ICOM-CC er med sine over 5000 medlemmer den største av komiteene i ICOM. ICOM-CC’s Triennaler har historisk samlet mellom 550-1300 deltagere fra alle verdensdeler, for å dele ny forskning og både bygge eller styrke sine internasjonale nettverk. Norske museer og forskningsinstitusjoner har sammen arbeidet for å arrangere konferansen som avholdes 14-18. september 2026. Vi bruker anledningen til å løfte frem de mange store satsningene som har vært de siste årene innen kunst- og kulturminnefeltet både i Oslo, hvor konferansen skal holdes, men også nasjonalt. I helgene før og etter konferansen vil deltagerne ha mulighet til å delta på 22 faglige ekskursjoner fra Kristiansand i sør til Alta i nord. Vi håper og planlegger for 1000 deltagere fra alle verdensdeler.
Konferansen ønsker å sette fokus på hvorfor og for hvem vi bevarer kulturarven vår – samt hvordan. Den nasjonale organisasjonskomiteen, som koordineres av Nasjonalmuseet, samarbeider tett med styret i ICOM-CC. Det er de 21 arbeidsgruppene i ICOM-CC som er ansvarlige for å gjennomføre fagfellevurdering av det faglige programmet, og det produseres et open access preprint volume, som deles kort tid etter konferansen. Den nasjonale organisasjonskomiteen har i samarbeid med styret jobbet frem et halvdagsprogram med keynotes og en panelsamtale hvor inviterte konservatorer og museumslederes fokus på bruk av urfolksperspektiver og samhandling med lokalbefolkningen står i sentrum.
Komiteene spiller en avgjørende rolle i å støtte ICOMs styring og fremme profesjonelle standarder innenfor det globale museumsmiljøet. Medlemmer av komiteen har en unik mulighet til å bidra med sin ekspertise, samarbeide med kollegaer og bidra med å forme ICOMs retningslinjer og arbeid.
Alle individuelle ICOM-medlemmer kan søke om å bli komitémedlem. Søknadsfrist er 1. mars 2026.
Norsk ICOM inviterer til høyring om den norske omsetjinga av museumsdefinisjonen vedteken av International Council of Museums (ICOM) i 2022. Høyringssvara vil danne grunnlag for forslag til revidert norsk omsetjing av museumsdefinisjonen vedteken av International Council of Museums (ICOM) i 2022. Forslaget vil bli lagt fram for handsaming på Årsmøtet i Norsk ICOM i april.
Bakgrunn og formål
Museumsdefinisjonen er eit sentralt normativt og fagleg grunnlag for museum, både nasjonalt og internasjonalt. Den norske omsetjinga må vere presis, fagleg forankra og språkleg tydeleg, samstundes som ho reflekterer intensjonane i originalteksten. Det er særleg tydinga av ordet «heritage» som er omsett med «kulturarv» som er problematisk. «Kulturarv» femnar ikkje «naturarv» slik som «heritage» som dekkar begge.
Høyringsspørsmål
Vi ber særleg om innspel til følgjande punkt:
1. Er den norske omsetjinga fagleg presis i høve til originalteksten med omsyn til kultur- og naturarv?
Eventuelle alternative forslag til formuleringar.
Frist og innsending
Høyringsinnspel blir sende skriftleg per e-post.
Frist for innsending: 1. mars 2026
Kontaktperson: Sigrid Stenerud Steien
E-post: sekr@icom-norway.org
Museumsdefinisjonen – språkversjonar
Norsk versjon
Et museum er en permanent, ikke-profittbasert institusjon i samfunnets tjeneste, som forsker på, samler inn, bevarer, fortolker og stiller ut materiell og immateriell kulturarv. Museer er åpne for publikum, tilgjengelige og inkluderende, og fremmer mangfold og bærekraft. De opererer og kommuniserer etisk, profesjonelt og med deltakelse fra lokalsamfunnene, og tilbyr varierte opplevelser for utdanning, glede, refleksjon og kunnskapsdeling.
Svensk version
Ett museum är en permanent, icke-vinstdrivande institution i samhällets tjänst som forskar om, samlar in, bevarar, tolkar och ställer ut materiellt och immateriellt kulturarv. Museer är öppna för allmänheten, tillgängliga och inkluderande, och främjar mångfald och hållbarhet. De verkar och kommunicerar etiskt, professionellt och med delaktighet från samhällena, och erbjuder varierade upplevelser för utbildning, nöje, eftertanke och kunskapsdelning.
