Dr. Denise Hagströmer, seniorkurator,
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, ICDAD styremedlem 2023-25.

Et takk til Norsk ICOM for reisestøtten som gjorde det mulig for meg å delta i International Committee for Museums and Collections of Decorative Arts and Design på ICOM-ICDADs konferanse i Lisoboa i 2023. Som styremedlem i ICDAD deltok jeg også på ICDADs generalforsamling, i komité-arbeidsmøter for den vitenskapelige komiteen og var en av konferansens moderatorer.

Temaet for årets konferanse var Ornament, og arrangementet fant sted i Palácio Nacional da Ajuda og FRESS, Museu Artes Decorativas fra den 10. til den 12. oktober. Etter en åpen Call for Papers bød konferansen på et stort spekter av kortere foredrag, primært med historiske temaer. Dr. Silvia Ferreira ved Instituto de Historia da Arte i Lisboa var konferansens hovedforedragsholder. Hun fokuserte på 1600-tallet med et innlegg kalt A festival of shapes and meanings: the place of ornament in Portuguese Baroque woodcarvings. Foredragene på konferansen ble supplert av en rekke studiebesøk. Blant annet fikk man mulighet til å oppsøke de historisk berømte verkstedene i Fundação Ricardo do Espírito Santo Silva, som er en del av FRESS. Selve konferansen ble fant sted i de inspirerende og rikt ornamenterte salene i Palácio Nacional (Fig. 1).

I min rapport vil jeg rette et særskilt blikk på Dr. Bárbara Coutinhos foredrag. Coutinho er direktør ved Museu do Design e da Moda, også kalt MUDE, og en spesielt invitert gjesttaler. I kontrast til Dr. Ferreiras foredrag, men i nær tilknytning til konferansens tema, hadde Coutinhos innlegg følgende tittel: What critical significance can ornament have in contemporary material culture and in the adaptive reuse of pre-existing buildings? MUDE’s collection and building as an example. Fokuset var det pågående «MUDE prosjektet» og som beskrives her. Museets navn er ikke bare en forkortning av to ord: museum og design. På portugisisk betyr ‘mude’ også forandring. Museet åpnet i 2009 under finansekris i Portugal i en tid med store omveltninger. Med sine åtte etasjer og 15 000 kvadratmeter holder det til i det tidligere hovedkvarteret til det store finansinstituttet Banco Nacional Ultramarino. Museet utgjør et helt kvartal i Lisboas historiske sentrum. (Fig. 2)

MUDE, som administreres av Lisboa kommune, har en unik og fascinerende historie. Museet har vært stengt siden 2016 for å gjennomgå en omfattende restaurering og oppussing, men det åpner igjen i 2024. (Fig. 3)

Når det nye MUDE åpner, vil museet hovedsakelig vise 1900- og 2000-tallets design i relasjon til urbanisme og sosio-økonomiske og teknologiske spørsmål. Museet signaliserer at de også vil jobbe i dialog med designfeltets nabodisipliner som kunst, kunsthåndverk og arkitektur. MUDE er Portugals eneste museum i sitt slag, og halvparten av samlingen dokumenterer portugisisk designhistorie, mens den andre halvparten omfatter internasjonalt materiale.

I sitt foredrag understreket Coutinho museets nasjonale forpliktelse til å fremme forskning, dokumentasjon og konservering av design. Museet har aktivt utviklet samlingene gjennom ervervelser, deposita og generøse donasjoner. Blant de mange designdonasjonene inngår Francisco Capelo Collection som MUDE mottok i 2002 med støtte fra Lisboa kommune. Museet har en sterk motesamling takket være donasjoner av omfattende motesamlinger de senere årene. I tillegg kommer donasjonen av den historiske Cornucópia Theatre Collection som beriker museets enestående scenografisamling. Videre utvikles museets arkiver og fagbibliotek med sikte på å bli en viktig del av museets fremtidige publikumstilbud.

