Rossella Ragazzi
Associate Professor, Museum and Visual Anthropology
University Museum, The Arctic University of Tromsø

Salgado is plausibly the most known Brazilian photographer of his time. Appreciated for his magistral use of light, he has obtained several international prizes during his career. His photographs represent hard workers, peasants, marginal people, Indigenous people, proletarians, people in camps and diasporas, from all regions of the world. His latest project, “Genesis”, defined by himself as a sort of “antropologia planetaria”, brought him to the most remote regions of Himalaya, Siberia, Argentina, Galapagos, Central Africa, Amazon Forest, and other places, to render the intimate connections between humans, animals, plants, the elements, the geological layers of the earth, the environment.

Fortsett å lese Sebastião Salgado: A Brazilian Amazon Forest Initiative →

Birgitta Fossum
Stiftelsen Saemien Sijte
Sekretær Norsk ICOM

Den 25 generalkonferansen for ICOM fant sted i Kyoto 1-7. september 2019. Konferansen framsto som enorm med nærmere 4500 deltagere. Utover et stort konferanseprogram med interessante Keynote forelesere, parallelle sesjoner, debatter om blant annet om den nye museumsdefinisjonen og andre kulturelle høydepunkter ble det arrangert en rekke ekskursjoner til ulike interessante steder i nærområdet. Jeg var så heldig at jeg fikk delta på en dagstur gikk ut mot kystregionen i den nordlige delen av Kyoto.

Fortsett å lese Ekskursjon til Amanohashidate →

Tormod Kaaløy, Norsk Folkemuseum, medlem av ICMS

Jeg har valgt ut 3 caser som jeg vil beskrive nærmere:

Case 1: Sikkerhetsvakter på Tate Modern, London

Case 2: Brannsikkerhet på Takenaka Carpentry Tools museum, Kobe og Kiyomizudera- templet i Kyoto.

Case 3: DRI, Disaster Reduction and human Renovation institution, Kobe

Fortsett å lese SIKKERHETSTILTAK OG BEREDSKAP VED KRISER/ULYKKER →

Christian-Emil Smith Ore, Universitetet i Oslo

Den treårige hovedkonferansen til ICOM ble i år holdt i Kyoto, Japan. Det var en glitrende godt organisert konferanse selv om de over 4000 deltakerne gjorde alle fellesarrangementer en smule overfylte. Kyoto ble bevisst spart for bombing under 2. verdenskrig og svært mye gammelt er bevart. Et fuktig og varmt klima er ikke ideelt for bevaring av trehus med pussflater, og det var en viss kjellerlukt ved og i de gamle husene i sentrum. Myndighetene i Kyoto setter krav til bebyggelsen slik at mange nye bolighus i det ytre er bygd i tillempet gammel stil; to etasjer med kremgule vegger og felter av tre.   Det sies at folk fra Tokyo reiser til Kyoto for å se hvordan man levde i gamle dager.

Fortsett å lese Dokumentasjon og kopien som original →

Kathrin Pabst, Vest-Agder-museet IKS, styremedlem Norsk ICOM, Chair of a new International Committee on Ethical Dilemmas, IC-Ethics

På siste dagen av den uke-lange konferansen i Kyoto, lørdag 7. september, ble to mangeårige ICOM-medlemmer hedret med utnevnelsen til “Honorary members”, den høyeste anerkjennelsen man kan få som medlem i ICOM. En av de to var et av Norsk ICOMs medlemmer, Per B. Rekdal.

Nominasjonen var fremmet av Norsk ICOM, med tilslutning bl.a. fra ICME (den internasjonale komiteen for etnografiske museer) og Norges Museumsforbund.

Fortsett å lese Første gang til Norge i det Internasjonale museumsforbundets historie Æresmedlemskap til Per B. Rekdal →

Tor Marschhäuser – Ringve Musikkmuseum/MIST

Årets ICMS-konferanse ble holdt i forbindelse med ICOMs 25. generalkonferanse i Kyoto -Japan. Hele konferansen gikk over en uke, der 4 av dagene var forbeholdt de internasjonale komiteene og med ekskursjoner ut til museer i Kyoto, Kobe området.

Jeg tar utgangspunkt i Vernon Rapley’s innlegg (Victoria and Albert Museum, London): Collections Resource Center: At risk or accessible?                   

Fortsett å lese Collections Resource Center: At risk or accessible? →

Per B. Rekdal, æresmedlem i ICOM

For mange år siden ble jeg spurt på et seminar her i Norge om hva en skulle gjøre hvis den internasjonale ICOM-komiteen en var medlem av, ikke var noe å skryte av. Min anbefaling var å overta hele komiteen. Et kjepphøyt svar, men ikke urealistisk. ICOM er stedet der en kan nå frem hvis en vil og handler deretter. Der en kan bygge opp et globalt nettverk og prøve ut hvordan det er å arrangere en konferanse i et fremmed land, av og til på andre siden av kloden, i samarbeid med nye og uvante miljøer og kolleger.