Ny svensk versjon vedtatt av styret i ICOM Sverige 2025:
Ett museum är en permanent institution utan vinstintresse som bidrar till samhället, som forskar, samlar in, bevarar, uttolkar och ställer ut materiellt och immateriellt natur- och kulturarv. Museer är öppna för allmänheten, tillgängliga och inkluderande och främjar mångfald och hållbarhet. De verkar och kommunicerar etiskt, professionellt och med bred delaktighet, samt erbjuder allsidiga upplevelser för utbildning, nöje, reflektion och delning av kunskap
Version française (original)
Un musée est une institution permanente, à but non lucratif, au service de la société, qui mène des recherches, collecte, conserve, interprète et expose le patrimoine matériel et immatériel. Les musées sont ouverts au public, accessibles et inclusifs, et favorisent la diversité et la durabilité. Ils fonctionnent et communiquent de manière éthique et professionnelle, avec la participation des communautés, et offrent des expériences variées à des fins d’éducation, de plaisir, de réflexion et de partage des connaissances.
Atle Ove Martinussen, styreleder ICOM Norge
Dubai (12.–14. november 2025)
Den 27. generalkonferansen til ICOM (International Council of Museums) blei arrangert i Dubai 12.–14. november 2025. Hovudtemaet var “The Future of Museums in Rapidly Changing Communities”, med tre faglege pilarar: Preserve, Adapt og Catalyse. Konferansen samla museumstilsette, forskarar, kulturarbeidarar og internasjonale fagmiljø frå heile verda. Heile 4 500 delegatar var tilstades på generalforsamlinga.
Her kjem eit samandrag frå ICOM Norge si deltaking på den 27. generalkonferansen til International Council of Museums (ICOM) i Dubai — eit inspirerande og tankevekkande opphald. Eg har også inkludert litt frå vår nordiske samling på “Nordic Mingle” i The Irish Village Dubai.
Om konferansen
Konferansen vart halden på Dubai World Trade Centre i perioden 12.–14. november 2025, med tillegg av internasjonale komité- og nettverksdager 15.-17. november. ICOM 2025+2ICOM 2025+2 Tema for konferansen var “The Future of Museums in Rapidly Changing Communities” (Musea si framtid i raskt endrande samfunn). ICOM 2025+2ICOM 2025+2
Tre hovuddagar for vitskaplege program hadde følgjande overskrifter:
Dag 1 (12. november): Preserve – korleis museum tar vare på historiar, autentisitet og samfunnsendringar. ICOM 2025+1
Dag 2 (13. november): Adapt – korleis museum tilpasser seg endra samfunnsverdiar, demografi og publikum. ICOM 2025+1
Dag 3 (14. november): Catalyse – korleis museum kan katalysera mogelegheitar og håndtera sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringar. International Council of Museums+1
Høgdepunkt frå sesjonane
Her er nokre utvalgte moment som var særleg interessante for vår praksis og prosjektsamarbeid:
Dag 1 / Preserve: Fokus på kva for historiar og kulturuttrykk musea prioriterer – særlig relevant for vårt arbeid med kulturarv, lokalhistorie og handverkstradisjonar. Papers om immateriell kulturarv og migrasjon var fremtredande.
Dag 2 / Adapt: Mange døme på museum som reposisjonerar seg i møte med generasjonsskifte og digitalisering — spesielt ungdommen si deltakiing og publikumsarbeid fekk mykje merksemd.
Dag 3 / Catalyse: Diskusjonar om korleis museum kan bidra til samfunnsutvikling, berekraft og teknologisk innovasjon; utfordringa var å bevara «autentisitet» samstundes som man omfamna nye formidlingsmåtar.
Ein sesjon om etikk og teknologi — til dømes korleis bruk av AI, sosiale media og digitale verktøy utfordrar musea si rolle som samfunnsinstitusjon. ICOM ICME
Mange workshops og masterklassar: Bruk av nye metodar for engasjement og deltaking – nyttig å sjå korleis andre gjer dette.
Nettverk og nordisk samling: “Nordic Mingle” Eit etterlengta innslag var nettverksmøtet mellom de nordiske landa (Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island) og Baltikum – samla under eit uformelt «Nordic Mingle», på The Irish Village Dubai i Dubai. Baltikum er no innlemma i den regionale alliansen ICOM Nord.
Her fekk vi høve til å:
Utveksla erfaringar på tvers av land om prosjektarbeid, finansiering, kulturarv og musealt samarbeid.
Diskutere felles utfordringar – f.eks. små museum med begrensa ressursar, digitalisering, ungdomsengasjement – og korleis vi kan styrke samarbeid nordisk/baltisk framover.
I tillegg hyggeleg samvær med god mat og drikke. Fin anledning til å bli kjent med dei baltiske medlemmene i den regionale alliansen. Det kan bli spennande samarbeid vidare i den regionale alliansen.
Open Nordic Session
Eit viktig nordisk bidrag til konferansen var Open Nordic Session, der fagfolk frå dei nordiske landa presenterte pågåande arbeid og utfordringar i musea våre. Underteikna heldt der ein keynote: “In museums we trust?” – Tillit som museal infrastruktur
Det var ein invitasjon til nordiske kollega om å vera med å laga eit nordisk event i 2027 om tillit – «In museums we trust?»
