Nacional (Fig. 1).

I min rapport vil jeg rette et særskilt blikk på Dr. Bárbara Coutinhos foredrag. Coutinho er direktør ved Museu do Design e da Moda, også kalt MUDE, og en spesielt invitert gjesttaler. I kontrast til Dr. Ferreiras foredrag, men i nær tilknytning til konferansens tema, hadde Coutinhos innlegg følgende tittel: What critical significance can ornament have in contemporary material culture and in the adaptive reuse of pre-existing buildings? MUDE’s collection and building as an example. Fokuset var det pågående «MUDE prosjektet» og som beskrives her. Museets navn er ikke bare en forkortning av to ord: museum og design. På portugisisk betyr ‘mude’ også forandring. Museet åpnet i 2009 under finansekris i Portugal i en tid med store omveltninger. Med sine åtte etasjer og 15 000 kvadratmeter holder det til i det tidligere hovedkvarteret til det store finansinstituttet Banco Nacional Ultramarino. Museet utgjør et helt kvartal i Lisboas historiske sentrum. (Fig. 2)

MUDE, som administreres av Lisboa kommune, har en unik og fascinerende historie. Museet har vært stengt siden 2016 for å gjennomgå en omfattende restaurering og oppussing, men det åpner igjen i 2024. (Fig. 3)

Når det nye MUDE åpner, vil museet hovedsakelig vise 1900- og 2000-tallets design i relasjon til urbanisme og sosio-økonomiske og teknologiske spørsmål. Museet signaliserer at de også vil jobbe i dialog med designfeltets nabodisipliner som kunst, kunsthåndverk og arkitektur. MUDE er Portugals eneste museum i sitt slag, og halvparten av samlingen dokumenterer portugisisk designhistorie, mens den andre halvparten omfatter internasjonalt materiale.

I sitt foredrag understreket Coutinho museets nasjonale forpliktelse til å fremme forskning, dokumentasjon og konservering av design. Museet har aktivt utviklet samlingene gjennom ervervelser, deposita og generøse donasjoner. Blant de mange designdonasjonene inngår Francisco Capelo Collection som MUDE mottok i 2002 med støtte fra Lisboa kommune. Museet har en sterk motesamling takket være donasjoner av omfattende motesamlinger de senere årene. I tillegg kommer donasjonen av den historiske Cornucópia Theatre Collection som beriker museets enestående scenografisamling. Videre utvikles museets arkiver og fagbibliotek med sikte på å bli en viktig del av museets fremtidige publikumstilbud.

Mens museet har holdt stengt har man forsøkt å holde et publikumsrettet tilbud ved like, blant annet ved å initiere til designdebatter om temporære utstillinger både nasjonalt og internasjonalt. For eksempel rundt utstillingen Portugal Pop – A Moda em Português 1970-2020s om portugisisk mote, som ble kuratert av Coutinho. Utstillingen ble vist i Casa do Design i Matosinhos i 2022.

Å inkorporere museer i bygninger som opprinnelig har hatt en annen funksjon har så klart vært gjort tidligere. Men MUDEs originalitet ligger i konserveringen og integrering av byggets arkitektur- og designhistorie i selve museumsprosjektet. Den museologiske strategien har vært å se på bygningen som et levende vitnesbyrd om 1800-, 1900-, 2000- og 2100-tallets arkitektoniske kulturer og konstruksjonsteknikker. Hovedmålet i formidlingen ved museet er å aktivere disse aspektene av bygningen og integrere dem i de besøkendes museumsopplevelse. I sin presentasjon fortalte Coutinho om restaureringsprosjektets museologiske konsept og sammanfattet det med føljende ord: “adaptive reuse, democratizing space, the building as a live lesson of architecture and design, container becomes content”. For Coutinho handlet dette ambisiøse restaureringssprosjektet om “Strategy of requalification: to equip, to restore and to reuse”. Med prosjektet har MUDE ambisjoner å kommunisere med det lokale miljøet, og å bidra til byens urbane revitalisering og gi energi til den kulturelle scenen.

For å avslutningsvis vende tilbake konferansens tema, så ga Coutinhos foredrag få svar på hennes hovedspørsmål i foredragets tittel. Men ett bilde i hennes powerpoint ble værende på netthinnen. Fotografiet viste en dør med et intrikat ornamentert beslag i metall, ornamentikk som fortalte om bankens maritime forbindelser. Det hele var inrammmet i en nok en maritim fortelling ininteriørets blå og hvite fliser. Disse viktige arkitektur- og designdetaljene er ornamentikk som både innkapsler bygningens historiske narrativ og identitet, så vel som ICDAD-konferansens tema. (Fig. 4) Det er en ornamentikk ladet med betydning.

Design er et viktig kulturuttrykk, og jeg ser ivrig fram mot nyåpningen av MUDE i 2024 og muligheten til å utforske arkitektur- og designfortellingene i dette innovative museet.