Mens museet har holdt stengt har man forsøkt å holde et publikumsrettet tilbud ved like, blant annet ved å initiere til designdebatter om temporære utstillinger både nasjonalt og internasjonalt. For eksempel rundt utstillingen Portugal Pop – A Moda em Português 1970-2020s om portugisisk mote, som ble kuratert av Coutinho. Utstillingen ble vist i Casa do Design i Matosinhos i 2022.

Å inkorporere museer i bygninger som opprinnelig har hatt en annen funksjon har så klart vært gjort tidligere. Men MUDEs originalitet ligger i konserveringen og integrering av byggets arkitektur- og designhistorie i selve museumsprosjektet. Den museologiske strategien har vært å se på bygningen som et levende vitnesbyrd om 1800-, 1900-, 2000- og 2100-tallets arkitektoniske kulturer og konstruksjonsteknikker. Hovedmålet i formidlingen ved museet er å aktivere disse aspektene av bygningen og integrere dem i de besøkendes museumsopplevelse. I sin presentasjon fortalte Coutinho om restaureringsprosjektets museologiske konsept og sammanfattet det med føljende ord: “adaptive reuse, democratizing space, the building as a live lesson of architecture and design, container becomes content”. For Coutinho handlet dette ambisiøse restaureringssprosjektet om “Strategy of requalification: to equip, to restore and to reuse”. Med prosjektet har MUDE ambisjoner å kommunisere med det lokale miljøet, og å bidra til byens urbane revitalisering og gi energi til den kulturelle scenen.

For å avslutningsvis vende tilbake konferansens tema, så ga Coutinhos foredrag få svar på hennes hovedspørsmål i foredragets tittel. Men ett bilde i hennes powerpoint ble værende på netthinnen. Fotografiet viste en dør med et intrikat ornamentert beslag i metall, ornamentikk som fortalte om bankens maritime forbindelser. Det hele var inrammmet i en nok en maritim fortelling ininteriørets blå og hvite fliser. Disse viktige arkitektur- og designdetaljene er ornamentikk som både innkapsler bygningens historiske narrativ og identitet, så vel som ICDAD-konferansens tema. (Fig. 4) Det er en ornamentikk ladet med betydning.

Design er et viktig kulturuttrykk, og jeg ser ivrig fram mot nyåpningen av MUDE i 2024 og muligheten til å utforske arkitektur- og designfortellingene i dette innovative museet.

 Aslaug Eidsvik
Administrativ leder, Perspektivet Museum 

 Fra 22. til 26. august i år deltok jeg som delegat for Perspektivet Museum på ICOMS internasjonale konferanse i Praha. Det var et flott første møte med denne arenaen som har deltakere fra praktisk talt hele verden. For første gang ble konferansen gjennomført som en hybrid mellom fysisk og digital deltakelse. Dette er et både bærekraftig og demokratiserende grep som gjør tilgjengeligheten bredere. 

Åpningsfesten 22. august var et livlig og hyggelig arrangement på National Technical Museum og National Museum of Agriculture. I tillegg til åpne utstillinger var det konsert med tsjekkisk folkemusikk-orkester og stor utendørs fest i striregn med bevertning, mobilt klokkespill og nysirkus-innslag. 

 Den første faglige bolken jeg deltok på var 23. august da det var Keynote speech med påfølgende debatt under fanen Sustainability: Museums and resilience. Keynote speaker var unge Hilda Flavia Nakabuye fra Kenya, som tok for seg viktigheten av at museer er sitt ansvar bevisst i forhold til klimakrisen, og at den yngre generasjonen involveres i dette arbeidet. Videre deltok hun i paneldebatt med Ondrej Dostál (Tsjekkia), Mordekai Ogada (Kenya) og Sébastien Soubiran (Frankrike). Temaene som ble diskutert var blant annet hvordan det vestlige blikket på Afrika ofte fokuserer kun på ressurser og kolonialisme (Ogada) og problemet med at analyser gjøres ut fra et vestlig vitenskapsbegrep. Tråden fra Nakabuyes innlegg ble også tatt opp til konsensus om at museenes bærekraft er avhengig av at man er bevisst at de unge er fremtiden. 