I foredraget tok eg opp korleis tillit er sjølve bærebjelken i musea sitt samfunnsoppdrag:
Tillit til kunnskapen: Musea forvaltar både fagleg autoritet og kollektiv hukommelse. Eit museum utan tillit er berre ein bygning med gjenstandar.
Tillit til prosessane: Innsamling, formidling og forsking krev metodeintegritet og openheit. Transparens og etiske standardar styrkar tilliten.
Tillit i eit fragmentert samfunn: Politisering av kulturarv, sosiale media og kommersielt press trugar musea si stilling som formidlingsarena. Prinsippet om armlengds avstand er viktig.
Avsluttande utfordring: “Kva må til for at musea skal oppretthalda den gode tilliten vi har i dag?
Nordic Mingle – The Irish Village Dubai Eit sosialt og fagleg høgdepunkt var den nordiske og baltiske samlinga “Nordic Mingle”, arrangert på The Irish Village Dubai.
Her deltok museumskollegaar frå Noreg, Sverige, Danmark, Finland, Island, Estland, Latvia og Litauen.
Møtet gav eit uformelt, men svært fruktbart rom for å:
diskutere nordisk samarbeidskultur og felles utfordringar
utveksle erfaringar om immateriell kulturarv, beredskap, etikk og digitalisering
byggje konkrete broar mot felles prosjekt og framtidige søknader
Fleire ville også vidareføre diskusjonen frå foredraget mitt om tillit. Det var stor vilje til å vera med å arrangere eit nordisk event i Oslo i 2027 «In museums we trust?
Oppsummering– kva tar vi med oss heim?
Betydninga av tillit som både fagleg og etisk fundament for museumsarbeid.
Nye nordiske og baltiske nettverk – gode utsikter til felles prosjekt.
Behov for å synleggjere musea si rolle som katalysator i lokalsamfunn.
Opning ved avtroppande president i ICOM, Emma Nardi4500 delegater deltok på Generalkonferansen i DubaiStyreleiar Atle Ove Martinussen og sekretær Maja Musum i ICOM Norge på plassDen regionale alliansen ICOM Nord styrka med dei baltiske landaDubaiDubai hamn
For et år siden var jeg ganske bestemt på at det eneste rette for den norske fløyen av International Council of Museums, ICOM Norge, var å boikotte ICOMs generalkonferanse. Denne uken har jeg blitt museumsfaglig inspirert (og imponert) av Hennes Høyhet Sheikha Latifa bint Mohammed bin Rashid Al Maktoum. Og jeg har bekymret meg over norske (og europeiske) museers fremtid.
Noe har med andre ord skjedd. Kanskje det er slik propaganda virker?
Med fare for å bli oppfattet som museenes Glenn Diesen vil jeg dele mine grublerier med resten av ICOM Norges medlemmer (det vil i praksis si ansatte ved alle norske museer), siden mange fremdeles mener – slik jeg gjorde for et år siden – at vi ikke burde deltatt.
INSPIRERENDE: Overraskende nok for henne selv ble Musum bade faglig inspirer og imponert av Hennes Høyhet Sheikha Latifa bint Mohammed bin Rashid Al Maktoum.
Det ICOMske problem
For å begynne med det enkleste: kritikken. Dubai er et diktatur, og i ICOM Norges uttalelse fra august i år la vi særlig vekt på følgende problematiske forhold: De forente arabiske emirater (FAS) har en historikk med omfattende menneskerettsbrudd. Ytringsfriheten er begrenset, rettsstatlige prinsipper håndheves ikke, og migrantarbeidere utnyttes systematisk. Nå kan vi også legge våpenstøtte til folkemord i Sudan til på lista .
I tillegg forhindrer myndighetene internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner å granske menneskerettighetsbrudd i landet og jobber systematisk med å styrke landets omdømme internasjonalt gjennom nasjonale utviklingsplaner med å fremstå som et fremoverlent samfunn. Akkurat slik Dubai lyktes med i gjennomføringen av ICOM General Gonference(GC). Det ene statsoverhodet etter den andre kom opp på scenen, og kulturministre fra Egypt til Bahrain var på plass. Sheihka Latifas Instagram avslører at konferansen ble benyttet til aktiv møtevirksomhet, og jeg kniste i skjegget over den hjemlige debatten om at museer ikke er politiske aktører. In our dreams.
Vel så viktig, nå som GC 25 er historie, er kritikken av ICOM. Det er bekymringsverdig at ICOM GC nå har blitt så stort at det knapt finnes land som har penger og plasser til å arrangere konferansen. Ordet på gata var at det kulturelt mer interessante Abu Dhabi var den foretrukne vertsstaten, men siden Abu Dhabi var «for liten», måtte den flyttes til Dubai. ICOM GC har ennå ikke blitt arrangert på det afrikanske kontinentet, og da jeg snakket med våre ICOM-kollegaer fra Namibia, var deres vurdering at det var økonomisk umulig slik konferansene er nå. Det nylig etablerte ICOM Africa kan kanskje, i samarbeid, få det til.
