Eystein Markusson
Svalbard museum

I 2023 ble ICOMs naturhistoriske konferanse holdt i San José, Costa Rica 13-15.11.23. Som eneste norske deltok undertegnede på en interessant og lærerik konferanse i et for meg svært eksotisk natur- og kulturmiljø. Konferansen ble arrangert av og i lokalene til Costa Ricas nasjonalmuseum, hvor auditoriet lå inne i en vakker og eksotisk sommerfugl-hage med tropisk planter.

Programmet i konferansen var fokusert på temaene bærekraft, klimaendringer og overskriften var «Realize Sustainability! Museums as agents for social and environmental development». Over til sammen 4 sesjoner med innlegg fra store deler av verden ble temaet belyst. Konferansen manglet imidlertid representasjon fra Afrika og Australia.

Klimaendringer og tap av naturmangfold gikk igjen i spørsmålene fra salen og i de mer uformelle samtalene. For meg, som er vant med arktiske og sub-arktiske økosystemer i det utviklede nord er det flere innsikter å hente fra dette.

For det første er økosystemene i nordlige og tropiske strøk nærmest totale motsetninger. De arktiske økosystemene kan beskrives som enkle; det vil si at de er preget av få arter, men mange individer av de artene som finnes. De tropiske økosystemene er derimot svært komplekse, med et høyt antall arter, men få individer av hver art. Der de arktiske landskapene er åpne er de tropiske overgrodde og vanskelige å skaffe seg oversikten over. For å gi et eksempel fra herbariene til Costa Rica’s nasjonalmuseum så oppgir de å ha til sammen over 430 000 planter i sine samlinger. Besøket i magasinene viste millioner av eksemplarer av forskjellige insekter, edderkopper og andre dyr.

Dette gjør at vi i nord har en helt annen mulighet til å ha oversikt over hvilke arter som finnes sammenlignet med i det tropiske landskapet.

For det andre har den systematiske, vitenskapelige utforskinga av de nordlige økosystemene pågått mye lengre enn i sør. Dette skyldes utvikling av institusjoner og kolonialisering av sør. Dette reflekteres i forskjeller i de historiske samlingene til naturhistoriske museer i nord og i sør.

Til sammen gjør dette at man i nord har en relativt bedre oversikt på status i naturmiljøet i nåtid på grunn av lavere kompleksitet og at man over tid har bedre oversikt på grunn av at undersøkelsene har pågått lengre og man har museumssamlinger som danner grunnlag for å kunne si noe om endringer i økosystemene. I de fleste tropiske strøk er det vanskelig å skaffe seg oversikt på grunn av komplekse økosystemer med mange sjeldne arter, i tillegg mangler man referansene i form av tidligere undersøkelser og historiske naturhistoriske samlinger. Til sammen gjør dette at det er vanskelig å gi tydelig svar på hvordan klimaendringer rammer økosystemene i tropene i form av tap av natur.

Dette forteller om viktigheten av at de eksisterende naturhistoriske samlingene som finnes blir ivaretatt på forsvarlig vis, og at man fortsetter å bygge opp samlinger. I tillegg er det viktig at vi som driver naturhistoriske museer gjør hva vi kan for å lære befolkningen å gjenkjenne ulike arter.

Dette er en forutsetning for å kunne si noe om tap av mangfold, dersom man ikke kjenner det forskjellige dyrene fra hverandre blir det vanskelig å si noe om hvilke som eventuelt er i tilbakegang eller er forsvunnet fra et område. I en tid med stadig mer urbanisering, som gjør at færre er i direkte kontakt med natur i det daglige må også naturhistoriske museer gjøre hva vi kan for å lære folk forskjell på spurv og kråke.

Et positivt bidrag i så måte fra konferansen var flere eksempler på såkalt folkeforskning, hvor frivillige gjennom kartlegging av sitt lokale naturmiljø har klart å dokumentere at antatt utdødde arter likevel fantes i et villnis i en bakgård, og slik viser styrken i å involvere befolkningen utenfor akademiske institusjoner inn i arbeidet.

Nasjonalmuseet i Costa Rica har krevende og utdaterte magasinforhold. I det fuktige og varme klimaet gir dette utfordringer fra skadedyr, mugg etc. Museet arbeider derfor med planer for nytt bygg som både skal huse magasiner og nye naturhistoriske samlinger. I den anledning ble det arrangert en workshop i forbindelse med konferansen for et tjuetalls kollegaer fra nasjonalmuseet hvor blant annet undertegnede ga en presentasjon om hvordan vi ved Svalbard museum setter eksisterende samlinger inn i ny kontekst for blant annet belyse konsekvenser for naturmiljø på grunn av klimaendringer.

Som en del av konferansen hører det naturlig nok med museumsbesøk og befaringer. For en gjest fra det europeiske nord var det interessant å legge merke til hvilket utvalg arrangørene hadde gjort av historiske museer og hva disse museene legger vekt på. Ved siden av de historiske utstillingene ved nasjonalmuseet fikk vi omvisinger i de flotte utstillingene til Jade-museet og Costa Ricas gullmuseum, begge i San José. Under alle omvisingene ble den pre-columbianske kulturarven vektlagt og fikk mest positiv plass, og mye av fortellingen var knyttet til de mange urfolkene i Costa Rica. Jeg fant det interessant at et land som er preget både kulturelt og befolkningsmessig av sin spanske kolonialistiske historie og sin seinere historie som banan-republikk (ikke mitt begrep), velger å vektlegge en historisk forbindelse til kulturene som eksisterte før Columbus. Flere av kollegaene fra Costa Rica fortalte i sin omvisinger at det har foregått en større dreining i oppfatningen av urfolk de siste 20-30 årene, og at dette i dag oppfattes som en felles nasjonal kulturarv.