Tirsdag kveld var det Museumsnatt, og mye å oppleve. Jødisk museum i Praha har flere arenaer. Det ble et svært sterkt møte med først Pinkas Synagoge, deretter den litt nyere Maisel Synagoge. I tillegg til formidling av den brutale jødiske historien viste de i sistnevnte en fengslende film av Antonín Langweils papirmodell av Praha laget i årene 1826-1838. Modellen ble aldri fullført, men er likevel en viktig dokumentasjon av by-historien, og besto av over 2000 detaljerte hus fra Gamlebyen. Samlingen befinner seg i dag på Bymuseet, men originalhusene fra kjernen av det jødiske strøket er utstilt i Maisel Synagoge. 

 Onsdag 24. august deltok jeg på først på Ekstraordinær Generalforsamling og så på ordinær Generalforsamling. På den Ekstraordinære Generalforsamlingen ble det vedtatt en ny internasjonal museumsdefinisjon. Med en turbulent diskusjon om samme tema i Kyoto 2019 som bakteppe, var det denne gangen gjort et svært godt forarbeide der åpenbart alle parter var blitt hørt. Prosessen fremsto som både transparent og demokratisk, og det var svært god stemning i den store kongress-salen da vedtaket gikk i gjennom. 

Torsdag var det for Off site meetings i komiteene, og jeg deltok på møtet til CAMOC-komiteen, som fant sted på Prague City Museum i det nydelige området Ctenice Chateu. Etter en innledning fra museets direktør Zuzana Strnadová fikk vi innlegg relatert til temaet Urban bærekraft fra flere ulike bymuseer fra hele verden. 

Spesielt interessant fant jeg et ganske lite, men kvalitativt interessant formidlingsprosjekt presentert av Joana Sousa Monteiro, direktør ved bymuseet i Lisboa. Monteiro er prosjektleder for «Spot the place», som har til hensikt å bidra til å redusere demens-pasienters isolasjon ved å anvende kunst terapeutisk. I prosjektet deltar demente i par med enten pårørende eller helsepersonell sammen med prosjektleder og en student. Det er viktig for museet at deltakelse og deling av minner skal føles trygt, og en viktig samarbeidspartner for å sikre kompetanse på feltet er Alzheimer-foreningen. Det konkrete innholdet i prosjektet er at deltakerne besøker museumsutstillingene, besøker samlingene og fokuserer på storytelling og re-samling av minner ved hjelp av blant annet bilder. De fleste deltakerne er fra eller har bodd lenge i Lisboa, og bilder fra byen er et godt virkemiddel i så måte. I prosjektet er også mat og matlaging brukt som minne-trigger. Deltakerne viser stadig mer deltakelse og kommer i bedre kontakt med egen kropp gjennom prosessen. Gjennom kommunikasjon, kreativitet og velvære oppnår de demente et bedre selvbilde. En viktig tilleggsverdi er også at de pårørende ser på den demente med nye øyne etter at prosjektet er gjennomført. 

Komiteen CAMOC var en svært inkluderende arena, som vi kommer til å melde oss aktivt inn i. Ellers er selvsagt kongressen enormt stor, og har et omfattende apparat å håndtere. Den tidlige påmeldingsfristen gjorde at vi mistet litt oversikten over hva vi faktisk hadde meldt oss på, dette var et problem mange opplevde. I tillegg var for eksempel Museumsnatten fulltegnet fort, men når det kom til stykket var arrangementene ganske rolige, igjen var det mange som hadde glemt hva de hadde meldt seg på. Men konferanse-appen var fantastisk, så også at vi fikk kollektiv transport på kjøpet. Og vertene på konferansesenteret var svært serviceinnstilt når det gjaldt både program og offentlig transport. De nederlandske delegatene hadde mottakelse hos ambassaden sin, det tror jeg også hadde vært nyttig for oss nordmenn for å kunne pleie nettverk nasjonalt. Men alt i alt var konferansen en flott og inspirerende opplevelse. 

Tusen takk til Norsk ICOM for reisestøtte!