Det burde være et mål for ICOMs nye styre å søke mot nedskalering og edruelighet for fremtidens GC. Selv om det å samle tusenvis av mennesker fra hele verden krever sin logistikk, er det ikke utenkelig at det er mulig å gjøre det betraktelig mer nøkternt enn hva som er tilfellet nå.
STORSLÅTT: Det må være mulig å gjennomføre ICOMs generalforsamling på en smule mer nøkternt vis enn hva som nå er tilfelle.
Nordisk eksepsjonalisme og ondskapens akse
ICOM Norge landet, etter en lang runde, på å ikke boikotte. Jeg reiste likevel ned med mitt norske syn på Dubai i bagasjen: Stedet der lettkledde influensere kan posere i et patriarkalsk regime. Der verdighet og arabisk gjestfrihet er idealer i en stat som er kjent for tortur og folkemord. Der det hersker en besynderlig blanding av hyperkapitalisme, diktatur og religiøs konservatisme.
Gjennom konferansen klarte Dubai på elegant vis å få disse motsetningene til å fremstå helt naturlig, som en forlengelse av deres kulturhistorie som et mangfoldig møtepunkt for handel mellom alle folk og verdenshjørner. Dollar og dirham diskriminerer ikke, og alle minoriteter og religioner er velkommen i et neoliberalt mangfoldsnarrativ, slik ledende politiske stemmer solgte det inn. Alle nasjoner har sine narrativer, men det vanskelige i Dubai var at det ikke var noe rom for å utfordre disse narrativene. Jeg turte hverken spørre, grave eller konfrontere. Det har jeg fortsatt et behov for, og jeg håper vi kan forfølge disse spørsmålene med ICOM nå i etterkant.
NORGE PÅ PLASS: Styreleder i Norsk ICOM Atle Ove Martinussen og styremedlem Maja Musum deltok på generalkonferansen i 2025. Mange andre i Norge holdt seg hjemme.
Jeg vil ikke bagatellisere kritikken av FAE, men syns likevel det er interessant at spørsmålet om boikott, så vidt jeg har klart å finne ut av, kun har vært drøftet i ICOM Norden. (80 % av ICOMs medlemmer stemte for å ha generalforsamlingen i 2025 i Dubai).
Hva handler denne forskjellen om, dersom vi ikke legger til grunn at folk utenfor Skandinavia er mer vennligstilt til diktatur og tortur? Jeg tror en forklaring er at hva og hvem vi oppfatter som the bad guys, påvirkes av vår verdensanskuelse.
Da jeg kom hjem, var nyhetene preget av Mohammed Bin Salmans besøk hos Trump. Aftenposten trykket karikaturer av den saudiarabiske kronprinsen i bloddryppende thobe med overskriften «har vasket av seg blodstanken med dollar».
Samtidig fortalte NRK at «USA og Europas bistandskutt kan koste over 22 millioner liv de neste årene». Vi selger olje og produserer så mye våpen at Raufoss har blitt reneste Klondyke her hjemme. Legg til NATO, Fosen, Libya og noen hundre år med kolonitid, og det er kanskje ikke så vanskelig å forstå at selv om Dubai ikke nødvendigvis fremstår som noe idealsamfunn, er det – sett fra en ikke-europeisk plass i verden – kanskje ikke så mye verre enn de fleste andre av oss, når alt kommer til alt.
DEILIG I DUBAI? I den nordiske museumsverdenen har mange ment at man bør boikotte ICOMs generalkonferanse I Dubai. I andre land har man vært mer opptatt av at det er på tide at konferansen arrangeres utenfor Vesten. At omgivelsene er vakre og behagelige, kan sikkert mange enes om.
You don’t own the road
Hvordan det står til med armlengdes avstand i Dubai, er ikke godt å si. Jeg vil anta den ikke finnes, men så er det heller ikke helt greit å forstå dynamikk mellom fagfolk og politisk ledelse i et land med betydelig sensur.
Det jeg derimot ble overrasket over, var programmet. Siden vi i Vesten er vant til å se på vår del av verden som fri og progressiv, ventet jeg nok et tannløst og sensurert innhold. Og så var det egentlig motsatt. Jeg ble møtt av et fabelaktig progressivt program med feministiske, antirasistiske, ambisiøse og nytenkende museumskolleger. Det var panel med titler som «Defying Conventions» som utforsket museumsarbeid utenfor tradisjonelle modeller og nedarvede strukturer, med perspektiver fra Zambia og Uzbekistan. Det var innlegg om makt, maktomfordeling og kulturens politiske kraft i representasjon og kunnskapsutvikling med innlegg fra kunstnerkollektivet Ruangrupa i Jakarta.
Det var med andre ord et hovedprogram som i vår norske museumskontekst fort ville bli stemplet som både radikalt, aktivistisk og woke. For en gangs skyld var kvinner i flertall og vestlige bidragsytere i sterkt mindretall. Programmet var tungt dekolonialistisk og satte en dolk i ICOMs (og museenes) eurosentriske praksiser og profesjonsforståelser. Ved de fleste programposter ble det gjentatt fra scenen: For første gang arrangeres ICOM i et arabisk land, i Sør-Asia og Afrika. Det var nok dette som var det viktigste for de 80 % av våre medlemmer som stemte frem Dubai.