Fortsett å lese Om internasjonale komiteer generelt og den internasjonale komiteen om etiske dilemmaer spesielt →

25th ICOM General Conference/ICR Annual Conference: «Regional museums encouraging sustainable use of cultural and natural heritage».

Roy Høibo, Ryfylkemuseet

ICR hadde lagt sitt «Off-site meeting» til Osaka på den femte dagen til generalkonferansen. Det blei eit møte med ein museumside som hadde si blømingstid her i landet for 40 år sidan, men som det seinare er blitt stillare omkring. I Osaka, derimot, levde ideen i beste velgåande. Presentasjonen av museet passa godt inn i det overordna temaet for generalkonferansen: «Museums as Cultural Hubs: The Future of Tradition».

Dei kalla det Hirano «Machigurumi» Museum eller Hirano Community-wide Museum etter bydelen Hirano som vi forsto er gamlebyen, «oldest township» i Osaka. Kanskje kan ein oversetta det til eit nabolagsmuseum, men dei snakka og om «Town Museum» sjølv om det er vanskeleg å assosiere det med eit ordinært bymuseum. Sentrum i museet var Dainenbutsu-ji, eit tempelkompleks midt i bydelen med bygg for kulturhusfunksjonar, og det var øvste presten ved eit anna tempel, Ryonin Kawaguchi ved Senkoji tempel som representerte og presenterte museet som «koordinator». Og templa var sjølvsagt nokså synlege element i bydelen, og viktige arenaer for mange aktivitetar, men det var ikkje det som var det viktigaste. Det sentrale i museumsideen var dei mange verkstadane, forretningane, privathusa og andre stasjonar som fall inn under museumsparaplyen.

Fortsett å lese ØKOMUSEET LEVER I JAPAN →

REISERAPPORT
fra en førstereis-deltaker i ICOM og ICME sammenheng

Káren Elle Gaup, Norsk Folkemuseum, Oslo

En verden av kontraster, perspektiver og kontakter

Når ICOMs mål er å “Through sessions, excursions, workshops, and more, participants will be able to engage with other museum professionals and enthusiasts to broaden their experience and understanding of museums around the world.”, så høres det veldig spennende ut og ikke minst nyttig faglig sett. Bli kjent med hvordan andre museumsansatte jobber, ulike prosjekt og få innsikt, kunnskap og inspirasjon til kanskje noe lignende i sitt eget land, på sitt eget museum.

Og etter konferansen, postulerer ICOM med at “ICOM Kyoto 2019, the 25th ICOM General Conference was a great success! More than 4500 participants from 120 countries and regions gathered in Kyoto to discuss and exchange ideas and experiences.“ Og det kan underskrives på at det faktisk var til å kjenne og føle på at det var mer enn 4500 museumsmennesker på konferansebygget. Kanskje litt i meste laget enkelte ganger slik at ting gikk litt sakte – spesielt matkøene. Men det var gledelig å se at det japanske vertskapet stilte med store mannskaper for å passe på at vi kom oss dit vi skulle og fikk det vi ønsket oss. De sto på metroen, på bussholdeplasser, gangveier og bygninger og viste oss vei til ICOM møtene og ekskursjonene. Fantastisk. Fortsett å lese Museums as Cultural Hubs: The Future of Tradition →

Leif Pareli, Norsk Folkemuseum

Min deltakelse på ICOM 2019 i Kyoto hadde tre formål: For det første er det både faglig og menneskelig givende å delta i slike konferanser, der man kan lytte til foredrag, diskutere med kolleger og ikke minst treffe gamle kjente og gjøre nye bekjentskaper. Slik var det også denne gangen. For det andre ønsket jeg, sammen med min kollega Káren Elle Gaup, å orientere, særlig i vår fagkomite ICME, om den siste utviklingen i det samiske tilbakeførings­prosjektet, Bååstede, noe som føyer seg inn i meget aktuelle konferansetemaer som dekolonisering og restitusjon. Dette fikk vi gjort, selv om vi ikke sto på det oppsatte programmet, fordi det ble avbud og dermed ledig tid på sesjonen om repatriering, der jeg var oppført som moderator. Vi kunne derfor snakke, litt improvisert, om selve prosjektet, og dessuten om de mange faktorer som truer samisk kultur utenfra, så som inngrep i tradisjonelle bruksområder fra gruvedrift, vindmøller og fiskeoppdrett. Alt i alt var dette for oss en meget vellykket sesjon.

Fortsett å lese Samer og aino, to urfolk i den moderne verden →