Kvaliteten, klokskapen, originaliteten i museumsforståelsen og viljen til å gjøre museer, kunst og kultur til en pulserende, viktig kraft var så sterk at jeg ble bekymret for Vestens fremtid. For skal jeg være ærlig, synes jeg museumsdebatten både i Norge og i resten av Europa ofte er stiv, tung, proteksjonistisk og sendrektig. Endring går med museskritt, nytenkning og fantasi har trange kår.
At tyngdepunktet for museale premissleverandører flyttes fra nord og vest mot sør og øst, er i for seg bare bra og på tide. FAS-minister Noura bint Mohammed al Kaabi sa: «Vi er alle reisende som kjører langs en veg. Dere eier ikke veien, men dere kjører på den sammen med oss. Vi eier hverken museumsforståelsen eller etikkforståelsen, men vi deler den.» Selv om Emiratene etter sigende gjør seg progressive for tilreisende, må jeg likevel si at dette traff meg. Det hørtes ikke ut som propaganda. Det føltes både viktig og riktig.
Den symbolske betydningen av at ICOM GC ble arrangert i denne regionen, er en viktig milepæl for en ny, ikke-eurosentrisk faglig utvikling av ICOMs arbeid. Kulturministeren i Saudi-Arabia beskrev museumsansatte som bidragsytere, ikke voktere (countributors, not custodians), og museer som steder der kunnskapen skal flyte gjennom. Steder lokalsamfunnet forventer noe fra, og der vi forholder oss kritisk til de narrativene vi har arvet – og der vi former dem på nytt. Det er på høy tid. «Vi» (som museumsfolk fra Vesten) har store kunnskapsrom foran oss. Ved å gå inn i dem kan vi lære og avlære hva museer kan være.
NYE INNTRYKK: Visste du at Dubai har et politimuseum, kanskje?
There is another canon here
Så er ICOM GC, i Dubai som ellers, fylt med konflikter og uenigheter. Hvor går grensen? Skal vi utestenge Russland? Trenger ICOMs rådgivende funksjon tydeligere sanksjonsmuligheter når regelverket brytes? Skal vi romme mest mulig eller stå hardere på prinsippene? Etikk er grisete greier. Heller enn å tenke på etikk som arbeid mot en «endestasjon» er etikk i museene et dynamisk arbeid der vi kontinuerlig bør vi tilrettelegge for flere kontekstspesifikke samtaler om hvor grensen til enhver tid går, slik at etikken holdes levende og relevant for oss som museumsfelt.
Flere har spurt oss om ICOMs etiske regelverk er forenlig med Dubais museumsdrift. Jeg tenker det ikke er det, slik jeg leser regelverket, og slik jeg leser Emiratenes svært inngripende styresett. Men jeg er likevel glad jeg dro. Jeg kan ikke skjønne annet enn at man må forsøke å forstå en kultur eller et sted ut fra deres egne premisser, og ut fra en tanke om at folk flest handler rasjonelt. Og jeg tror at i et globalt og komplekst system som ICOM er dette en forutsetning for å få til noe som helst. Samtidig er det vanskelig å vite når nok er nok og boikott må til. Jeg har full forståelse for dem som har landet på en annen konklusjon enn meg.
Det som sitter sterkest igjen i meg fra hele turen, er innlegget til professor Sumayya Vally, en muslimsk sørafrikansk arkitekt og grunnleggeren av nettstedet Counterspace. Hun avsluttet med et brev hun hadde skrevet til sitt yngre selv. Det passer som en avslutning også på dette brevet:
Dear (younger) Sumayya, (…)
There is another canon here.
Look at things deeply.
Feel them, absorb them.
You will soon develop a mistrust for the historical record. Listen to that. (…)
Learn how to dissect the index of an archive.
And how to make your own indexes for archives. (…)
There is an infinite number of untold stories, unheard voices, unrealized dreams, undreamt worlds.
Poetry is a necessity.
And dreaming is everything.
Reisebrevet er også publisert i Museum nr. 4- 25 og tidsskriftetmuseum.no
Dr. Denise Hagströmer, seniorkurator, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, styremedlem i ICOM-DESIGN 2023–2025 og 2026–2028.
ICOMs 27. generalkonferanse fant sted i Dubais monumentale World Trade Center fra 11. til 17. november. Dette var første gang generalkonferansen ble avholdt i Midtøsten. Årets hovedtema var «The Future of Museums in Rapidly Changing Communities», med undertemaene: immateriell kulturarv, teknologi og ungdom. Konferansen bød på et imponerende spekter av keynote-foredrag og rundebordssamtaler med ledende internasjonale fagpersoner. Blant disse var foredraget av Lisa Sasaki, Deputy Under Secretary for Special Relations ved Smithsonian Institution (USA), med tittelen «Moments of Consequence: Reflections on Centering Visitors & Maintaining Public Trust». Et annet sentralt bidrag var Dr. Sally Yerkovichs presentasjon om «The Revision of the Code of Ethics for Museums».
I kontrast til plenumssesjonene tilbød de internasjonale komitédagene foredragsserier med kortere innlegg og dypdykk i mer fagspesifikke temaer. Disse seriene var resultat av samarbeid mellom ulike internasjonale komiteer. Som styremedlem i ICOM DESIGN bidro jeg til å samorganisere foredragsserier i samarbeid med ICOM GLASS, ICOM COSTUME og ICOM DEMHIST. Seriene var basert på åpne Call for Papers, og jeg fungerte som moderator for to av seriene.
I denne rapporten vil jeg rette et særlig blikk på ett av foredragene i foredragsserien arrangert i samarbeid med DEMHIST, med temaet «Adornment and Identity in Spatial Design and Objects». Et av innleggene i denne serien bar tittelen «Mellom ruin og renovering: Museo Sant’Orsola som utstillingsrom» og ble holdt av forskeren Brianna Brinkley, som arbeider ved museet med støtte fra et nederlandsk Cultuurfonds Research Residency (bilde 1).
Museo Sant’Orsola, som ligger i San Lorenzo-området i Firenze, er et tidligere renessansekloster (og av enkelte antatt å være Mona Lisas hvilested (bilde 2). Museet omfatter 17 000 kvadratmeter og ble etablert i 2022. Bygningen har i lang tid stått forlatt og er fratatt sin opprinnelige interiørdekor og utsmykning. I sitt innsiktsfulle foredrag presenterte Brinkley dette pågående museumsprosjektet som en overbevisende case study i hvordan arkitektonisk fravær kan fungere som en kuratorisk ressurs.
Museo Sant’Orsola er i ferd med å transformeres til et museum for samtidskunst. Parallelt med renoveringsarbeidet har det blitt arrangert en serie utstillinger, omtalt som «A Museum in the Making». Dette skjer i en fase der rommet, med Brinkleys ord, «fortsatt er rått, ustabilt og uløst». Brinkley forklarte videre: «I stedet for å maskere skader eller vente på restaurering, inviterer disse utstillingene kunstnere til å arbeide med det som er igjen: eksponert murstein, sammenraste tak, sotflekkede vegger og falmede freskokonturer» (bilde 3). Hun fremhevet at bygningens tomhet blir uttrykksfull nettopp fordi tradisjonell dekor og originale kunstverk mangler. «Dekor eller utsmykning», understreket Brinkley, «finnes her ikke i forgylte rammer eller polstring, men i samtidige kunstneriske intervensjoner. Museets mangel på en ‘ferdig’ eller hjemlig overflate åpner for nye former for romlig historiefortelling.»
Den offisielle åpningen av museet er planlagt mot slutten av 2026, mens hele komplekset skal stå fullt restaurert og åpnet i 2027. Museo Sant’Orsola vil romme en rekke funksjoner, blant annet høyere kunstutdanning, atelierer, håndverksverksteder, bibliotek, boliger for studenter og kunstnere, restaurant og hage.
Museets direktør og sjefskurator, Morgane Lucquet-Laforgue, understreker prosjektets særegne potensial: «Å skape et museum i et sted som ikke lenger har en samling, er noe helt spesielt. Vanligvis oppstår et nytt museum rundt en samling. Her er det nye Sant’Orsola-museet født rundt et sted – et sted som har levd mange liv og er tett knyttet til Firenzes historie. Samtidig åpner vi en ny institusjon i det 21. århundre, noe som handler om å forankre oss i vår egen tid og tilby publikum møte med nye, mer samtidige ‘språk’.»
Museo Sant’Orsolas tilnærming utfordrer etablerte forestillinger om museumsutstillinger og samlingspresentasjoner gjennom en innovativ modell. Ifølge Brinkley er dette en modell der identitet, hukommelse og estetisk erfaring oppstår fra det som mangler, er ødelagt eller ufullstendig. Foredraget synliggjorde hvordan et museum ikke nødvendigvis trenger verken en tradisjonell samling eller et ferdig restaurert interiør for å kunne produsere meningsfulle utstillinger. Her brukes arkitekturen ikke som bakteppe, men som medaktør – en aktiv overflate formet av århundrer med omsorg, forsømmelse og gjenbruk.
Sant’Orsola kan betraktes som en forløper for utstillingsproduksjon midt i en renoveringsprosess, hevder Brinkley. Museet er mer enn et sted under bygging; det fungerer som en modell for å gjenoppfinne både materiell og immateriell kulturarv. Foredraget minnet oss om at «fravær ikke er tap, men en generativ kuratorisk og kunstnerisk tilstand – en tilstand som tillater kulturarv, minne og kreativitet å sameksistere i prosess».
I sin uferdige form fremstår Museo Sant’Orsola som et sted for prosess, eksperimentering og lagdelte tolkninger. Brinkley viste også hvordan museer kan forholde seg til dekor og utsmykning ikke primært som noe som skal restaureres, men som noe som kan gjenoppdages – særlig i rom der utsmykningen for lengst er fjernet, men hvor sporene fortsatt er til stede.
Avslutningsvis, og i lys av konferansens overordnede tema, bidro foredraget om Museo Sant’Orsola i Firenze med en berikende forståelse og en ny dimensjon til temaet utsmykning/dekor (adornment). Samtidig belyste det museets historiske narrativ og identitet på en måte som tydelig resonnerte med ICOM-generalkonferansens aktuelle og høyst relevante problemstillinger.
10. og 11. desember inviterer ICOM Latvia til et todelt oppfølgingsseminar etter generalkonferansen i Dubai. Programmet inkluderer aktuelle debatter og oppdateringer fra generalkonferansen, og gir muligheten til å diskutere sentrale saker som opptar det globale ICOM fellesskapet.
Seminaret finner sted på Zoom. Delta her Meeting ID: 860 1031 4258
Passcode: 195101
Program
Del 1: 10.desember kl.15:00–16:00
This session will focus on two important areas of ICOM’s current work:
ICOM for Peace initiative – presentation by Kaja Širok, ICOM Slovenia, member of the ICOM Executive Board (2022–2025) and (2025–2028);
ICOM initiatives on Illicit trafficking of cultural property – presentation by Sophie Delepierre, Head of Protection Heritage and Capacity building Department, ICOM Secretariat
Each presentation will be followed by a short Q&A.
Del 2: 11.desember kl.12:00–13:00
The second session brings together key voices from ICOM’s leadership and professional community:
“Global Engagement Opportunities for Latvian Museums” by Antonio Rodríguez, newly elected President of ICOM;
Development of the new ICOM Code of Ethics presentation by Bruno Brulon Soares, ICOM Brazil, ICOM Ethics Committee member (2023–2026)
Gjennom en langvarig prosess har ICOM Norge jobbet med søknad, så kandidatur, for å arrangere den internasjonale generalforsamlingen for ICOM. Generalforsamlingen arrangeres hvert tredje år av en av de nasjonale komiteene i ICOM. ICOM Norge samarbeidet tett med bl.a. Norges Museumsforbund, Visit Oslo, museene i Osloregionen og Samisk museumslag og kom sammen med ICOM Nederland helt til finalen i konkurransen om å arrangere ICOMs neste generalforsamling i 2028. Dette er en betydelig anerkjennelse av den norske museumssektorens profesjonalitet, engasjement og internasjonale standing.
Etter grundige vurderinger måtte vi i styret likevel trekke søknaden, da nødvendig støttebrev fra Kultur- og likestillingsdepartementet ikke lot seg innhente innen fristen. ICOM Norge registrerer med skuffelse den manglende politiske viljen til å sikre gjennomføringen av en viktig internasjonal faglig konferanse, og nødvendig tilpasning til globale standarder for å sikre dette løftet for det norske museumslandskapet.
Vi retter en stor takk til alle samarbeidspartnere, institusjoner og fagpersoner som bidro i prosessen, og ser frem til å fortsette det internasjonale samarbeidet for å styrke museenes rolle globalt og nasjonalt.
Tema for årets generalkonferanse er The Future of Museums in Rapidly Changing Communities: A whirlwind of global events has reshaped our understanding of the world and our place in it, thrusting us into an era of constant transformation. In this ever-evolving landscape, we are all striving to adapt, innovate, and stay ahead. Museums are on this journey too, though due to their broad variety, their pace may vary. As we navigate through these changes, museums are also reimagining their roles and forging new connections. This is the journey ICOM Dubai 2025 invites us on; envisioning the future of museums and communities together. Les mer om temaet her.
ICOM Ordanary General Assembly meeting finner sted fredag 14.november kl.12:00–14:00 norsk tid (kl.15:00–17:00 lokal tid, da Dubai ligger tre timer foran Oslo på vintertid.)
Selv om du ikke deltar fysisk på generalkonferansen i Dubai, kan du følge møtet direkte og bruke stemmeretten digitalt. Alle medlemmer som har betalt medlemskontingent for 2025 kan stemme. Registrer deg på AGORA allerede nå. Her vil du også finne sakspapirer og agenda for møtet.
Brukernavn og passord for å komme inn på møtet er det samme som du bruker for å komme inn på ICOMs Member space. Ta kontakt med support@icom.museum dersom det oppstår problemer ved innlogging.
Hvert tredje år arranger ICOM generalkonferanse for det internasjonale ICOM-fellesskapet. Den forrige generalkonferansen ble avholdt i Praha i 2023, neste generalkonferanse skal avholdes i Dubai 11-17.november med tema «The Future of Museums in Rapidly Changing Communities».
Beslutningen om Dubai og De forente arabiske emirater (FAS) som vertsnasjon og arrangør av årets generalkonferanse har skapt debatt innad blant ICOM-medlemmer i Norge.
Det er særlig to forhold som har gjort Dubai som destinasjon utfordrende:
• FAS har en historikk med omfattende og problematiske menneskerettsbrudd knyttet særlig til: LHBTQ+-personer og kvinner diskrimineres både i lov og i praksis, ytringsfriheten er sterkt begrenset og rettsstatlige prinsipper håndheves ikke, migrantarbeidere utnyttes systematisk og undertrykkelsen går ut over FAS landegrenser (Kilde: Amnesty International).
• Myndighetene i FAS forhindrer internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner i å granske menneskerettighetsbrudd i landet, og jobber systematisk med å styrke landets omdømme internasjonalt gjennom nasjonale utviklingsplaner med å fremstå som et fremoverlent samfunn. En del av dette arbeidet har fokusert på å gjøre FAS til vertskap for internasjonale konferanser, som store idrettsarrangement og klimatoppmøtet COP28.
Prosess:
Dette bakteppet har blant annet løftet spørsmålet om boikott, og om individuelle ICOM-land bør utebli fra årets generalkonferanse gjennom å ikke innvilge reisestøtte.
Styret i Norsk ICOM har jobbet med denne saken gjennom en lang prosess i media og i dialog blant våre medlemmer, og med våre samarbeidspartnere i ICOM Nord. Under årsmøtet i Bodø 2024 ble spørsmålet adressert, og styret la opp til et år med mulighet for innspill og undersøkelse før vi landet på vårt endelige standpunkt under årsmøtet året etter, i Kristiansund 2025.
Saken ble løftet i Museum der en rekke institusjoner og organisasjoner uttalte seg. ICOM Norge sitt hovedbudskap var at dette måtte diskuteres med medlemmene og at det var viktig å ta det opp på et nordisk nivå gjennom ICOM Nord med den begrunnelse at et nordisk nei ville ha større innvirkning enn enkelt land sitt nei.
Saka har vært drøfta flere ganger med ICOM sentralt, der vi (ICOM Nord) har bedt ICOM Paris svare på om våre medlemmer uansett kjønn eller legning er trygge i Dubai. Vi har også innhenta uttalelse fra UDIR om sikkerhet i Dubai. Vi har invitert medlemmene til å melde inn synspunkt, og det ble gjennomført et nordisk webinar (19.02.25) i regi av ICOM Nord for alle medlemmene i de nordiske komiteene kun med dette tema på agendaen. Der møtte også ICOM Paris for å svare på direkte spørsmål. Det var ingen stemning for å boikotte selv om alle komitéene var usikre på om de ville anbefale medlemmene å reise.
Konklusjon:
ICOM Norge har bestemt at vi verken kan fraråde eller anbefale medlemmer å reise til Dubai, men vi går ikke inn for en nasjonal boikott. Avgjørelse om deltakelse må avgjøres og vurderes av den enkelte medlem og institusjon. Vi deler ut reisestøtte som vanlig. Fra styret vil kun arbeidsgruppa med søknad om GC ICOM Oslo 28 på 3 som vil reise til Dubai.
Bakgrunnen for denne beslutningen bygger på følgende vurdering:
• ICOMs demokrati: Uten å underkjenne myndighetens i FAS strategiske arbeid for å være vertskap for internasjonale konferanser ble beslutningen om Dubai som vertskap vedtatt av ICOMs Advisory Council i 2021.
• Internasjonale møteplasser for museer: ICOM og andre globale fellesskap møtes mer på tross av enn på grunn av våre nasjonale, politiske og kulturelle forskjeller. Slike fellesskap, som FN, har derfor en rekke innebygde og krevende spenninger. ICOM Norge mener at disse møteplassene er verdifulle, nå kanskje mer enn noen gang. En deltakelse i ICOMs felles møteplasser i ulike land over hele verden er ikke en annerkjennelse av ulike lands styresett.
• Etiske vurderinger er løpende vurderinger for de fleste internasjonale organisasjoner, også for ICOM. ICOM Norge ser med bekymring på den geografiske fordelingen av tidligere vertskapsland, som for det meste har blitt arrangert i vestlige land. Dette kan skape et inntrykk av at menneskerettigheter og prinsipper om ytringsfrihet og rettssikkerhet er vestlige verdier der vestlige ICOM-land er «uproblematiske» vertskapsland. Vi mener det har en egenverdi at kommende GC i større grad utfordrer et vestlig hegemoni og museumsforståelse. Hvor grensen for boikott går har vi stor forståelse for at våre medlemmer vurderer og konkluderer ulikt rundt.
Fra årsmøtet: Ekstra sak: ICOM generalkonferanse i Dubai.
Vi kan ikke anbefale eller fraråde medlemmene å reise til Dubai.
ICOM-Norge vil gi reisestøtte til de som reiser til Dubai.
